Medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren

Oppblussing av HIV-infeksjon

Høydose kombinert antiretroviral behandling (HAART) ved HIV-infeksjon er så effektivt at man ofte ikke lenger kan påvise viruset i perifert blod (Nature Medicine 2000; 6: 757–61). Ved seponering av behandlingen blusser viremien opp, og man har antatt at dette skyldes reservoarer av virus i hvilende T-celler.

En studie av ni pasienter som hadde seponert HAART viser at dette ikke kan være den eneste forklaringen. Hos alle pasientene hadde det under behandlingen ikke vært mulig å påvise virus i blodet, mens seks hadde kjente reservoarer. Etter oppblussing av viremien sammenliknet man genotypen hos virus fra plasma med virus tatt fra hvilende T-celler. I fire tilfeller dreide det seg om to helt ulike stammer. Forfatterne hevder derfor at disse måtte stamme fra hittil ukjente kilder hos pasienten.

Johannesurt

BMJ (2000; 321: 536–9), som stadig formidler forskningsresultater fra alternative behandlingsformer, viser i en studie at johannesurt har like god effekt som imipramin ved depresjon. 324 pasienter fra indremedisinsk eller psykiatrisk poliklinikk eller allmennpraksis deltok. De fikk enten 250 mg 0,2 % ekstrakt av johannesurt, eller 75 milligram imipramin, begge to ganger daglig. Ulike skalaer for vurdering av angst og depresjon ble brukt, blant annet Hamiltons depresjonsskala. Studien varte i seks uker. Da var det betydelig bedring i begge gruppene, uten noen signifikante forskjeller for annet enn subanalyse for angst og somatisering. Denne viste en liten økt effekt hos dem som fikk johannesurt i forhold til imipramin. 3 % av deltakerne som fikk johannesurt trakk

seg fra studien på grunn av bivirkninger, mot 16 % i gruppen som fikk imipramin.

Asymptomatisk aortastenose

Det eksisterer ulike meninger om hvorvidt pasienter med asymptomatisk aortastenose bør opereres (N Engl J Med 2000; 343: 611–17). En prospektiv studie av 126 pasienter har forsøkt å kartlegge hvilke i denne pasientgruppen som bør få innsatt kunstig hjerteklaff. Deltakerne var omkring 60 år gamle, og hadde alvorlig aortastenose. I løpet av ca. to år døde åtte pasienter, mens 59 pasienter måtte opereres på grunn av symptomer. Den viktigste prediktoren for disse endepunktene var grad av klassifisering på aortaklaffen kombinert med dopplerverifisert rask utvikling av stenosen. Disse pasientene mener forfatterne bør opereres, uavhengig av symptomutvikling.

Lite jern, stor placenta

En stor placenta er, sammen med lav fødselsvekt, assosiert med utviklingen av hypertensjon i voksen alder (Lancet 2000; 356: 719–23). I en studie av 1 650 normale svangerskap i Storbritannia viser det seg også å være en sammenheng mellom morens jernstatus og placentas størrelse samt barnets fødselsvekt. Morens serum-ferritin ved inngangen av svangerskapet var negativt assosiert til både fødselsvekt og placentastørrelse. Det samme gjaldt ikke hemoglobininnholdet i blodet, og røyking var bare assosiert med lav fødselsvekt. Kvinner som hadde et høyere inntak av folat hadde høyere serum-ferritin. Funnene kan få stor betydning fordi de peker på forebyggende tiltak som er lette å gjennomføre hos fertile kvinner.

Sink ved forkjølelse

Det er gjort flere tidligere studier av å behandle forkjølelse med sinktilskudd, og disse har gitt svært forskjellige resultater. I A nnals of Internal Medicine (2000; 133: 245–52) publiseres en placebokontrollert undersøkelse, der halvparten av 50 pasienter med forkjølelse fikk 12,5 milligram sink daglig. Man målte så subjektive symptomer i 12 dager samt nivået av proinflammatoriske cytokiner og sink i plasma. Behandlingsgruppen oppnådde signifikant kortere varighet av de viktigste symptomene i forhold til placebogruppen. Det er mulig at dette kan tilskrives et lavere nivå av proinflammatoriske cytokiner, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant.

Resistensbestemmelse i allmennpraksis

I Danmark foretar en del leger mikrobe-

resistens bestemmelse av urinveispatogene mikrober forut for behandling (Ugeskr Læger 2000; 162: 4660–2). 25 allmennpraktiserende leger deltok i en studie av denne praksisens kvalitet. De mottok en urinprøve med en rendyrket bakterie, og foretok resistensbestemmelse uten instruksjon på forhånd. Legene brukte én av to ferdige sett for prosedyren. Som gullstandard anvendte man resistensbestemmelse utført ved et mikrobiologisk laboratorium. Den prediktive verdien ved funn av en følsom bakteriestamme varierte fra 0,89 til 1,00, mens den prediktive verdien for en resistent stamme lå mellom 0,55 og 0,90. Forfatterne konkluderer med at validiteten på

resistensbestemmelse i allmennpraksis slik den utføres i dag er for dårlig.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler