Notiser

Artikkel

Kamp om å bli sentre for fremragende forskning

40 av 129 søknader er nå plukket ut til å være med i annen vurderingsrunde, ifølge Norges forskningsråd. Sentre for fremragende forskning er en ordning som er etablert som et virkemiddel for å fremme kvaliteten i norsk forskning ytterligere. Vel 100 millioner kroner vil bli fordelt til sentrene hvert år i inntil ti år. På forsommeren i 2002 vil den endelige utvelgelse av de 5–10 sentrene som blir sentre for fremragende forskning falle.

Tematisk er søknadene svært varierte. Flest søknader knytter seg til ren grunnforskning, men innenfor en rekke ulike fag og emner. I forhold til tematiske satsinger omhandler flest søknader medisinsk- og helsefaglig forskning. På www.forskningsradet.no finnes listen over de 40 søkerne som er med til neste vurderingsrunde.

Kompetansesenter for kreftrelaterte sykdommer åpnet

Ved Radiumhospitalet åpnet nylig et nytt kompetansesenter for lindrende behandling og pleie for pasienter i Helseregion Sør. Målgruppen er kreftpasienter med sammensatte problemer og symptomer. Tilbudet er åpent for pasienter i helseregionen etter henvisning fra lege. Planen er å opprette en egen sengepost for lindrende behandling, men foreløpig er tilbudet poliklinisk.

Det nye senteret er et svar på Livshjelpsutvalgets anbefaling om at det skal opprettes sentre for lindrende behandling i alle landets helseregioner (NOU 1999: 2). I Helseregion Sør er det opprettet to slike: ett for kreftrelaterte sykdommer ved Radiumhospitalet og ett for andre sykdommer ved Rikshospitalet.

Advokat for helsepersonell

For første gang er det nå åpnet en advokatpraksis som særlig retter seg mot leger og annet helsepersonell. Praksisen er gitt navnet Kristiania Advokat, og er opprettet av Gudleik Leir i Oslo. Han har 15 års erfaring fra allmenn- og samfunnsmedisin. Som fullmektig har han fått med seg Jostein Morønning, som er jurist og har jobbet som fysioterapeut i ti år. Ytterligere en lege med juridisk utdanning skal tilsettes.

Kristiania Advokat vil først og fremst ta saker innen legers forretningsområde, som arbeidsavtaler, kontrakter, tilsynssaker, trygdesaker, spørsmål knyttet til taushetsplikten og forhold til medier, samt bokettersyn og skatt.

Nasjonalt medisinsk museum i det blå

I sommer sa Stortinget ja til prinsippavtalen Sosial- og helsedepartementet har inngått med Norsk Teknisk Museum. Denne løsningen er langt rimeligere enn at det gamle rikshospitalet skal huse det planlagte museet, med en investeringsramme på henholdsvis 35 og 150 millioner kroner. Men til tross for at Norsk Teknisk Museum har utarbeidet et forprosjekt for Nasjonalt medisinsk museum (www.museumsnett.no/ntm/), samt inngått samarbeidsavtale med St. Jørgens Hospital/Lepramuseet i Bergen (www.legeforeningen.no/index.db2?id=5437) gis det ingen løfter om realisering i statsbudsjettet for 2002.

– Satsingen på et nasjonalt museum må vurderes opp mot andre prioriterte oppgaver. Det vil ikke være rom for å holde den fremdriftsplan som ble forutsatt i revidert statsbudsjett for inneværende år, lyder oppsummeringen fra Sosial- og helsedepartementet. I budsjettfremlegget signert Arbeiderpartiet, går det frem at departementet vil komme tilbake til en revidert fremdriftsplan for prosjektet på et senere tidspunkt.

I Samarbeidsregjeringens tilleggsproposisjon, lagt frem 9. november, er ikke museet omtalt.

Kliniske etikkomiteer blir videreført

Stortinget har bedt regjeringen gjøre rede for status og fremdrift for opprettelse av kliniske etikkomiteer ved alle sentral- og regionsykehus, i forbindelse med statsbudsjett for 2002. Per 1. juni i år hadde åtte sykehus opprettet slike komiteer, utpekt av sykehusdirektøren, og etablert på frivillig grunnlag.

Sosial- og helsedepartementet sier seg fornøyd med den valgte strategien og i neste års statsbudsjett foreslår man å videreføre bevilgningene til Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, som nasjonal koordineringsinstans.

Selv om departementet er positiv, er det en viss utålmodighet med fremdriften:

Dersom det etter en tid viser seg at etablering på frivillig grunnlag ikke fører frem i alle regioner, vil departementet i de første foretaksmøtene for de regionale helseforetakene vurdere å behandle opprettelse av kliniske etikkomiteer ved alle region- og sentralsykehus.

Anbefalte artikler