Medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Fånyttige fibrer

Risikoen for å utvikle maligne svulster eller deres forløpere, adenomer, er sannsynligvis avhengig av kosthold. To studier i The New England Journal of Medicine (2000; 342: 1149–62) viser imidlertid ingen redusert risiko for slik sykdom med fettfattig, fiberrik diett eller tillegg av kostfiber. I begge tilfeller dreier det seg om randomiserte, kontrollerte studier av store grupper pasienter med tidligere adenomer i tykktarm eller rektum. Studiene gir viktig supplement til diskusjonen omkring forholdet mellom kostfiber og kreft. Pasientene ble fulgt i tre til fire år. Fordi utviklingen av maligne svulster sannsynligvis går over mange år, er det likevel vanskelig å trekke sikre konklusjoner selv etter såpass lang oppfølgingstid.

Nyttige nøtter

Tidligere studier har vist at nøtter kan redusere kolesterolnivået hos unge menn (Ann Intern Med 2000; 132: 538–46). I Spania deltok 55 pasienter med polygen hyperkolesterolemi i en overkrysningsstudie. Kontrolldietten bestod av «middelhavsmat», med mye fisk, grønnsaker og olivenolje. Inntaket av enumettede fettsyrer ble så delvis erstattet med valnøtter, som har et høyt innhold av polyumettede fettsyrer. Deltakerne hadde signifikant reduserte nivåer av totalkolesterol, LDL-kolesterol og lipoprotein (a) i den perioden de spiste valnøtter. Forfatterne peker på at det er viktig å finne frem til fast føde som er gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdommer, fordi folk heller kjøper og spiser disse enn flytende produkter.

Kalcipotriol ved psoriasis

I løpet av de siste årene har kalcipotriol, en syntetisk vitamin D3-analog, blitt sentral i behandlingen av psoriasis. BMJ (2000; 320: 963–7) presenterer en systematisk gjennomgang av klinisk kontrollerte studier av kalcipotriol i forhold til annen form for lokalbehandling. Til sammen 37 studier med 6 038 pasienter deltok. Det viser seg at kalcipotriol er bedre enn blant annet kalcitriol og ditranol, mens potente kortikosteroider er noe mer effektivt i korttidsbehandling av psoriatiske plakk. Kalcipotriol førte også til flere tilfeller av lokale bivirkninger enn steroider. Imidlertid regner man med at potente kortikosteroider er mer skadelig anvendt over lengre tid.

Bedre diabeteskontroll

Behandling av ikke-insulinavhengig diabetes mellitus med medikamenter som har ulike virkningsmekanismer, kan gi bedre kontroll over blodsukkernivået enn behandling med ett enkelt medikament (JAMA 2000; 283: 1695–1702). 348 pasienter deltok i en studie over effekten av metformin alene og kombinert med rosiglitazon. Behandlingen varte i 26 uker. Nivået av glykosylert hemoglobin, fastende plasmaglukose, insulinsensitivitet og betacellefunksjon var signifikant bedre i gruppen som fikk kombinasjonsterapi i forhold til metformin alene. Forekomsten av bivirkninger var den samme i begge gruppene.

Clozapin gir tromboser

Clozapin benyttes i behandlingen av schizofreni og psykoser, men bruken begrenses blant annet av faren for agranulocytose (Lancet 2000; 355: 1155–6). Man har også spekulert i om clozapin kan føre til tromboemboliske tilstander. Fra Sverige kommer en rapport over tilfeller av venøs tromboemboli hos pasienter som fikk clozapin i perioden 1989–2000. Seks tilfeller av lungeemboli og seks tilfeller av dyp venetrombose ble meldt til den svenske bivirkningsnemda. Fem pasienter døde. Gjennomsnittsalderen var 38 år, og over halvparten av pasientene hadde brukt medikamentet i under tre måneder. Bare en av pasientene hadde andre risikofaktorer for venøs tromboemboli.

Filadelfiakromosomet

Prognosen ved akutt lymfatisk leukemi hos barn er god, 75–80 % overlever med nåværende behandling (N Engl J Med 2000; 342: 998–1006). Forekomsten av translokasjonen t(9;22), eller Filadelfiakromosomet, er imidlertid et dårlig prognostisk tegn. En multisenterstudie fra flere land har gjennomgått 326 tilfeller av denne sykdommen retrospektivt. De finner at pasientene kan deles inn i prognostiske grupper avhengig av alder (lav alder er gunstig) og antallet hvite celler ved sykdomsdebut. Sykdomsfri overlevelse i fem år varierte fra 49,5 % i gruppen med best prognose til 20,5 % i gruppen med dårligst prognose. Beinmargstransplantasjon gav dessuten signifikant bedre resultater enn intensiv kjemoterapi alene.

Anbefalte artikler