Fem regionavdelinger og færre yrkesforeninger
Rapporten fra Legeforeningens organisasjonsutvalg sendes på høring i dag. Dersom landsstyremøtet i mai går inn for prinsippene i innstillingen, skal den nye strukturen gjelde fra 1. januar 2004.
Fag og fleksibilitet
Kort skissert går forslaget ut på at dagens sju yrkesforeninger blir til fem, det skal bli fem nye regionavdelinger istedenfor 19 fylkesavdelinger og fagutvikling skal ivaretas av medisinske foreninger som erstatter spesialforeningene. Et nytt ledd, et fagstyre på sju medlemmer, skal ha hånd om spesialistreglene og være rådgivende organ for sentralstyret.
Mål for endringene er fleksibilitet og økt vekt på faglighet. Dette skal oppnås ved forenkling og regionalisering og ved at faglige organisasjonsledd får en mer fremtredende plass i organisasjonen.
Én samlet forening
Utvalget fremhever at det ikke er ønskelig å splitte Legeforeningen i én fagforening og én faglig forening, slik praksis er i flere andre land. I en samlet forening vil det være mange hensyn å balansere, og utvalget skriver: –... foreningens fremste tillitsvalgte skal ha legitimitet når man utformer den fine balansen mellom å være interessepolitisk kamporganisasjon for medlemmene og utviklingsorganisasjon for de medisinske fag, medisinsk utdanning og kvalitet, mellom å være en konstruktiv samarbeidspartner for myndighetene og helsepolitisk 'aksjonist' på vegne av befolkningen–.
Ny yrkesforening
Utvalget foreslår at bare fire av dagens sju yrkesforeninger opprettholdes og at en ny blir etablert. Det vil si: Offentlige legers landsforening (Oll), Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) og Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) opphører som yrkesforeninger. Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Overlegeforeningen (Of), Yngre legers forening (Ylf) og Privatpraktiserende spesialisters landsforening (PSL) blir igjen. Norsk medisinstudentforening skal fortsatt ha egen status.
Nyskapningen blant yrkesforeningene har arbeidstittelen MFL etter feltet den skal dekke. Forkortelsen står for –Medisinsk forskning, forvaltning, forebygging og ledelse– og skal samle leger innen grupperettet medisin. Medlemmer av LVS kan velge yrkesmessig tilhørighet i Aplf, Ylf, Of eller i den nye yrkesforeningen.
Regionavdelinger
De 19 fylkesavdelingene foreslås nedlagt og erstattet av fem regionavdelinger med de samme grensene som de regionale helseforetakene. Medlemmene skal plasseres i regionavdeling etter hvor de arbeider.
Regionavdelingene blir, ikke overraskende, hetende: Legeforeningen Nord, Legeforeningen Midt-Norge, Legeforeningen Vest, Legeforeningen Sør og Legeforeningen Øst. Det ble innad i utvalget drøftet å opprette en egen forening for hovedstadsområdet, men tanken fikk ikke gjennomslag.
Regionavdelingenes styre bør bestå av lokale tillitsvalgte fra yrkesforeningene i regionen og Norsk medisinstudentforening. Lederen av styret skal velges på fritt grunnlag. Regionavdelingen blir både et fellesorgan for yrkesforeningene i regionen og et regionalt fagforeningsstyre. Dette nivået kan om nødevendig tre inn ved lokale forhandlinger som gjelder flere medlemsgrupper.
Regionavdelingens høyeste organ bør være et råd som består av tillitsvalgte fra yrkesforeningenes lokale grupper.
Fag i medisinske foreninger
Økt faglig aktivitet bør være et hovedmål for Legeforeningen, mener utvalget. De hevder at innsatsen som i dag legges ned i spesialforeningene, ikke får fortjent status og gjennomslagskraft.
Yrkesforeningene skal ikke drive med fagutvikling, mener utvalget. Det betyr at fagutvikling i allmennmedisin ikke er en oppgave for Aplf, men for Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM). Fagutvikling i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin tas hånd om av frivillige selskaper eller medisinske foreninger.
Utvalget foreslår at spesialforeninger som har faglige og vitenskapelige formål, får betegnelsen medisinske foreninger. Foreninger som dekker en godkjent spesialitet bør gis særskilt status for tildeling av sekretariatstøtte, mener utvalget. Organisering i medisinske foreninger skal skje fritt og det kan opprettes så mange foreninger som fagmiljøene finner hensiktsmessig.
Sentralstyre og sekretariat
Utvalget ønsker at sentralstyret inntar en mer strategisk lederrolle. For å fremme denne muligheten foreslår utvalget at forvaltningen av spesialistreglene legges til et fagstyre med sju personer som også skal gi råd til sentralstyret og koordinere faglig aktivitet. Avgjørelser i mindre viktige saker bør også kunne tas av et arbeidsutvalg bestående av president, visepresident og et medlem til.
Sekretariatet skal i fremtiden betjene både regionavdelingene og de medisinske foreningene, foreslår utvalget. Et sentralt sekretariat er nødvendig selv om regionalisering blir løsningen, men dagens organisering av det sentrale sekretariatet er ikke fredet, skriver utvalget.
Fremdrift
Saken om endring av Legeforeningens organisasjon blir den viktigste saken på landsstyremøtet i mai i tillegg til valget. Utvalget går inn for at landsstyret gjør et prinsippvedtak om endring av organisasjonen.
I oktober 2003 holdes det et ekstraordinært landsstyremøte som skal beslutte nye vedtekter som skal tre i kraft 1. januar 2004. I tiden før nyttår skal fylkesavdelingene som lovfestede organer i Legeforeningen avvikles.
Bruk debattsidene
Det er ventet at de store endringene som foreslås, vil vekke debatt både før og under landsstyremøtet i Molde 23.-25. mai. Tidsskriftets debattsider er åpne for innspill.