Medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Stress og brystkreft

Forekomsten av tilbakefall ved brystkreft varierer betydelig, selv blant pasienter som i utgangspunktet har det samme sykdomsbildet (BMJ 2002; 324: 1422–3). Enkelte studier har vist en økt forekomst av tilbakefall hos kvinner som gjennomgår særlig stressende episoder. Biologisk kan dette forklares ved at stress påvirker immunsystemet, blant annet gjennom nedregulering av naturlige drepeceller. I en ny oppfølgingsstudie av 170 brystkreftpasienter fant man imidlertid ingen sammenheng mellom stress og tilbakefallsprosent. Tvert imot var det en signifikant lavere forekomst av residiv blant kvinner som hadde opplevd en særlig stressende episode innen fem år etter at de fikk diagnosen.

Sarkoidose

Enkelte pasienter med sarkoidose har smerter og dysestesi som ikke kan forklares (Lancet 2002; 359: 2085–6). Plagene stemmer overens med de man finner ved småfibernevropati. Ved denne tilstanden finner man nedsatt tetthet av nervefibrene. Nederlandske nevrologer har tatt biopsier fra sju sarkoidosepasienter med smerte og autonom dysfunksjon. Alle hadde lavere nervefibertetthet enn friske kontrollpasienter. Det er behov for større undersøkelser, men funnene var høysignifikante til tross for det lave antall pasienter.

Varme dreper kokainmisbrukere

Kokain er det eneste stoffet som misbrukes som kan føre til hypertermi (Ann Intern Med 2002; 136: 785–91). Friske forsøkspersoner hadde sagt seg villige til å sniffe kokain for å undersøke mekanismen bak hypertermien. Kontrollgruppen fikk lidokain, og alle ble utsatt for passiv oppvarming. Kokain førte til signifikant høyere oesophagustemperatur, redusert svetting og redusert vasodilatasjon i forhold til lidokain. Personene som fikk kokain, følte paradoksalt nok mindre ubehag i varmen enn dem som fikk placebo.

Molekylær profil ved lymfomer

Mikromatriser reflekterer aktiviteten til tusenvis av gener i en vevsprøve (N Engl J Med 2002: 346: 1937–47). Metoden benyttes i økende grad for å bestemme egenskaper ved ulike typer svulster og kan også brukes prognostisk. Hos pasienter med diffust B-cellelymfom varierer overlevelsen etter kjemoterapi. Ved hjelp av mikromatriser har man nå funnet frem til tre ulike genetiske profiler. Hos 80 pasienter hadde disse signifikant betydning for prognosen, uavhengig av internasjonalt standardiserte metoder for å forutsi overlevelse.

Anbefalte artikler