Problemfylt svangerskap for revmatikere

Johan Fredrik Skomsvoll har i sitt doktorgradsarbeid sett på hvordan revmatisk sykdom påvirker svangerskapet og det nyfødte barnets helse.

Første store registerstudie

Skomsvoll som er overlege ved St. Olavs Hospital og universitetslektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har analysert data om alle mødre i Norge og deres svangerskap som er registrert i Medisinsk fødselsregister for perioden 1967-95. Mødre som er registrert med revmatisk sykdom i fødselsregisteret, ble studert. Kontrollgruppen var mødre uten revmatisk sykdom. En slik nasjonal populasjonsbasert registerstudie som ser på effekten av revmatisk sykdom på svangerskap, fødsel og den nyfødtes helse, er ikke utført tidligere, ifølge omtalen av doktorgraden på NTNUs nettsider.

Oftere komplikasjoner

Undersøkelsen viser at revmatiske kvinner oftere enn kontrollgruppen opplever ulike problemer i forbindelse med svangerskap og fødsel. De må oftere ta keisersnitt, og risikoen for at barna kan dø det første året er litt høyere. I tillegg får kvinner med bindevevssykdommer oftere dødfødte barn og barn med lav fødselsvekt. Hos kvinner med revmatisk sykdom ble det også funnet et lavere gjennomsnittlig antall fødsler og noe lengre tidsintervall mellom svangerskap enn hos kvinner uten sykdom. Risikoen for at komplikasjoner gjentar seg i svangerskap nummer to er høyere hos kvinner med revmatisk sykdom enn hos de uten revmatisk sykdom.
- Under svangerskapet blir kvinner med leddgikt ofte bedre, mens kvinner med lupus som regel blir verre. Det første året etter fødselen vil imidlertid de fleste revmatiske sykdommer forverre seg. De nybakte mødrene trenger ekstra lang tid på å ta seg igjen, sier Skomsvoll til nettstedet forskning.no.

Fraråder ikke graviditet

Skumsvoll vil likevel ikke fraråde kvinner med revmatisme å bli gravide.
- Men resultatene viser hvor viktig rådgivning, planlegging og oppfølging er, sier Skumsvoll. Rådgiving er en av hovedoppgavene til Senter for mødre med revmatisk sykdom ved St. Olavs Hospital.

Arbeidet er utført ved Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital, og Institutt for nevromedisin og bevegelse, NTNU, i samarbeid med Medisinsk fødselsregister, Universitetet i Bergen og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.