Notiser

Artikkel

Julenummeret 2001

Som vanlig vil Tidsskriftets julenummer ha en mer allmenn, kulturell og historisk profil enn årets øvrige utgaver. Manuskripter som ønskes vurdert for publisering i julenummeret, må være redaksjonen i hende senest

1.10. 2001. Julenummeret kommer ut 10.12. Har du ideer eller forslag til stoff som kan være egnet til julenummeret, mottar vi dem gjerne

(tidsskriftet@legeforeningen.no).

Forskningsetikk i ny drakt

Magasinet Etikkinformasjon har fått nytt navn, ny layout og økt sidetall og heter nå Forskningsetikk. Bladet har vært utgitt siden 1992 av de nasjonale forskningsetiske komiteer og blir redigert i henhold til Redaktørplakaten. Bladet har et opplag på 2 700 eksemplarer, gis ut gratis og har som uttalt mål å synliggjøre forskningskomiteenes arbeid rettet mot det allmenne publikum.

Mye av aktiviteten på nettstedet www.etikkom.no er knyttet til virksomheten til de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk. Blant annet er oversikt over frister for innlevering, skjema for vurdering, veiledning for utfylling og standardprosedyrer tilgjengelig fra disse sidene.

Mangelfull skaderegistrering

Norsk pasientregister kan ikke brukes til å få en god oversikt over skadebildet i Norge fordi registreringen av ytre årsak til skade ved norske sykehus, er mangelfull.

Fra 1. januar 1999 ble International Classification of Diseases, versjon 10 (ICD-10) innført som et nytt diagnosekodeverk. Det inneholder også koder for registrering av ytre årsaker til sykdommer. Sykehusene er pålagt å fylle ut kodene om ytre årsak til skade. En undersøkelse utført ved Statens institutt for folkehelse viser at sykehusene i liten grad benyttet kodene. Av ca. 60 000 skadeinnleggelser i 1999, ble det kun registrert opplysninger om ytre skade for 39 %. Registreringen var komplett i bare 23 % av tilfellene.

Variasjonen mellom sykehusene var stor, fra ingen registrering av ytre årsak, til 83 % registrering av minst ett element.

Ny HIV/AIDS strategi

I den nye strategien for forebygging av HIV/AIDS skal nordmenn som ikke tilhører høyrisikogruppene, få en mer sentral plass enn i gjeldende plan som går ut i år. Statens institutt for folkehelse har samarbeidet med Statens helsetilsyn, om rapporten Forebygging av HIV-infeksjon og seksuelt overførbare sykdommer (SOS), som skal legge premissene for den nye strategien. Rapporten er ute på høring. Målet er å knytte det forebyggende arbeidet mot HIV/AIDS i det øvrige smittevernarbeidet i kommunene. Sosial- og helsedepartementet melder at den nye strategien skal lanseres på verdens AIDS-dag 1. desember.

Frikjent narresmokk?

En kanadisk randomisert kontrollert undersøkelse kunne ikke påvise årsakssammenheng mellom bruk av narresmokk og tidlig avvenning fra brysternæring (JAMA 2001; 286: 322–6). 281 friske kvinner som nettopp hadde fått ett friskt barn, ble randomisert til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. 258 av kvinnene fullførte studien. Forfatterne konkluderer med at de har kunnet bekrefte en sammenheng mellom bruk av narresmokk og tidlig brystavvenning, men ikke at denne sammenhengen er kausal.

Feilstilling gir artrose

For første gang har man i en prospektiv studie påvist sammenheng mellom feilstilling i kneet og senere utviklingshastighet for artrose. I en ny undersøkelse (JAMA 2001; 286: 188–95) ble det inkludert 237 personer med lette knesymptomer og påviste osteofytter tibiofemoralt. 230 (97 %) ble evaluert

18 måneder etter inklusjon. Varusstilling var assosiert med medial artroseutvikling og valgusstilling med lateral artroseutvikling. En feilstilling på mer enn fem grader uansett retning hadde signifikant sammenheng med redusert fysisk funksjonsnivå.

Prosjekt om utarmet uran

Verdens helseorganisasjon vil sette i gang en fireårig epidemiologisk og toksikologisk undersøkelse av mulige helseeffekter av utarmet uran på Balkan og i Gulfen. De fleste tidligere undersøkelser av skadevirkninger av uran er basert på arbeidere i uranindustrien og ikke på mennesker som har vært utsatt for inhalasjon av tungt løselige uranoksidpartikler fra detonasjon av våpen med utarmet uran, med mulighet for kumulativ stråling på det samme vevet gjennom måneder og år.

