Helse Nord sentraliserer akuttberedskapen
I to rapporter som ble lagt frem i går, varsler Helse Nord RHF en omstrukturering av beredskapen innen kirurgi og fødselsomsorg. Det betyr i hovedsak at akuttfunksjoner skal samles ved færre sykehus. Det understrekes imidlertid at helsetjenesten i de tre nordligste fylkene fortsatt skal være desentralisert, og at tilbudet til befolkningen ikke vil bli noe dårligere.
Fødetilbud
Prosjektgruppen som har vurdert fødselsomsorgen, ledet av førsteamanuensis Bjørn Backe ved St. Olavs Hospital, foreslår å slanke antall fødeavdelinger med full beredskap. Istedenfor ti fødeavdelinger som nå, skal det være 6-8 enheter. Omleggingen skal skje ved at
- sykehusene i Kirkenes og Hammerfest beholder sine fødeavdelinger
- fødeavdelingene i Narvik og Stokmarknes omgjøres til fødestuer uten akuttfunksjon eller legges ned, mens sykehuset i Harstad - som tilhører samme helseforetak (Hålogalandssykehuset HF) - beholder sin fødeavdeling
- fødeavdelingen ved sykehuset i Bodø opprettholdes og fødestuen i Lofoten beholder sin akuttfunksjon
- fødeavdelingene i Mosjøen og Sandnessjøen omgjøres til fødestuer uten akuttfunksjon, mens sykehuset i Rana - som hører innunder samme helseforetak (Helgelandsykehuset HF) - beholder sin fødeavdeling.
Akuttkirurgi
Også innen kirurgien skal tallet på akuttsykehus ned. En prosjektgruppe ledet av professor Odd Søreide ved SINTEF slår fast at regionen ikke har behov for ti sykehus med full kirurgisk beredskap. Det foreslås å redusere akuttvirksomheten ved sykehusene i Helgeland og Hålogaland. Akuttkirurgien ved de to sykehusene i Finnmark, derimot, skal opprettholdes av geografiske hensyn.
Vedtak til sommeren
Forslagene til endringer i beredskapsstrukturen er basert på anbefalinger gitt i den såkalte akuttmeldingen som Stortinget behandlet i 2001.
Styret i Helse Nord RHF skal på et møte 24. februar se nærmere på forslagene, men endelig vedtak blir ikke fattet før i juni. I løpet av våren skal også de enkelte helseforetakene komme med forslag til lokale omstillinger.