siden sist
Siden sist
forsidebildet
FORSIDEN
I DETTE NUMMERET
Les mer om…
Fra redaktøren
Tidsskriftet på iPad – legers lesevaner endres
Leder
Individualisert behandling av metastatisk kreft
Brev til redaktøren
Språket vårt
E. Hem svarer:
Hva skal fremlegges for regional etisk komité?
G. Lorem & A. Obstfelder svarer:
God artikkel, men feil bilde
Dårlig resultat uten radiolog
K. Tazmini svarer:
Redaksjonen svarer:
Kommentarartikkel
Omskjæring kun på medisinsk indikasjon
Svekket personvern med e-resept
Mange sfinkterskader kan forebygges
Hvilke prosjekter skal legges frem for regional etisk komité?
Forskes det for mye her i landet?
Nyheter
Gode vevsprøver ved prostatakreft
Genetiske årsaker til medfødt døvhet
Skiftarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdom
Biometritabeller for fostre har lav kvalitet
Lav dødelighet etter kirurgi i Norge
Funksjonell MR kan gi ny kunnskap om autisme
Hjerneslagpasienter kommer for sent til behandling
Kan antall innleggelser reduseres?
Verdens helse
Hivpositive som ønsker seg barn
Intervju
Å ta seg selv alvorlig
Originalartikkel
Legemiddelanalyser i Norge
BAKGRUNN Ved mange kliniske problemstillinger vil det være nyttig å få utført legemiddelanalyser i pasientprøver. Formålet med denne undersøkelsen er å etablere en oversikt over hvilke legemiddelanalyser norske laboratorier tilbyr.
MATERIALE OG METODE Ved utgangen av 2011 ringte artikkelforfatterne samtlige helseforetak og private sykehus i Norge, og lokaliserte deres laboratorier. Alle klinisk-kjemiske og farmakologiske laboratorier ble kontaktet, og bedt om å oppgi hvilke legemiddelanalyser (inkludert rusmidler og toksiske alkoholer, men unntatt metabolitter) de utførte i blod/serum på det aktuelle tidspunktet. Den innsamlede oversikten ble oppdatert og kvalitetssikret ved ny telefonisk kontakt med laboratoriene i august 2012.
RESULTATER Rundt 80 laboratorier ble kontaktet. I august 2012 utførte 49 av disse legemiddelanalyser i blod/serum. Til sammen tilbød disse laboratoriene 151 ulike analyser. I denne artikkelen gis en oversikt over hvilke analyser som utføres, og hvor.
FORTOLKNING Analyseoversikten som gis her kan enkelt brukes som et redskap i daglig praksis. Brukeren må imidlertid være oppmerksom på at laboratorienes analyserepertoar er i stadig endring. En nettbasert, dynamisk versjon av oversikten er under planlegging.
Hva gjør primærlegen med ryggpasienten?
BAKGRUNN I 2001 gjennomførte vi en kartleggingsstudie blant allmennleger i Aust-Agder fylke og beskrev hvordan ryggpasienten ble utredet og behandlet av allmennlegen. Nå har vi gjennomført en ny kartlegging blant fastlegene i dette fylket.
MATERIALE OG METODE Alle fastlegene i Aust-Agder fikk tilsendt invitasjon til å delta i studien. De ble bedt om å registrere fortløpende alle pasienter som søkte lege med ryggplager som hovedgrunn i en periode på to uker og beskrive alle tiltak som ble iverksatt etter konsultasjonen.
RESULTATER Av 87 praktiserende fastleger var det 53 % som svarte. Samlet hadde legene hatt 5 822 pasienter i studieperioden, hvorav 3 % var ryggpasienter. Utredning og behandling av disse pasientene var i hovedsak uendret fra det som var praksis i 2001. Bare 41 % av legene oppga å ha et fast samarbeid med fysioterapeut og bare 11 % samarbeidet med kiropraktor, en reduksjon fra henholdsvis 73 % og 35 % i 2001. Legene oppga komorbiditet hos 37 % av pasientene. Like mange som i 2001 ble henvist til bildediagnostikk, men skjelettrøntgen og CT-undersøkelse var i hovedsak byttet ut med MR-undersøkelse.
FORTOLKNING Legene i dette utvalget behandlet sine ryggpasienter på omtrent samme måte som legene i undersøkelsen i 2001 gjorde, men de hadde i mindre grad samarbeid med fysioterapeuter og kiropraktorer. MR-undersøkelse var blitt førstevalg ved rekvirering av bildediagnostikk.
Oversiktsartikkel
Angioødem – udredning og behandling
BAGGRUND Angioødem har adskillige årsager, både arvelige, erhvervede og iatrogene. Flere studier viser, at angioødem bliver insufficient udredt og behandlet både i akutfasen og efterfølgende. Vi præsenterer en algoritme til udredning og behandling af patienten med angioødem.
KUNNSKAPSGRUNDLAG Artiklen bygger på litteratursøgning i PubMed, gennemgang af litteraturlister samt forfatternes kliniske og forskningsmæssige erfaringer.
RESULTATER Hovedparten af angioødem-patienter har ledsagende urticaria. Patofysiologisk opdeles angioødem i histaminerge og non-histaminerge. Hos en stor gruppe identificeres ingen sikker udløsende årsag. Hyppigste identificerede årsager ved udredning på hospital er medicin-indtag, fortrinsvis angiotensinkonverterende enzym-inhibitorer og NSAID-præparater, mens allergiske/pseudoallergiske og idiopatiske reaktioner oftere ses i almen praksis. Der findes en række sjældne årsager til angioødem, som er vigtige at have in mente. Både akut og profylaktisk behandling afhænger af subtypen af angioødem og varetages i et tværfagligt samarbejde.
