Medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

ACE-hemmere

To artikler i The Lancet (2000; 355: 1575–87) omhandler angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere) ved hjertesvikt. En tidligere studie har vist at ACE-hemmere har dårligere effekt på mortalitet enn angiotensin II-antagonister hos pasienter med hjertesvikt. I en dobbeltblind, randomisert studie med flere enn 3 000 pasienter finner man imidlertid nå ingen signifikant forskjell mellom de to medikamentene. Derimot sluttet flere pasienter i angiotensin II-antagonistgruppen på grunn av bivirkninger enn blant dem som fikk ACE-hemmere. Den andre studien har samlet dataene fra fem langtidsstudier av ACE-hemmere ved hjertesvikt, med til sammen 12 763 pasienter. Behandlingen hadde signifikant effekt for alle endepunkter, med en oddsratio for mortalitet hos post-infarktpasienter på 0,74. En leder i det samme tidsskriftet advarer imidlertid mot for optimistisk tolking av disse studiene og minner om behovet for flere oppfølgingsstudier.

Sporadisk versus arvelig ovarialcancer

De fleste arvelige former for ovarialcancer er assosiert med mutasjoner i genene BRCA 1 eller BRCA 2 (JAMA 2000; 283: 2260–5). En studie av 181 pasienter med ovarialcancer viser at den genetiske formen av sykdommen oppstår i yngre aldersgrupper enn den sporadiske (gjennomsnittsalder 56 mot 63 år), men at overlevelsen ved den arvelige formen er noe bedre. Gjennomsnittlig sykdomsfritt intervall etter kjemoterapi var sju måneder i gruppen med sporadiske tilfeller, mot 14 måneder hos dem med BRCA-assosiert sykdom. For langt fremskreden sykdom (stadium III) var BRCA-mutasjonsstatus en egen prognostisk variabel med p-verdi på 0,03.

Slagforebygging i klinisk praksis

En rekke klinisk kontrollerte studier har vist at antikoagulasjonsbehandling med warfarin reduserer risikoen for hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer (BMJ 2000; 320: 1236–9). En toårs oppfølgingsstudie av 167 pasienter ved et engelsk distriktssykehus viser at man også oppnår tilfredsstillende resultater i klinisk praksis. INR-nivået var innen det ønskede området (2,0–3,0) 61 % av tiden. 2 % av pasientene fikk slag per år, mot 1,4 % i samlede data fra medikamentstudier. Forekomsten av alvorlige blødninger var også sammenliknbar (1,7 % versus 1,6 % per år).

Best i bleien

Urinveisinfeksjoner er vanlig hos små barn, men kan gi svært uspesifikke symptomer (BMJ 2000; 320: 1312–3). Det kan være vanskelig å få tatt urinprøve, og ofte overlates oppgaven til foreldrene. 44 foreldrepar deltok i en britisk undersøkelse der man sammenliknet tre ulike metoder for å samle urin hos småbarn. De fleste foretrakk å samle urin i en bleie, deretter pose, mens å samle urin i glass var det vanskeligste. Etter å ha analysert resultatene av prøvene, er forfatterne enige om at bleier er like effektive som de andre metodene. Overhyppigheten av forurensning oppveies av en enklere teknikk.

Østrogener øker risikoen for venetrombose

Det er kjent at p-piller øker risikoen for dyp venetrombose, mens det har vært mer uklart hvorvidt det samme gjelder postmenopausal østrogenterapi (Ann Intern Med 2000; 132: 689–96). 2 763 kvinner med kjent hjerte- og karsykdom deltok i en dobbeltblind studie. Aktivt medikament inneholdt 0,625 mg konjugert østrogen og 2,5 mg progesteron. I gjennomsnitt var det 34 kvinner i behandlingsgruppen som hadde hatt dyp venetrombose, mot 13 i placebogruppen (p = 0,003). Forfatterne konkluderer med at dersom man vurderer hormonsubstitusjonsbehandling til kvinner med kjent hjerte- og karsykdom, bør en økt risiko for dyp venetrombose tas i betraktning.

Morbus Menière

Morbus Menière kan være invalidiserende hos pasienter med hyppige anfall. Fra begynnelsen av 1990-tallet har man behandlet sykdommen med installasjon av gentamycin i mellomøret. I Ugeskrift for Læger (2000; 162: 2739–43) beskrives resultatene for de 14 første pasientene som fikk slik behandling ved universitetssykehuset i Århus. Etter to–tre år ble polikliniske kontroller avsluttet, og halvparten av pasientene var anfallsfrie mens fem var bedre. Senere ble alle kontaktet telefonisk, og da var ni friske. To pasienter mistet imidlertid hørselen på det behandlede øret.

Anbefalte artikler