BAKGRUNN Ved mange kliniske problemstillinger vil det være nyttig å få utført legemiddelanalyser i pasientprøver. Formålet med denne undersøkelsen er å etablere en oversikt over hvilke legemiddelanalyser norske laboratorier tilbyr.

MATERIALE OG METODE Ved utgangen av 2011 ringte artikkelforfatterne samtlige helseforetak og private sykehus i Norge, og lokaliserte deres laboratorier. Alle klinisk-kjemiske og farmakologiske laboratorier ble kontaktet, og bedt om å oppgi hvilke legemiddelanalyser (inkludert rusmidler og toksiske alkoholer, men unntatt metabolitter) de utførte i blod/serum på det aktuelle tidspunktet. Den innsamlede oversikten ble oppdatert og kvalitetssikret ved ny telefonisk kontakt med laboratoriene i august 2012.

RESULTATER Rundt 80 laboratorier ble kontaktet. I august 2012 utførte 49 av disse legemiddelanalyser i blod/serum. Til sammen tilbød disse laboratoriene 151 ulike analyser. I denne artikkelen gis en oversikt over hvilke analyser som utføres, og hvor.

FORTOLKNING Analyseoversikten som gis her kan enkelt brukes som et redskap i daglig praksis. Brukeren må imidlertid være oppmerksom på at laboratorienes analyserepertoar er i stadig endring. En nettbasert, dynamisk versjon av oversikten er under planlegging.

BAGGRUND Angioødem har adskillige årsager, både arvelige, erhvervede og iatrogene. Flere studier viser, at angioødem bliver insufficient udredt og behandlet både i akutfasen og efterfølgende. Vi præsenterer en algoritme til udredning og behandling af patienten med angioødem.

KUNNSKAPSGRUNDLAG Artiklen bygger på litteratursøgning i PubMed, gennemgang af litteraturlister samt forfatternes kliniske og forskningsmæssige erfaringer.

RESULTATER Hovedparten af angioødem-patienter har ledsagende urticaria. Patofysiologisk opdeles angioødem i histaminerge og non-histaminerge. Hos en stor gruppe identificeres ingen sikker udløsende årsag. Hyppigste identificerede årsager ved udredning på hospital er medicin-indtag, fortrinsvis angiotensinkonverterende enzym-inhibitorer og NSAID-præparater, mens allergiske/pseudoallergiske og idiopatiske reaktioner oftere ses i almen praksis. Der findes en række sjældne årsager til angioødem, som er vigtige at have in mente. Både akut og profylaktisk behandling afhænger af subtypen af angioødem og varetages i et tværfagligt samarbejde.

FORTOLKNING Angioødem er en potentielt livstruende tilstand og bør udredes og behandles systematisk. Det er vigtigt at huske, at angioødem enten er histaminergt eller non-histaminergt, idet behandlingen er forskellig.

Innledning

Å smile er egentlig noe ganske mystisk. Det forekommer i utrolig mange sammenhenger, og slike bevegelser av munnvikene involverer en rekke forskjellige muskler. Det er også pussig at øynene våre avslører om vi virkelig smiler eller om vi bare later som. Egentlig deltar hele ansiktet i smileprosessen, og av og til har også kroppen medbevegelser. Smiling forekommer også i dyreverdenen, og vi vet at hester kan både smile og le. Ingen ting er så kostelig som en lattermild hest, selv om det er et sjeldent syn.

Egentlig er smil en måte å kommunisere emosjoner på, men på verdensbasis kan det være store kulturelle forskjeller. I noen land blir smiling oppfattet som en negativ ytring, og det hevdes at japanere smiler først og fremst når de er forvirret eller sinte. Noen biologer går så langt som til å hevde at smilet oppsto under evolusjonen for om lag 30 millioner år siden og var en måte å uttrykke angst på. Derved signaliserte urmenneskene til fiendene sine at de var ufarlige og underkastet seg. Men i dag kan smil være en måte å vise overlegenhet på. Smil kan virke seksuelt tiltrekkende og det kan også være en måte å kommunisere på. Et spontant smil hos nyfødte er en måte å få kontakt på og samtidig et sterkt signal om at babyen er i ferd med å dukke opp fra «urmørket» og bli blant oss.

Veterinær og mangeårig professor i fysiologi, Weiert Velle (1925 – 2007) var en internasjonalt kjent forsker på kjønnshormoner. Han var også en debattglad mann og ikke redd for å si sin mening. Etter at han utga flere artikler og en bok i 1980-årene der han skrev om kjønnshormoner og atferd, ble det sterk reaksjon. Da Velle hevdet at biologiske forskjeller mellom mann og kvinne ikke forsvinner ved kjønnsnøytral barneoppdragelse, kastet han på den tiden ut en brannfakkel (1). Denne konklusjonen provoserte kretser innen kvinnesak og likestilling som mente at all kjønnsbetinget atferd var tillært.

Men Velle var ikke redd for å svare på angrepene. I tillegg tillot han seg en aldri så liten vitenskapelig spøk. Fra den årlige høytideligheten under immatrikulering av studenter ved henholdvis Landbrukshøgskolen og Idrettshøgskolen hadde han observert at jentene smilte mye mer enn guttene. Dette måtte undersøkes nærmere, så fra tilskuerplass begynte han å krysse av hvem som smilte til rektor eller direktør. Her fremkom det store kjønnsforskjeller, og disse funnene publiserte han i Norsk Veterinærtidsskrift i 1980. Artikkelen er et historisk eksempel på såkalt «motstrømsforskning» som vi fortsatt kan tillate oss å smile av – uten at dette smilet behøver å være et uttrykk for angst!