medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Behandling etter alder

Unge pasienter med brystkreft har i utgangspunktet dårligere prognose enn sine eldre medpasienter (BMJ 2000; 320: 474–9). Det er konklusjonen på en stor dansk undersøkelse, som har gått igjennom data fra over 10 000 pasienter. Relativ risiko for å dø i løpet av de første ti årene etter diagnosen var mer enn dobbelt så høy hos pasienter under 35 år i forhold til dem mellom 45 år og 49 år. Dette gjaldt pasienter med en type kreftsykdom som var forbundet med god prognose. Imidlertid fant forfatterne at ung alder ikke utgjorde noen risiko dersom de så på den samme typen pasienter som hadde fått tilleggsbehandling med kjemoterapi. Forfatterne hevder at unge pasienter med brystkreft skal betraktes som høyrisikopasienter og at alle disse bør få tilleggsbehandling.

Alkohol til rottehjerner

Mekanismene bak utviklingen av føtalt alkoholsyndrom er uklare (Science 2000; 287: 1056–9). Hos nyfødte rotter foregår synaptogenesen omtrent som hos mennesker mellom 6. svangerskapsmåned og gjennom de første leveårene. Alkohol til slike rotter gav svær apoptose av hjerneceller, spesielt i fremre del. Man kunne vise at skaden skjer både gjennom blokade av N-metyl-D-aspartat-glutamatreseptorer og økt aktivering av GABA-A-reseptorer. Dette kan forklare den reduserte hjernemassen og atferdsforstyrrelsene hos barn med føtalt alkoholsyndrom.

Vekttap ved HIV-smitte

Vekttap er assosiert med økt sykelighet og nedsatt overlevelse hos pasienter med HIV-infeksjon (JAMA 2000; 283: 763–70). 61 HIV-positive menn som hadde mistet minst 5 % av kroppsvekten i løpet av de siste seks månedene, deltok i en studie av mosjon og testosteronbehandling. De ble delt i fire grupper, med fire ulike kombinasjoner av vektbærende mosjon og intramuskulær testosteron eller placebo. Behandlingsperioden strakk seg over 16 uker. Kroppsvekten økte signifikant mer enn kontrollgruppens hos pasientene som trente eller fikk aktiv behandling, men ikke hos dem som gjorde begge deler. Alle unntatt den rene placebogruppen oppnådde større muskelmasse. Studien konkluderer med at både intramuskulær testosteron og trening er effektivt ved HIV-infeksjon og vekttap, men at ett av behandlingsalternativene er tilstrekkelig.

Implantert defibrillator

Pasienter med arvelig hypertrofisk kardiomyopati har høy risiko for plutselig hjertedød (N Engl J Med 2000; 342: 365–73). En retrospektiv studie av 128 slike pasienter har evaluert effekten av implantert defibrillator. Pasientene var fra åtte til 82 år gamle og ble i gjennomsnitt fulgt i 3,1 år. Defibrillatoren ble korrekt aktivert hos 29 pasienter, mens 32 pasienter opplevde at defibrillatoren ble aktivert unødvendig. Hos 21 pasienter hadde man elektronisk lagrede data fra aktiveringen. I alle disse tilfellene var årsaken ventrikkeltakykardi eller -flimmer. Artikkelen konkluderer med at implanterte defibrillatorer sannsynligvis forebygger plutselig hjertedød hos pasienter med hypertrofisk kardiomyopati.

Smitte av Helicobacter

Helicobacter pylori blir stadig mer anerkjent som årsaken til kronisk sykdom i mage- og tarmkanalen. Smitte skjer nesten alltid i barneårene, og infeksjonen er livslang dersom man ikke behandles (Lancet 2000; 355: 358–62). 684 barn fra Columbia ble undersøkt med pusteprøve for 13C-urea, samtidig som man kartla antallet søsken under ni år og deres smittestatus. Sannsynligheten for at et barn var infisert, økte med antallet søsken (oddsratio 1,4, 2,3, 2,6 og 4,3 for respektive én, to, tre og fire søsken). Risikoen for smitte var også økt dersom det var lite aldersspenn mellom søsknene. Resultatene tyder på at smitte mellom søsken er den vanligste årsaken til Helicobacter pylori-infeksjon.

Nyttig reanalyse

En tidligere metaanalyse konkluderte med at passiv røyking øker risikoen for lungekreft med 24 %. Nå har en gruppe statistikere gjennomgått de samme 37 studiene og kommet til et annet resultat (BMJ 2000; 320: 417–8). De finner en signifikant korrelasjon mellom studienes størrelse og resultatet, hvilket tyder på at det foreligger publikasjonsbias. Dersom man korrigerer for at 60 % av studiene er publisert, finner forfatterne en økt risiko for lungekreft hos passive røykere på 15 % i stedet for 24 %. Det vil si at en moderat grad av publikasjonsbias gir store utslag på resultatet av en metaanalyse.

Anbefalte artikler