FORTOLKNING Angioødem er en potentielt livstruende tilstand og bør udredes og behandles systematisk. Det er vigtigt at huske, at angioødem enten er histaminergt eller non-histaminergt, idet behandlingen er forskellig.
Nevroprotektiv behandling ved fødselsasfyksi
BAKGRUNN Fødselsasfyksi kan forårsake alvorlig sykdom og død. Ved å sette inn tiltak i den såkalte «latensfasen» som inntreffer 6 – 24 timer etter den hypoksiske hendelsen kan den nevrologiske skaden etter fødselsasfyksi begrenses. Vi ønsker å presentere et utvalg av slike tiltak som i dag er etablert behandling eller som virker lovende.
KUNNSKAPSGRUNNLAG Vi søkte i databasene Medline og Cochrane Library etter behandlingsalternativer for fødselsasfyksi.
RESULTATER Et overveldende antall potensielle behandlinger ble identifisert. Vi valgte ut fra dette 44 indekserte fagfellevurderte originalartikler på engelsk om nevroprotektive strategier etter fødselsasfyksi. Behandlingsalternativene retter seg mot ulike cellulære mekanismer som fører til nevrologisk skade etter fødselsasfyksi. Kun hypotermibehandling har i randomiserte kliniske studier bedret langsiktig utfall for nyfødte med fødselsasfyksi. Xenongass, erytropoetin og allopurinol er under klinisk utprøvning.
FORTOLKNING Effekten av xenongass, erytropoetin og allopurinol i kombinasjon med den etablerte behandlingsformen hypotermi må studeres nærmere. Antioksidanter, stamcellebehandling og mekanismer for DNA-reparasjon kan åpne for nye muligheter i fremtiden.
Medisinen i bilder
Oppblåst mage uten gass
Noe å lære av
En kvinne i 30-årene med smerter i fingre og tær
Virus på reise
Kronikk
Genomsekvensering for persontilpasset kreftbehandling
Medisinsk etikk
Leger og alternativ behandling
Språkspalten
Allmenntilstand – hva er det?
Tidligere i Tidsskriftet
Pasienttransport
Anmeldelser
Veiviser i en jungel av rettigheter
Menneskeheten er preget av altruisme
Heroinavhengighet og behandling
Ja takk, begge deler!
Alvorlig nyresvikt – en svært symptomgivende kronisk sykdom
Fra nevropsykologiens raritetskabinett
Tradisjonell, stø og oppdatert lærebok i nevrologi
Statusrapport fra en faglig vekstnæring
Skuffende om psykologiens historie
Grundig om utvikling av hjernen og kognitive funksjoner
Kuriosa
Hvorfor smiler vi?
Innledning
Å smile er egentlig noe ganske mystisk. Det forekommer i utrolig mange sammenhenger, og slike bevegelser av munnvikene involverer en rekke forskjellige muskler. Det er også pussig at øynene våre avslører om vi virkelig smiler eller om vi bare later som. Egentlig deltar hele ansiktet i smileprosessen, og av og til har også kroppen medbevegelser. Smiling forekommer også i dyreverdenen, og vi vet at hester kan både smile og le. Ingen ting er så kostelig som en lattermild hest, selv om det er et sjeldent syn.
Egentlig er smil en måte å kommunisere emosjoner på, men på verdensbasis kan det være store kulturelle forskjeller. I noen land blir smiling oppfattet som en negativ ytring, og det hevdes at japanere smiler først og fremst når de er forvirret eller sinte. Noen biologer går så langt som til å hevde at smilet oppsto under evolusjonen for om lag 30 millioner år siden og var en måte å uttrykke angst på. Derved signaliserte urmenneskene til fiendene sine at de var ufarlige og underkastet seg. Men i dag kan smil være en måte å vise overlegenhet på. Smil kan virke seksuelt tiltrekkende og det kan også være en måte å kommunisere på. Et spontant smil hos nyfødte er en måte å få kontakt på og samtidig et sterkt signal om at babyen er i ferd med å dukke opp fra «urmørket» og bli blant oss.
Veterinær og mangeårig professor i fysiologi, Weiert Velle (1925 – 2007) var en internasjonalt kjent forsker på kjønnshormoner. Han var også en debattglad mann og ikke redd for å si sin mening. Etter at han utga flere artikler og en bok i 1980-årene der han skrev om kjønnshormoner og atferd, ble det sterk reaksjon. Da Velle hevdet at biologiske forskjeller mellom mann og kvinne ikke forsvinner ved kjønnsnøytral barneoppdragelse, kastet han på den tiden ut en brannfakkel (1). Denne konklusjonen provoserte kretser innen kvinnesak og likestilling som mente at all kjønnsbetinget atferd var tillært.
Men Velle var ikke redd for å svare på angrepene. I tillegg tillot han seg en aldri så liten vitenskapelig spøk. Fra den årlige høytideligheten under immatrikulering av studenter ved henholdvis Landbrukshøgskolen og Idrettshøgskolen hadde han observert at jentene smilte mye mer enn guttene. Dette måtte undersøkes nærmere, så fra tilskuerplass begynte han å krysse av hvem som smilte til rektor eller direktør. Her fremkom det store kjønnsforskjeller, og disse funnene publiserte han i Norsk Veterinærtidsskrift i 1980. Artikkelen er et historisk eksempel på såkalt «motstrømsforskning» som vi fortsatt kan tillate oss å smile av – uten at dette smilet behøver å være et uttrykk for angst!




