Medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Behandling av akutt respirasjonssvikt

To artikler i JAMA (2000; 284: 2352–67) omhandler pasienter med respirasjonssvikt. I den første deltok 127 pasienter med akutt, hypoksisk, ikke-hyperkapnetisk respirasjonssvikt. Halvparten fikk behandling med oksygenterapi alene, mens man hos den andre halvparten i tillegg fikk kunstig ventilasjon med vedvarende overtrykk (CPAP). Tillegg av CPAP gav imidlertid ingen reduksjon av intubasjonsbehovet eller noen bedring i utfallet. Derimot var det flere tilfeller av komplikasjoner hos denne gruppen.

I den andre artikkelen sammenliknes to grupper pasienter med akutt, hyperkapnetisk lungesvikt. Halvparten ble behandlet med invasive ventilasjonsprosedyrer, den andre halvparten med ikke-invasiv teknikk. Forekomsten av infeksjoner var signifikant høyere i den første gruppen.

I en lederartikkel (s. 2376) poengteres blant annet at effekten av ikke-invasive ventilasjonsteknikker er dårligere dokumentert hos pasienter med hypoksisk respirasjonssvikt i forhold til hos pasienter med hyperkapni.

Alvorlig epilepsi hos barn

Alvorlig myoklon epilepsi hos barn debuterer som regel i løpet av det første leveåret og fører ofte til mental retardasjon (Lancet 2000; 356: 1638–42). Sykdommen lar seg ikke kontrollere med tradisjonelle antiepileptiske medikamenter. 41 pasienter deltok i en placebokontrollert studie med stiripentol, en hemmer av cytokrom P450. Medikamentet ble gitt sammen med valproat og clobazam. 15 av de 21 pasientene som fikk stiripentol hadde en anfallsreduksjon på minst 50 % i løpet av den andre måneden, mens bare én pasient i placebogruppen viste tilsvarende bedring. Bivirkningene av stiripentol ble mindre plagsomme ved å redusere dosen av de andre medikamentene.

Heparin til gravide

Kvinner som tidligere har hatt dyp venetrombose, har kanskje en økt risiko for å få en ny i løpet av et svangerskap (N Engl J Med 2000; 343: 1439–44). Det er derfor diskutert hvorvidt disse skal få heparin profylaktisk før fødselen. 125 pasienter med én tidligere episode med dyp venetrombose ble fulgt fra 20. svangerskapsuke. Hos 95 av disse gjorde man analyser for å definere disposisjon for tromboembolisk sykdom. Bare tre pasienter fikk dyp venetrombose før fødselen, og alle disse hadde trombofili. Forfatterne hevder at det ikke er indikasjon for rutinemessig heparinbehandling hos denne gruppen gravide.

Prognosen ved renal krise

Systemisk sklerose er en sjelden tilstand, der det er vanskelig å gjøre store epidemiologiske undersøkelser (Ann Intern Med 2000; 133: 600–3). I USA har man likevel klart å samle 145 pasienter med renal krise, en alvorlig komplikasjon der prognosen er bedret etter at man begynte å behandle med angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere). Disse ble sammenliknet med 662 pasienter med systemisk sklerose uten renal krise. Etter 5–10 år var det 61 % av pasientene som ikke trengte dialysebehandling, og prognosen hos disse var sammenliknbar med kontrollpopulasjonen. Studien konkluderer med at renal krise ved systemisk sklerose lar seg effektivt behandle med ACE-hemmere, og at pasientene skal fortsette med denne behandlingen selv etter at de har begynt med dialyse.

Forebyggende koloskopi

Statistiske modeller benyttes for å analysere kostnad-nytte-effekten av masseundersøkelser (Ann Intern Med 2000; 133: 573–84). I en hypotetisk populasjon på 100 000 personer har man sett på forskjellene mellom tester for okkult blødning fra tarmen, fleksibel sigmoidoskopi og koloskopi for å oppdage kreft i rectum og tykktarm. Gruppen skulle følges opp årlig frem til de døde. Tester for okkult blødning er mindre kostbare enn koloskopi, men sparer færre leveår. Tar man hensyn til etterlevelse, kommer forfatterne frem til at koloskopi hvert tiende år er den mest kostnadseffektive måten å drive masseundersøkelser for denne typen kreft på.

Arvelig artrose

Risikoen for å utvikle artrose i hofteleddet er sannsynligvis avhengig av genetiske, miljømessige og mekaniske faktorer (BMJ 2000; 321: 1179–83). I Storbritannia har man sett på 392 pasienter med så alvorlig artrose at de har fått protese, og sammenliknet disse med 604 søsken og 1 718 kontrollpersoner (pasienter som hadde gjennomgått urografi). De ble undersøkt radiografisk med den samme teknikken. Alle svarte på et spørreskjema. Oddsratio for å utvikle sikker hofteleddsartrose var 6,4 hos søsken av artrosepasientene i forhold til hos kontrollpersonene. Det var ingen signifikant endring i disse verdiene selv om man kontrollerte for andre kjente risikofaktorer for artrose.

Anbefalte artikler