BAKGRUNN Prevalensen av kronisk ikke-malign smerte i Norge er 24 – 30 %. Andelen av befolkningen som bruker opioider fast mot ikke-malign smerte er omtrent 1 %. Målet for vår studie var å undersøke hvor mange som fikk analgetika på blåresept med refusjonskode -71 (kronisk ikke-malign smerte) i 2009 og i 2010, hvilke analgetika som ble forskrevet og om forskrivningen var i tråd med nasjonale retningslinjer.

MATERIALE OG METODE Vi hentet pseudonymiserte data fra Reseptregisteret om alle som fikk medikamenter med refusjonskode -71 i 2009 og 2010. Dataene inneholder informasjon om medikament, dose, formulering, refusjonskode og tidspunkt for utlevering.

RESULTATER I 2010 fikk 90 731 pasienter refusjon for uttak av medikamenter på indikasjonen kronisk ikke-malign smerte. Av disse fikk 6 875 utlevert opioider, 33 242 fikk paracetamol, 25 865 ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-midler), 20 654 amitryptilin og 16 507 gabapentin. Oksykodon var det hyppigst utleverte opioidet, fulgt av buprenorfin, tramadol og kodein-paracetamol. Av dem som fikk utlevert opioider, fikk 4 047 (59 %) hovedsakelig lengevirkende opioider, 2 631 (38 %) fikk samtidig benzodiazepiner og 2 418 (35 %) fikk benzodiazepinliknende sovemidler.

KONKLUSJON Antallet som fikk analgetika og opioider på blåresept var lavt sammenliknet med andelen i befolkningen som har kronisk smerte og med andelen som har fast opioidbruk. 38 % av dem som fikk opioider refundert, brukte også benzodiazepiner, noe som er i strid med offisielle norske retningslinjer.

BAKGRUNN En mulig sammenheng mellom hormonstimulering ved infertilitetsbehandling og risiko for mamma-, ovarial-, cervix- og uterinkreft har vært undersøkt i flere epidemiologiske studier. Formålet med denne artikkelen er å gjennomgå den relevante litteraturen og oppsummere funnene derfra.

KUNNSKAPSGRUNNLAG Denne oversiktsartikkelen er basert på litteratursøk i databasene MEDLINE, Cochrane og EMBASE.

RESULTATER Ingen studier viste sikker generell sammenheng mellom hormonell ovarial stimulering som forbehandling ved assistert befruktning, og økt risiko for kreftutvikling i mamma, ovarier, uterus eller cervix. I de fleste studier fant man ingen økt risiko. Noen studier viste imidlertid økning i risiko for kreftutvikling hos subgrupper, som for eksempel hos kvinner som har fått gjentatte behandlinger med klomifensitrat.

FORTOLKNING Konklusjonene er, bedømt ut fra de gjenomgåtte studiene, ikke entydige. Det er derfor nødvendig med monitorering av den langsiktige påvirkningen av infertilitetsbehandling på kvinnens helse. Flere gode og større befolkningsstudier med lengre oppfølgingsperioder og bedre justering for medvirkende faktorer er nødvendig.

Innledning

Nesen er egentlig et nokså komplisert organ og har en sentral plass både i pusten og i varmereguleringen. Den bærer også preg av det livet vi har levd. Begrepet portvinsnese er et godt eksempel, men ved misbruk av sterkere drikkevarer kan nesen ikke bare bli rød, men også blå og lyse som et fyrtårn. Det hevdes også at nesens form blir påvirket av klimaet (1).

Ikke minst er nesen et organ for luktesansen. Hele 10 000 ulike lukter klarer den å holde styr på, både gode og vonde. Og noen virker direkte inn på kjønnsdriften. Med vanlig luktesans klarer vi også å identifisere kjemiske stoffer i konsentrasjoner som ligger helt ned i grenseland for vanlige kjemiske analyser.

I perioder har nesens betydning som fysiologisk og sosialt organ vært altfor lite påaktet. Derfor var det velgjørende da professor Per Holck i 2001 presenterte en omfattende artikkel om medisinhistoriske aspekt ved nesen. Og få var vel mer kvalifiserte til å ta på seg denne oppgaven enn nettopp han. Ved siden av å ha arbeidet som professor i anatomi ved Universitetet i Oslo i mange år, har han et omfattende forfatterskap som inkluderer fagartikler, folkemedisin og medisinsk historie.

I denne artikkelen som vi nå trykker på ny, gir han viktige bidrag til å forstå nesens eiendommelige posisjon, knyttet til forfengelighet og utseende.Den plastiske og rekonstruktive kirurgien begynte for øvrig med nesen. Når han forteller med historiske eksempler hvor galt det kan gå når nesen ikke er i orden, må vi erkjenne det samme som trubaduren Ivar Medaas gjorde da han skrev sin populære vise:

Ver glad i den nasen du har!