BAKGRUNN En sjelden, men viktig årsak til torticollis hos barn er atlantoaksial rotasjonsfiksasjon. Dersom pasienten går udiagnostisert i mer enn tre måneder, er kirurgi som oftest eneste behandlingsalternativ. I denne artikkelen presenterer vi våre erfaringer med operativ behandling av sent diagnostisert atlantoaksial rotasjonsfiksasjon hos barn.

MATERIALE OG METODE Artikkelen er basert på en gjennomgang av journaler til pasienter som ble operert for atlantoaksial rotasjonsfiksasjon i Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i perioden 2004 – 10.

RESULTATER Materialet består av seks barn i alderen 7 – 14 år. Fem hadde vært utsatt for et mindre traume mot øvre nakkeregion, en hadde hatt øvre luftveisinfeksjon. Diagnosen ble stilt 5 – 36 måneder etter symptomdebut. Hos tre av de seks pasientene ble det forsøkt lukket reponering uten resultat. CT-undersøkelse et år postoperativt viste normalstilling i atlantoaksialleddet hos to pasienter og delvis reposisjon hos tre. Hos den siste var det beinet fusjon på operasjonstidspunktet, og åpen reponering var mislykket. Alle hadde redusert rotasjonsbevegelighet i nakken ved kontroll etter ett år.

FORTOLKNING Alle våre pasienter fikk stilt diagnosen mer enn fem måneder etter symptomdebut. Full eller delvis reposisjon ble oppnådd hos fem av seks.

BAKGRUNN Eksekutiv svikt innebærer redusert evne til initiering, styring og monitorering av målrettet atferd. Tilstanden forblir ofte udiagnostisert.

KUNNSKAPSGRUNNLAG Denne oversikten er basert på litteratursøk med ordene «stroke» og «executive function» via søkemotoren McMaster Plus og i databasene Cochrane Library og PubMed samt egne erfaringer.

RESULTATER Eksekutiv svikt er en vanlig form for slagrelatert kognitiv dysfunksjon. Den sameksisterer ofte med emosjonell instabilitet og depresjon og er en viktig risikofaktor for tap av selvhjulpenhet og for redusert overlevelse. Diagnostikken er basert på anamnese og observasjon, supplert med kognitive tester. Eksekutiv svikt forekommer også hos personer uten distinkte kliniske hendelser, men med bildediagnostiske tegn på cerebral iskemi, og ved andre hjernesykdommer som Parkinsons sykdom og demenssykdommer. Anatomisk substrat for eksekutiv funksjon er i hovedsak prefrontal cortex og subkortikale baner, men slik svikt ses også ved lesjoner i andre hjerneområder. I behandlingen legges det vekt på kompenserende strategier og gjenvinning av tapt funksjon.

FORTOLKNING Eksekutiv svikt er vanlig ved slagrelatert kognitiv svikt, og tilstanden påvirker prognosen. Det er behov for systematisk testing og strategier for behandling og forebygging.

Innledning

Med økende bruk av teknologi skjer det en dramatisk økning i datamengden som hver forsker genererer. Da øker problemene med å presentere dem på en forståelig måte. På én eneste kongress kan det bli lagt frem data som er resultatet av over tusen årsverk. Hvordan i all verden skal man da klare å formidle alle de nye resultatene til en forsamling av kongressdeltakere i løpet av 4 – 5 dager? Det er bare én ting å gjøre: Opp med dampen, jenter og gutter. Snakk fortere, ha flere data per bilde, bruk flere typer grafikk – og spill ikke tiden med unødvendige pauser!

Dette grunnleggende problemet har vi hatt i flere tiår, mens metodene til å presentere alle de nye resultatene har vekslet. I 1980-åren flimret lysbildene så fort under presentasjonen at tilskuerne knapt nok så om de sto rett eller opp ned. Siden kom de såkalte transparentheltene, der delvis uleselige foiler flagret gjennom prosjektørene. Men først da powerpointpresentasjonene kom på banen ble det virkelig tett med flimrende kurver og fotografier. For å få plass til alt ble teksten gjort liten og tabellene enda mindre – men fargene desto mer flerfoldige. Fortsatt har powerpointatletene et godt nakketak på kongressdeltakere, særlig hvis de står med ryggen til og snakker.

Alt dette tullballet skjønte Carl W. Janssen jr. (1929 – 2002). Han var opprinnelig fra Orkdal, men i en årrekke ansatt som gastrokirurg ved Haukeland universitetssykehus. Alle kjent Calle – godlynt, snill og original og (som hos en del kirurger) med en utrolig sterk og buldrende stemme. Sa han noe i en forsamling, snudde alle seg for å se hvem det var.

Allerede i 1988 avslørte han hele denne humbugen. På seminarer og møter var det i hovedsak to typer mennesker: De som talte og ikke brydde seg om å kommunisere med tilhørerne, og de som satt i salen og hørte på og var utsatt for alvorlige lidelser. Ikke minst innså han hvor deilig det var å reise fra seminaret – ta toget gjennom naturskjønne omgivelser til Bergen og få en «nuss» av sin kone når han gikk av på endestasjonen. Det gjorde kongressreisen virkelig meningsfull.