Medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Mer enn myelin

Ved multippel sklerose (MS) og Guillain-Barrés syndrom har man hittil antatt at sykdommen skyldes skade på nervecellenes myelinskjede (Nature Medicine 2000; 6: 808–11). Imidlertid er det forhold ved begge tilstander som viser at dette ikke kan være den eneste patofysiologiske prosessen. Tyske forskere har funnet et hittil ukjent peptid i cerebrospinalvæsken som blokkerer natriumkanaler på liknende vis som lokalbedøvelse. Konsentrasjonen av peptidet hos pasienter med MS eller Guillain-Barrés syndrom var økt med 300–

1400 % i forhold til friske. Slike konsentrasjoner svarer til effekten av omkring 50 mol lidokain. Fordi 10 mol lidokain kan avmaskere subkliniske lesjoner ved MS, hevder forfatterne at dette peptidet kan være ansvarlig for raske kliniske svingninger hos pasientene. Det kan også vise seg å bli en viktig markør for sykdomsaktivitet ved multippel sklerose.

Medikamentell behandling av tidlig alkoholisme

Alkoholisme som debuterer i ung alder (under 25 år) karakteriseres ved hyppig forekommende antisosial atferd og at pasientene ofte har serotonerge forstyrrelser i sentralnervesystemet (JAMA 2000; 284: 963–71). 271 alkoholikere i alle aldersgrupper deltok i en studie der halvparten fikk serotoninantagonisten odansetron. Blant pasientene med tidlig debuterende alkoholisme oppgav deltakerne i behandlingsgruppen signifikant lavere alkoholinntak enn placebogruppen. De som fikk odansetron hadde også lavere nivå av CDT (karbohydratfattig transferrin) i blodet. Blant dem som hadde blitt alkoholikere i voksen alder var det derimot ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene.

Kirurgisk forebygging av brudd

Pasienter med primær hyperparatyreoidisme har en økt risiko for brudd, sannsynligvis fordi tilstanden fører til nedsatt beinmineralholdighet (BMJ 2000; 321: 598–602). Etter kirurgisk korreksjon av tilstanden øker beintettheten, mens effekten på forekomsten av brudd ikke har vært studert. Danske epidemiologer har sammenliknet 674 pasienter før og etter operasjon med alders- og kjønnstilpassede kontroller. De fant 2–3 ganger så mange tilfeller av brudd i pasientgruppen i løpet av de første ti årene før operasjonen, mens i ti år etter var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene for de fleste typer brudd. Bare for håndleddsfrakturer fant man også etter operasjonen noen flere tilfeller i pasientgruppen.

Øreakupunktur ved kokainavhengighet

I USA er det vanlig å behandle kokainavhengighet med øreakupunktur (Arch Intern Med 2000; 160: 2305–12). En kontrollert studie med 82 deltakere tyder på at denne omdiskuterte behandlingsformen kan ha effekt. De ble delt i tre grupper; én gruppe fikk øreakupunktur, én gruppe tilfeldige nålestikk og én gruppe bare avslappende behandling. Alle møtte til behandling fem dager i uken i åtte uker. Da var det signifikante forskjeller mellom alle gruppene når det gjaldt antall kokainfrie urinprøver. Størst var forskjellen mellom dem som fikk «ekte» øreakupunktur og avslappende behandling, med en oddsratio for rene prøver på 3,41.

Screening for cystisk fibrose

Dersom en arvelig sykdom diagnostiseres raskt hos nyfødte, øker dette foreldrenes sjanse til å ta viktige avgjørelser i forhold til senere svangerskap. I Bretagne i Frankrike har man i ti år gjort screeningundersøkelser av alle nyfødte for cystisk fibrose (Lancet 2000; 356: 789–94). Fra begynnelsen gjorde man undersøkelser på immunoreaktivt trypsinogen i tørket blod, mens man fra 1993 også har gjort genetiske analyser. Av 343 756 undersøkte barn avdekket undersøkelsen 118 tilfeller av cystisk fibrose, hvilket gir en kumulativ insidens på én per 2 913 fødsler. 39 av foreldreparene som hadde fått et barn med cystisk fibrose valgte å gjøre prenatale undersøkelser i senere svangerskap. 18 fostre med sykdommen ble identifisert på denne måten, og i alle tilfellene valgte foreldrene å avslutte svangerskapet.

Stamcelletransplantasjon ved nyrekreft

Renalcellekarsinom med metastaser har svært dårlig prognose (N Engl J Med 2000; 343: 750–8). Denne typen skiller seg fra andre solide svulster ved særegne immunologiske egenskaper. Blant annet reagerer en del tilfeller på immunmodulerende behandling med interleukin-2 og interferon. 19 pasienter med metastatisk renalcellekarsinom deltok i en studie av allogen stamcelletransplantasjon. Pasientene fikk inntil tre infusjoner med ikke-myeloablative stamceller fra perifert blod fra donor. Hos ti av pasientene gikk metastasene tilbake; tre av disse oppnådde fullstendig remisjon. Ni av pasientene var i live ved den siste oppfølgingsundersøkelsen, i gjennomsnitt 402 dager etter behandlingen. Tilbakegangen av metastasene opptrådte en stund etter stamcelletransplantasjonen, hvilket stemmer med at det sannsynligvis foregikk en transplantat-mot-tumor-reaksjon.

Anbefalte artikler