Barn rammet av leukemi etter genterapi

Meldingen om at to av 11 barn som fikk samme type genterapi ved
Necker-hospitalet i Paris, har utviklet leukemi, sender sjokkbølger inn i
internasjonale forskningsmiljøer, ifølge tidsskriftene Nature
og BMJ. Det er
påvist at de molekylære prosessene som har ført til blodkreft hos de to
guttene er identiske.

Alle de 11 barna har fått genterapi mot den sjeldne, arvelige immundefekten
SCID (severe combined immunodeficiency disease). Dette er en alvorlig immunsvikt
som det ikke finnes etablert behandling for.

USA stanser nær 30 protokoller

I påvente av en nærmere avklaring om sammenhengen mellom de to
leukemitilfellene og genterapi, har britiske og amerikanske myndigheter stanset
forsøk med genterapi på barn med SCID-syndromet.

Det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) har også innstilt alle
behandlingsprotokoller som har likhetstrekk med forsøkene i Frankrike. Det
dreier seg om bortimot 30 protokoller. I februar skal FDA møtes for å drøfte
hvordan man skal forholde seg videre til forskningen på dette området.

Samme årsak

Det første
tilfellet av leukemi etter genterapi ble bekjentgjort i september 2002, da
Alain Fischer og Marian Cavazzanna-Calvo ved Necker-hospitalet opplyste at en
liten gutt hadde utviklet T-celleleukemi tre år etter genoverføring. Nå har
Paris-forskerne identifisert et nytt tilfelle som er nesten identisk med det
første.

- Celleanalyser viser at de molekylære prosessene
som har ført til blodkreft hos de to guttene er identiske, sier Christof von
Kalle ved Cincinatti Children's Hospital i USA til Nature.

I begge tilfeller ble det benyttet RNA-virus, såkalt retrovirus, til genoverføring.
Ved denne metoden for genterapi, blir det nye genet fraktet inn i cellekjernen
og integrert i cellens genom.

Liten risiko

Hos de to guttene som fikk leukemi, viser det seg at det nye genet er blitt
tatt opp like i nærheten av stedet for LMO2-genet, som disponerer for
barneleukemi. Risikoen for at genet skal opptas akkurat der, er svært liten: et
sted mellom 1/50 000 og 1/100 000 for en gitt celle.

- Ettersom hvert barn får en dose med 1 million
genkorrigerte celler, er det en statistisk fare for at én av disse cellene kan
gi opphav til leukemi, medgir Christof von Kalle. Han er nå i gang med å
analysere celleprøver fra alle SCID-barn som har fått genterapi, i alt flere
enn 15, for å finne ut om de har slike celler eller ikke.

Tilbakeslag

Forskningssjef Erlend Smeland ved Radiumhospitalet sier man lenge har fryktet
alvorlige bivirkninger og komplikasjoner ved genterapi.

- En av farene er nettopp genterapi-indusert
kreftutvikling ved at virusvektorer integreres tilfeldig i genomet, sier
Smeland. Han understreker at akkurat denne type forsøk ikke er utført eller
planlagt i Norge.

Han kaller de medisinske komplikasjonene hos SCID-barna et alvorlig
tilbakeslag for genterapi, særlig på bakgrunn av at de initiale resultatene
var meget lovende hos denne pasientkategorien.

- Da det første leukemi-tilfellet ble kjent i
fjor, håpet man at det var en tilfeldig hendelse. Det er uklart om det bare er
denne spesielle formen for genterapi som er risikofylt, eller om grunnsykdommen
ved alvorlig immunsvikt også kan spille en rolle. Så langt er ikke
leukemiutvikling observert i andre studier med genmanipulerte stamceller, sier
Smeland.

Genterapi i Norge

Han forventer at det nå kommer en ny og inngående debatt om sikkerheten
rundt genterapi: - Vi vet ennå for lite om hva som
skjer in vivo ved ulike former for genterapi, og er derfor på vakt overfor
bivirkninger. I Norge har vi lagt oss på en forsiktig holdning om at genterapi
bare er aktuelt ved alvorlig sykdom, sier Smeland.

Ved Radiumhospitalet blir gen- og immunterapi prøvd ut i behandlingen av
ondartet føflekkreft og visse former for lunge- og prostatakreft. Kreftforsker
Steinar Aamdal opplyser at metodene ikke gjør bruk av retrovirus, men bygger
på andre og tryggere mekaniske prinsipper for genoverføring.

 

Les mer om genterapi i Tidsskriftet

- Genterapi
ved kreft. Tidsskriftet nr. 4/2001

- Genterapi
ved HIV-infeksjon og andre virusinfeksjoner. Tidsskriftet nr. 4/2001

- Genterapi
ved sykdommer i det kardiovaskulære system. Tidsskriftet nr. 4/2001