Nye spesialister

Artikkel

Selvmord blant unge i Danmark

I Danmark har selvmordshyppigheten blant ungdom vært relativt konstant de siste årene, mens den har falt i andre aldersgrupper. I en ny studie ønsket man å belyse betydningen av psykiatriske og sosioøkonomiske forhold for risikoen for selvmord blant unge (Ugeskr Læger 2002; 164: 5786 – 90). Forskerne identifiserte 496 unge i alderen 10 – 21 år som hadde begått selvmord i perioden 1981 – 97. Ungdommene som tok sitt eget liv ble sammenliknet med en samsvarende gruppe på nesten 25 000 kontrollpersoner. Psykisk sykdom hos unge mennesker og psykisk sykdom eller selvmord i familien var de viktigste risikofaktorene for selvmord blant unge. Forskerne konkluderer derfor med at tidlig identifikasjon og behandling av psykisk sykdom hos unge trolig kan forebygge selvmord. Effekten av foreldrenes sosioøkonomiske forhold ble redusert når man kontrollerte for psykisk sykdom og selvmord i familien.

Kan nøtter beskytte mot diabetes type-2?

Kvinner som øker forbruket av nøtter og peanøttsmør, kan oppnå en viss beskyttelse mot utvikling av diabetes type-2, antyder en ny studie fra Harvard University School of Medicine (JAMA 2002; 288: 2554 – 60). Nesten 84 000 kvinner i alderen 34 – 59 år ble fulgt prospektivt i 16 år. Kostholdet ble kartlagt ved spørreskjemaer på fem tidspunkter. Mer enn 3 200 nye tilfeller av diabetes ble påvist. Etter å ha kontrollert for kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet, røyking, alkohol og totalt energiinntak, var forbruk av nøtter inverst forbundet med utvikling av diabetes. Sammenliknet med kvinner som aldri eller nesten aldri spiste nøtter, var den relative risiko for de som spiste en porsjon (28 g) nøtter mindre enn en gang per uke 0,92 (95 % KI =0,85–1,00), for de som spiste en porsjon 1 – 4 ganger per uke 0,84 (0,76–0,93), og for de som spiste en porsjon fem eller flere ganger per uke var relativ risiko 0,73 (0,60–0,89) (P for trend < 0,001).

Nyttig nettbasert allergiverktøy

En ny database over allergener er nå åpent tilgjengelig på Internett.Databasen inneholder informasjon om rundt 350 epitoper (Bioinformatics 2002; 18: 1358 – 64). Structural Database of Allergenic Proteins (SDAP) er utviklet av forskere ved The University of Texas Medical Branch. I databasen kan man blant annet sammenlikne strukturen på allergener. Dette kan for eksempel være nyttig for å forutsi kryssreaktivitet. Internett-adressen til databasen er http://fermi.utmb.edu/SDAP/index.html

Antistoffer mot lupus

Sviktende regulering av T-celler antas å spille en betydelig rolle for utviklingen av autoimmune sykdommer (Nat Med 2002; 8: 1405 – 13). Mennesker og dyr som mangler Fas, et medlem av tumornekrosefamilien av reseptorer, utvikler en lupusliknende sykdom. Denne sykdommen hos mus benyttes til å prøve ut nye behandlingsmetoder. Forsøk med monoklonale antistoffer mot T-cellereseptoren CD134 førte til markert nedsatte symptomer hos musene. Metoden er bare én av flere nye behandlingsalternativer der man forsøker å angripe selve den patologiske prosessen ved autoimmunitet.

Kjønnsforskjeller

Sammenhengen mellom livsstilsfaktorer og homocysteinnivået i plasma er ulik hos menn og kvinner (Am J Clin Nutr 2002; 76: 1279 – 89). Det viser en fransk studie av mer enn 2 000 personer mellom 35 og 60 år. Homocysteinnivået hos menn var positivt avhengig av økt kroppsmasseindeks, høyere blodtrykk og høyere energiinntak. Hos kvinner fant man derimot at homocysteinnivået var høyere hos deltakere med stort konsum av kaffe og alkohol. Forfatterne mener at livsstilsråd bør spesifiseres mellom kjønn.

Hjelp for rastløse bein

Gabapentin kan hjelpe pasienter med syndromet restless legs (Neurology 2002; 59: 1573 – 9). 22 pasienter har deltatt i en kryssstudie, der man enten ble behandlet med gabapentin eller placebo. Behandlingen varte i seks uker, med én ukes utvaskingsperiode. Under og etter behandlingen fikk pasientene målt blant annet søvnkvalitet og ekstremitetsbevegelser. Alle endepunkter var signifikant bedre under aktiv behandling i forhold til placebo.

Bedret overlevelse ved cerebral parese

Danske barn med cerebral parese (CP) og lav funksjonsnedsettelse har tilnærmet samme overlevelse som bakgrunnsbefolkningen (Ugeskr Læger 2002; 104: 640 – 4). Siden 1967 er opplysninger om barn født med CP samlet i et sentralt register. Hos personer født mellom 1971 og 1986 var dødeligheten 7 %, og høyest hos dem med stor funksjonsnedsettelse. Sammenliknet med normalbefolkningen var det bare signifikant sammenheng mellom høy dødelighet og nedsatt gangfunksjon.

Overlevelse etter melanomfjerning

Overlevelse etter fjerning av melanom avhenger ikke av kirurgens bakgrunn eller hvor ofte kirurgen utfører inngrepet (BMJ 2002; 325: 1276–7). 4 159 pasienter som fikk melanomet fjernet i perioden 1979–98, inngår i studien. Spesialister som utførte inngrepet jevnlig, hadde ikke bedre resultater enn de som gjorde færre operasjoner. Resultatene skiller seg fra flere studier som viser at jo mer trening en kirurg har, desto bedre er resultatene.

Hemodialyse og dødelighet

Dødeligheten blant hemodialysepasienter er høyere ved kommersielle klinikker enn ved ikke-kommersielle klinikker i USA (JAMA 2002; 288: 2449–57). I en metaanalyse inngår data fra åtte observasjonsstudier fra 1973–97. Seks av studiene viser en signifikant økning i dødelighet blant pasienter i kommersielle klinikker, én avdekker samme tendens uten å bevise den, mens den siste studien viser en ikke-signifikant trend i motsatt retning.

Ikke p-piller til brystkreftdisponerte

P-piller kan øke risikoen for å utvikle brystkreft hos kvinner under 30 år som er genetisk disponert (J Natl Cancer Inst 2002; 94: 1773 – 9). 2 600 kvinner fra 11 land som brukte p-piller og hadde BRCA 1- og BRCA 2-mutasjoner, deltok i studien. Halvparten hadde fått diagnosen brystkreft. Kvinner med BRCA 1-mutasjon som hadde brukt p-piller i mer enn fem år, hadde 33 % større risiko for å få brystkreft enn kvinner som aldri hadde brukt p-piller. Forskerne fant ingen økt risiko for brystkreft blant bærere av BRCA 2-genet.

Anbefalte artikler