Godt grunnlag for strukturdebatt i landsstyret

Innføring av et nytt regionsnivå mellom Legeforeningen lokalt og sentralt ble møtt av atskillig skepsis.

En hel dag var satt av til å drøfte organisasjonsutvalgets innstilling som nylig har vært på høring da sentralstyret og omkring 50 ledere fra yrkesforeningene, fylkesavdelingene og spesialforeningene møttes til den årlige lederkonferansen 9. og 10. april. Utvalgets innstilling skal drøftes på landsstyremøtet i Molde i mai.

Foto: Lise Berit Johannessen, informasjonsavdelingen

Ros til utvalget
Organisasjonsutvalget fikk ros for grundig arbeid og for å ha satt i gang en nødvendig debatt om foreningens organisering. De som hadde satt seg inn i utvalgets innstilling, skjønte at det lå lange og kompliserte prosesser bak de store endringsforslagene. Det ble kommentert som en svakhet at utvalget ikke har utredet hva endringsforslagene vil koste. Blant annet av den grunn mente mange at landsstyret i Molde neppe kan realitetsbehandle innstillingen.

De viktigste forslagene
Organisasjonsutvalget foreslår at:

  • Fylkesavdelingene erstattes av fem regionsavdelinger
  • De sju yrkesforeningene blir til fem ved at Norsk arbeidsmedisinsk forening og Offentlige legers landsforening slås sammen og Leger i Vitenskapelige stillinger legges ned.
  • Det opprettes et fagstyre under sentralstyret.
  • Det opprettes medisinske foreninger som erstatning for dagens spesialforeninger. Medlemskap i medisinske foreninger skal være frivillig.
  • Sekretariatet skal betjene alle ledd i organisasjonen også yrkesforeningene. En ny fagavdeling skal betjene fagstyret og de medisinske foreningene.

Lunken til regionsavdelinger
Lederkonferansens motstand mot å dele Legeforeningen inn i fem regionsavdelinger var merkbar på tvers av yrkesgrenser og geografi. Det ble uttrykt bekymring for at et nytt nivå mellom Legeforeningen lokalt og sentralt ville gjøre lokalplanet mer usynlig i Legeforeningen. Det var imidlertid enighet om at Legeforeningen må ha et ledd på regionsnivå, for eksempel regionsutvalg slik foreningen har i dag.

Flere la vekt på at skal man klare å rekruttere engasjerte tillitsvalgte er det nødvendig med et organisasjonsledd som er forutsigbart og nært og som medlemmene kan identifisere seg med.
- Vi bør heller diskutere hva som skal være det lokale nivået, eller jeg vil heller si –lokal organisering– for å holde nivåspørsmålet unna, sa Sigrun Solberg fra Hordaland legeforening. Utvalget legger ingen føringer på hvordan den lokale organiseringen skal utformes. Det er opp til medlemmene i området om de vil beholde fylkesavdelingene, gruppere etter foretakenes nedslagsfelt eller bruke andre grenser for lokale grupperinger.

Sverre Strand som har vært sekretær for utvalget, minnet om at uansett hvordan man organiserer det lokale nivået, er det nødvendig at det er utstyrt med forhandlingsfullmakter.

Kraft i pengene
Strand hadde merket seg at lederkonferansen gikk inn for organisering nedenfra og opp, ikke motsatt slik utvalget har foreslått: - Grunnen til at utvalget har foreslått et regionsnivå, er at pengene vil få større kraft ved en regional plassering, sa Strand. Han mente at en beslutning om den geografiske dimensjonen er viktig før alle andre biter i organiseringen kan falle på plass.

En desentralisert organisering vil forutsette at det avsettes ressurser til å betjene det lokale, eventuelt regionale leddet. Hvor vidt ressurser skal skaffes ved å redusere sekretariatet sentralt og bygge opp sekretariatstjeneste lokalt eller ved at det eksisterende sekretariatet skal levere tjenestene, er en debatt som knapt er påbegynt.

Fag på øverste hylle
- Legeforeningen er en faglig forening. Det er det viktigste for at vi skal holde på medlemmene, men også for at arbeidsgiver skal betale lønnen vår med glede, sa Lars Eikvar i Overlegeforeningen. - Utvikling av fag og fagforeningsaktiviteter må gå sammen og det skal ikke være noen motsetning mellom disse feltene.
Forslaget om å opprette et fagstyre under sentralstyret møtte skepsis, men det var bred enighet om at det må opprettes et fagråd som skal være rådgivende for sentralstyret.

Kjell Maartmann-Moe, leder av Alment praktiserende lægers forening, mente at det er helt nødvendig med obligatorisk medlemskap i en medisinsk forening (spesialforening) dersom satsingen på fag skal være forpliktende for Legeforeningen.

I dag er medlemskap i spesialforeningene frivillig, noe økonomien i foreningene preges av. Mange får derfor tilskudd fra farmasøytisk industri til virksomheten. Omfanget av slik sponsing er uoversiktlig og bør erklæres som uønsket, sa mange av dem som tok ordet.

Liv laga for LVS?
Forslaget om å nedlegge Leger i vitenskapelige stillinger fikk lunken mottakelse. Yrkesforeningens leder Helge Bjørnstad Pettersen mente at nedlegging vil føre til en flukt av medlemmer til Forskerforbundet. Nedlegging vil bety færre medlemskroner, men det ble også lagt vekt på betydningen av å beholde den akademiske spisskompetansen i en legeforening som skal favne bredt og dypt.

Kantinelegene
- Er vi en organisasjon i takt med medlemmenes ønsker? spurte Elisabeth Siebke fra Barnelegeforeningen. Hun mente at medlemmer som tar avstand fra Legeforeningen gjør det fordi faget har mistet sin plass i foreningen. Hun la frem resultatet av en uhøytidelig spørreskjemaundersøkelse blant legene som var innom kantinen ved sykehuset i Ålesund denne uken. Den viste at 23 av 37 leger ønsket at fag skulle stå aller øverst på Legeforeningens prioriteringsliste. Fagpolitikk kom på annen eller tredje plass. Hele 34 mente at Legeforeningen fortsatt måtte være én forening.

Torunn Janbu fra Overlegeforeningen kommenterte at legene kanskje er så fornøyd med lønn og rammebetingelser at de dermed skrev –fag– som første prioritet. Likevel mente forsamlingen at den høyst uvitenskapelige undersøkelsen til Siebke var representativ for den holdningen de møtte ute blant medlemmene.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.