I verdens helseforsamling i mai 2001 hevdet Iraks helseminister Omeed Mubarak å ha nye bevis for en økning av kreft og medfødte misdannelser i Irak forårsaket av utarmet uran. Han bad Verdens helseorganisasjon om hjelp til en pålitelig undersøkelse. Frankrike, Sveits og Norge tilbød seg å støtte prosjektet. Fra norsk side ble det lovet 100 000 dollar i støtte til undersøkelsen.

Ny blåreseptliste

Preparatlisten som viser hvilke legemidler som er refundert over blåreseptordningen, er endret. Legemiddelgruppen selektive cox-2-hemmere med preparatene Celebra og Vioxx er nye på listen. Det er bestemte forskrivningsregler for disse preparatene.

Den nye blåreseptlisten finnes på nettsiden: www.lovdata.no/rsk/rtv/rt-19990000-0001.html

Preparatlisten ble endret 1. juli, deretter vil den bli oppdatert hvert kvartal.

Øvelse gjør mester

En kanadisk studie viser at dødeligheten ved akutt hjerteinfarkt er høyere hvis mottakende lege ved sykehuset behandler få tilfeller av hjerteinfarkt per år. Hvis mottakende lege behandlet fem eller færre hjerteinfarkttilfeller per år, var 30-dagers mortaliteten 15 %, mot 12 % dersom

antallet var 25 eller flere tilfeller (JAMA 2001; 285: 3116-22). Ettårs mortaliteten var også signifikant forskjellig, 24 % versus 20 %. Studien er en retrospektiv kohortstudie som bygger på administrative databaser med informasjon om nesten 100 000 innleggelser og mer enn 5 000 leger i perioden 1992–98. Resultatene er et nytt innspill i debatten om behandlingsvolum og kvalitet.

Vaskekampanje med resultater

Bedre håndvask og færre smykker har ført til historiens laveste tall på sykehusinfeksjoner ved Buskerud Sentralsykehus. I en fjorten dagers periode var håndrensekrem tilgjengelig på alle rom, og personalet ble kurset i håndvask. Plakater ble hengt opp ved alle avdelinger og på bordkort i personalkantinen.

De ansatte ble blant annet informert om at det er like mange bakterier under en negl som det finnes innbyggere i Norge og like mange bakterier under en ring som det finnes mennesker på kloden. Derfor har personalet fått beskjed om å skylle hendene i minst ti sekunder, skru igjen vannkranen med papirhåndkle og spesielt huske på høyre tommel, som ofte blir glemt.

Problemløsning og selvmord

En persons sviktende evne til problemløsning kan være potensiell risikofaktor for suicidal atferd. Det viser en studie ved Statens institutt for folkehelse, som sammenlikner 72 selvmordsforsøkere med 51 psykiatriske pasienter uten tidligere selvmordsforsøk.

Resultatene indikerer at ensomhet, lavt selvbilde og skilsmisse kan være sårbarhetsfaktorer som ligger bak utvikling av selvmordsatferd. Studien gir også støtte for en modell for to ulike veier til selvmordsforsøk. Den ene består av depresjon, håpløshet og suicidale tanker. Den andre inkluderer opplevelse av dårlig evne til problemløsning både generelt og spesielt. Studien indikerer at man i større grad må legge vekt på evnen til problemløsning for å forebygge selvmordsforsøk.

Retningslinjer for lindrende sedering

Den endelige versjonen av Retningslinjer for lindrende sedering til døende er sendt til alle norske sykehus, og er tilgjengelig på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no Den endelige versjonen skiller seg lite fra versjonen som ble sendt på høring, siden denne fikk bred støtte.

Oversikt over tillitsvalgte

En fylkesvis oversikt over hovedtillitsvalgte og tillitsvalgte finnes på Legeforeningens Internett-sider www.legeforeningen.no under knappen organisasjon. Klikk på det fylket du ønsker og finn riktig person under den kategorien den tillitsvalgte hører til.

På samme Internett-side finnes skjema for endringer av opplysninger om tillitsvalgte som meldes direkte til sekretariatet.

Anbefalte artikler