Medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Asymptomatisk bakteriuri

En studie av 796 seksuelt aktive, ikke-gravide kvinner mellom 18 og 40 år viste at asymptomatisk bakteriuri forekommer hyppig (N Engl J Med 2000; 343: 992–7). Gjennom seks måneder ble deltakerne undersøkt med urinprøver og spørreskjemaer fylt ut. Flere enn 105 kolonidannende bakterier per milliliter urin ble definert som en positiv prøve. 18 % hadde i løpet av denne perioden minst en episode med asymptomatisk bakteriuri, og 5 % minst to episoder. I 8% av tilfellene utviklet pasienten symptomatisk urinveisinfeksjon innen en uke etter en positiv prøve, mot i 1 % av tilfellene der urinprøven var negativ. Som regel gikk den etterfølgende urinveisinfeksjonen raskt over.

Vil pasienten bestemme?

Ønsker pasientene egentlig å være med på å bestemme behandlingen av en sykdom eller tilstand? I BMJ (2000; 321: 867–71) offentliggjøres en studie der konsultasjoner mellom lege og pasient ble videofilmet og senere vist for 410 pasienter. Problemstillingene dreide seg om fem ulike temaer: akutt blødning, ankelfraktur, revmatoid artritt, depresjon og røykeslutt. I halvparten av tilfellene tok legen pasienten med på råd i beslutningsprosessen, mens han eller hun i de øvrige tilfellene var mer «autoritær». Pasientene ble spurt hvilken type avgjørelsesprosess de foretrakk. De fleste pasientene foretrakk en autoritær avgjørelsesprosess der det dreide seg om fysiske lidelser. Eldre pasienter og pasienter fra lavere sosiale klasser foretrakk også oftere denne konsultasjonstypen.

Hvitløk senker kolesterolverdien

Serum-kolesterolverdien er direkte assosiert med risiko for hjerte- og karsykdommer i alle kulturer (Ann Intern Med 2000; 133: 420–9). En metaanalyse av 13 dobbeltblindstudier der man benyttet rene hvitløkspreparater viser at hvitløk har en viss reduserende effekt på kolesterolnivået. Totalt 796 personer deltok, og ti av studiene konkluderte med at behandlingen hadde effekt. Personene som spiste hvitløkspreparater fikk en gjennomsnittlig reduksjon av kolesterolnivået på 0,41 mmol/l, eller omkring 5 %. Dette er imidlertid ingen imponerende effekt, for de fleste studier av statiner har vist en reduksjon av kolesterolnivået på mellom 17 % og 32 %.

Håndvask

God håndhygiene forebygger spredning av sykehusinfeksjoner, men rutiner overholdes sjelden (Lancet 2000; 356: 1307–12). I Sveits har man fulgt hyppigheten av håndvask før og etter en opplysningskampanje. Kampanjen bestod først og fremst av store, strategisk plasserte oppslag samt at man monterte hånddesinfeksjonsutstyr ved alle senger (se www.hopisaffe.ch). Etterlevelse i forhold til håndvaskrutiner steg fra 48 % før kampanjen i 1994 til 66 % etter (1997). Samtidig sank forekomsten av nosokomiale infeksjoner, og smitteepisoder med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Forbruket av hånddesinfeksjonsmiddel steg fra 3,5 til 15,4 liter per

1 000 pasientdøgn.

Liten hjelp av ultralyd

Akutt appendisitt er en av de vanligste akutte kirurgiske tilstandene, men diagnosen kan være vanskelig å stille klinisk (BMJ 2000; 321: 919–22). Av 302 pasienter med mistenkt appendisitt ble 160 randomisert til diagnostisk ultralydundersøkelse. I 31 tilfeller der mistanken var svært liten eller svært sterk gjennomførte man imidlertid ikke prosedyren. 170 pasienter ble operert. Ultralydundersøkelsen viste seg å ha en sensitivitet på 95 % og en spesifisitet på 89 % for diagnosen akutt appendisitt. I intervensjonsgruppen var det kortere tid enn i kontrollgruppen fra pasienten kom til sykehuset og til en terapeutisk operasjon ble gjennomført. Det var derimot ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt sykehusoppholdets lengde, andelen pasienter som ble operert uten at diagnosen kunne bekreftes, eller forekomst av komplikasjoner.

Patogenesen ved systemisk sklerose

Ved systemisk sklerose finnes autoantistoffer både mot intracellulære antigener og mot cellens overflate (Nature Med 2000; 6: 1183–6). De siste er sannsynligvis ansvarlige for skadene på epitelcellene som karakteriserer sykdommen. Latent infeksjon med humant cytomegalovirus (CMV) kan bidra til progresjon av sykdommen gjennom virusets evne til å infisere endotelceller. Foreløpig kjenner man imidlertid ikke til noen direkte forbindelser mellom CMV-infeksjon og systemisk sklerose. Analyser av serum fra pasienter med systemisk sklerose avdekker et peptid som har de samme aminosyresekvenser som autoantigener og et bestemt protein hos CMV. Antistoffer mot CMV induserer apoptose av endotelceller, noe som også regnes å være det første stadiet i utviklingen av systemisk sklerose.

Anbefalte artikler