Aleneforsørgeres barn blir sykere

Verst stilt er guttene. En gutt som vokser opp hos én omsorgsperson har generelt større helserisiko enn en jente i samme situasjon. Det viser en svensk populasjonsstudie publisert i Lancet.

Studien bygger på registerdata i Sverige, og sammenlikner ca. 65 000 barn som hadde en og samme omsorgsperson både i 1985 og 1990, med over 900 000 barn som bodde hos begge foreldre i de samme årene. Blant barna med én omsorgsperson, bodde ni av ti hos moren og et av ti hos faren.

Risikoberegninger
Data fra perioden 1991-99 viste at barn med eneforsørgere hadde gjennomgående høyere risiko for psykisk sykdom, selvmord, skader og stoffmisbruk. Forfatterne tok hensyn til sosiale og økonomiske faktorer samt helsemessige forhold hos foreldrene som kunne påvirke resultatene.

Selv etter maksimal statistisk korreksjon fant de en signifikant økt sykelighet og mortalitetsrisiko hos barn som hadde én omsorgsperson. Gutter med aleneforeldre hadde 2,5 ganger så stor risiko for å få et psykisk helseproblem som gutter fra to-foreldre-hjem. Det tilsvarende risikotallet for jenter var 2,1.

Ulikhet i helse
Gutter og jenter med én omsorgsperson hadde dobbelt så stor risiko som barn fra to-foreldre-hjem for å få et alkoholproblem eller gjøre et selvmordsforsøk. Guttene med aleneforeldre hadde fire ganger så høy risiko for å få et narkotikaproblem, mens jentene i samme situasjon hadde tre ganger så høy risiko.

Men hva er årsaken til disse forskjellene? Forfatterne mener svaret ligger i helseulikhetene de fant mellom enslige foreldre og foreldrepar: Enslige hadde generelt dårligere utdanning, var oftere trygdet, bodde som regel i leid bolig fremfor eid bolig, og hadde en overhyppighet av innleggelser i psykiatriske sykehus.

Bemerkelsesverdig
- Denne studien er imponerende og viktig, men den etterlater like mange spørsmål som svar, mener Margaret Whitehead og Paula Holland ved institutt for offentlig helse ved universitetet i Liverpool.

I en lederkommentar i Lancet skriver de to forskerne at det er uklart hvorfor og hvorledes ressursforskjeller i hjemmene fører til så tydelige helseulikheter som den svenske studien viser. Resultatene er også bemerkelsesverdige i et sosialpolitisk perspektiv, ettersom Sverige er et velferdssamfunn og man derfor kunne forvente mindre forskjeller, påpeker lederskribentene.

De understreker at forskning som dette er helt nødvendig for å finne frem til effektive politiske og sosiale medisinske tiltak som kan forebygge helseforskjeller og sosiale ulikheter.