- Evaluering på ensidig grunnlag

Det sier Anette Fosse, som trakk seg fra sentralstyret fredag. Lørdag møtte hun sentralstyret for å redegjøre for beslutningen.
- Jeg møtte mye kritikk, men følte også at de respekterte min beslutning, sier hun til Tidsskriftet.

Tråkket på Nylenna

Fosse mener at sentralstyret har sviktet sin rolle som arbeidsgiver.
- Sentralstyret, meg selv inkludert, har tråkket på Magne Nylenna. Dersom sentralstyret virkelig ønsket at generalsekretæren ikke skulle gå av, burde vi ha trukket rapporten og begynt på nytt. Det hadde vært den eneste måten å opptre ansvarlig på, sier hun.
- Jeg beklager overfor Nylenna, Legeforeningens medlemmer og sentralstyret at jeg ikke skjønte hvor klønete og amatørmessig denne prosessen ble ført.
- Hvorfor reagerte du så sent?
- Jeg forstår at noen mener at jeg har falt sentralstyret i ryggen. Det tok lang tid for meg å skjønne hvordan prosessen mot generalsekretæren kunne oppfattes. Det var Linn Getz sine seks spørsmål til prosessen på Tidsskriftets debattsider 2. januar som ble øyeåpneren for meg, sier Fosse.

Linn Getz stiller spørsmål ved hvordan temaet evaluering er formulert i arbeidsavtalen, hvilken hensikt den skulle ha, hvem som eventuelt skulle være informanter og hvilken status rapporten skulle få. Hun spør også om avtalte retningslinjer, dersom de fantes, ble fulgt og om generalsekretæren hadde innflytelse på kildevalg og datainnsamling.
- Hvordan var retningslinjene for evalueringen?
- Det fantes ingen retningslinjer utover at det i arbeidsavtalen står at sentralstyret via presidenten skal gi tilbakemelding til generalsekretæren gjennom en gjensidig personsamtale en gang årlig. Magne Nylenna ble, slik jeg ser det, i all hovedsak vurdert ut fra sentralstyrets opplevelse og sett fra vårt ståsted, ikke noe annet. Vi har rett og slett ikke hatt noen andre informanter eller data å kontrollere den begrensete informasjonen opp mot, sier Fosse.

Prosessen måtte kjøres

- Hvorfor bidro du til et enstemmig vedtak i sentralstyret 13. desember hvis du følte tvil allerede under sentralstyremøtet i Genève i november?
- Jeg har spurt meg selv mange ganger om hvorfor jeg signerte, og svaret er at det handler mye om hvordan denne prosessen ble ledet. Jeg føler meg manipulert. Som sagt var materialet svært ensidig, sier Fosse.
- Hvordan håndterte du situasjonen da du erkjente at sentralstyret hadde sviktet rollen som arbeidsgiver?
- Jeg bad om å få diskutere saken videre med sentralstyret tidlig i januar og hadde lange samtaler med presidenten før meklingsrunden med Magne Nylenna skulle begynne. Jeg bad presidenten om å trekke rapporten, men det var han ikke interessert i. Han mente at prosessen måtte kjøres, sier Fosse.

Avgang åpner for debatt

Sentralstyret bruker Fosses fratreden som en av tre grunner til å innkalle til ekstraordinært landsstyremøte 13. februar.
- Jeg forstod det slik at presidenten i utgangspunktet ikke ønsket å innkalle til et ekstraordinært landsstyremøte. Jeg vurderte situasjonen dithen at den eneste muligheten jeg hadde for å åpne debatten var å gå ut av sentralstyret, sier Fosse.

Om taushetsplikten overfor landsstyret sa Fosse til Tidsskriftet i går: –Jeg mener at jeg kan si mye om forspillet til evalueringen og om konsekvensene av konflikten, og så får vi heller føle oss frem til hva som er viktig å få frem underveis.–
- Hva forventer du av det ekstraordinære landsstyremøtet?
- Det viktige nå er at landsstyret åpent diskuterer hvordan det som har skjedd kunne skje, og retter blikket fremover. Jeg håper på en konstruktiv debatt. Landsstyret må tydeliggjøre overfor sentralstyret hvilken rolle generalsekretæren i Den norske lægeforening skal ha, sier Fosse.

For liten vekt på fag

- Sentralstyret avviser at det er uenighet om fag versus fagforening som ligger til grunn for konflikten som oppstod med Magne Nylenna. Hva er din kommentar?
- Jeg er uenig med sentralstyret. Nylenna ble ansatt bl.a. fordi han er en høyt profilert fagperson med lang fartstid i faglige miljøer. En av oppgavene til generalsekretæren er blant annet å representere den faglige delen av Legeforeningen. Jeg mener at sentralstyret har lagt for liten vekt på denne delen av generalsekretærens jobb i løpet av prosessen. Legeforeningen ønsker å huse både fagforeningsvirksomhet og faglige aktiviteter. Det krever en balansegang fra sentralstyrets side, sier Anette Fosse.