Fra redaktøren
Hva er en forfatter?
Leder
Alkoholvaner – født sånn eller blitt sånn?
Primum non nocere
Pasientrettigheter – jus og fag
Unødvendige innleggelser?
Legene og legemiddelindustrien
Brev til redaktøren
Epler og pærer må ikke sammenliknes
Konspirasjonsteorier og kunnskap
Feilaktig om mediestrategi
Uriktig om TV 2s journalistikk
Beskytter alkohol mot hjerteinfarkt?
Kommentar
Kan ulik helsetjeneste forklare forskjellene i levealder mellom norske byer?
Bedre rettigheter for syke barn
Psykoterapiveiledning i spesialistutdanningen
Farlig desinformasjon om HPV-vaksine
HPV-test i forebygging av livmorhalskreft
Sykehjemsmedisin møter sykehusgeriatri
En evolusjonær forståelse av kronisk utmattelsessyndrom
Nyheter
Mental hardførhet er viktig for helsen
Målrettet kreftbehandling med cellegift i liposomer
Folat beskytter mot forsinket språkutvikling
Måling av feilstilling ved distal radiusfraktur
Forløsningsmetode påvirker ikke mental helse
Overvektige barn har økt risiko for hjertesykdom
Lik antidepressiv effekt av ulike antipsykotika
Ereksjonssvikt etter behandling for kolorektal kreft
Vitamin D er nødvendig for T-cellerespons mot tuberkulose
Autisme – arv eller miljø?
Warfarinkontroll bare hver 12. uke?
Tiltak mot misbruk av vanedannende midler
Verdens helse
Overvekt hos barn i Pakistan
Originalartikkel
Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset?
Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset?
Sammendrag
Bakgrunn. Ungdommens alkoholbruk henger sammen med foreldrenes alkoholforbruk, men en eventuell sammenheng med beruselse hos foreldrene er lite undersøkt. Formålet med studien var å undersøke om det å ha sett sine foreldre beruset er assosiert med bruk av alkohol og eksperimentering med narkotika i tenårene.
Materiale og metode. Studien er prospektiv og basert på data fra 2 399 tenåringer som deltok i Ung-HUNT 1-studien i 1995 - 97 og i Ung-HUNT 2-studien i 2000 - 01. Selvrapporterte spørreskjemadata og analyser ved bruk av logistisk regresjon, stratifisert på kjønn, ble benyttet.
Resultater. Det å ha vært full mer enn ti ganger var for gutter assosiert med å ha sett foreldrene beruset (OR 3,7; 95 % KI 2,7 - 5,1), det samme gjaldt for jenter (OR 2,0; 1,5 - 2,6). Å drikke alkohol ukentlig eller oftere var assosiert med foreldreberuselse hos gutter (OR 2,2; 1,6 - 3,0), men ikke hos jenter - med mindre de hadde sett foreldrene fulle mange ganger (OR 2,4; 1,1 - 5,2). Å ha prøvd narkotika var assosiert med beruselse hos foreldrene både for gutter (OR 2,6; 1,7 - 3,9) og jenter (OR 1,6; 1,1 - 2,2).
Fortolkning. Gjentatt beruselse, hyppig bruk av alkohol og det å ha prøvd narkotika var for tenåringer assosiert med det å ha sett foreldrene beruset. Det finnes andre forklaringsfaktorer studien ikke har kunnet kontrollere for, og ved tolking av resultatene bør det tas hensyn til det.
Overdiagnostikk av brystkreft etter 14 år med mammografiscreening
Overdiagnostikk av brystkreft etter 14 år med mammografiscreening
Sammendrag
Bakgrunn. I 2004 skrev vi i Tidsskriftet at mammografiscreening medførte massiv overdiagnostikk og overbehandling av brystkreft. Vår studie ble kritisert fordi vi bare hadde en oppfølgingstid på fem år og ikke tok hensyn til at økt bruk av hormoner mot plager i overgangsalderen kunne føre til mer brystkreft. Vi har nå fulgt kvinner i 14 år med screening, i en periode hvor hormonbruken har falt med 70 %.
Materiale og metode. Aldersspesifikke insidensrater, deteksjonsrater og intervallkreftrater for brystkreft i perioden 1991 - 2009 er beregnet for 40 - 79 år gamle kvinner. Insidenstrender er beregnet med Poisson-regresjon.
Resultater. Brystkreftinsidensen i aldersgruppen 40 - 49 år var stabil i hele perioden, men insidensen steg med 50 % i aldersgruppen 50 - 69 år umiddelbart etter screeningstart. Det var ingen signifikant reduksjon i brystkreftinsidens i aldersgruppen 70 - 74 år. Antall nye brystkrefttilfeller i perioden økte fra rundt 2 000 til 2 750. I tillegg ble rundt 300 tilfeller av duktalt carcinoma in situ (DCIS) diagnostisert. Til sammen er det nå årlig rundt 1 050 flere kvinner som blir diagnostisert enn det var før screeningen startet. Våre beregninger tyder på at i fravær av screening ville rundt 800 av disse kvinnene aldri ha blitt brystkreftpasienter.
Fortolkning. Tallene fra 14 år med mammografiscreening tyder på at all økning i brystkreftinsidens skyldes overdiagnostikk - påvisning av svulster som i fravær av screening aldri ville ha gitt opphav til klinisk sykdom.
Oversiktsartikkel
Tas legemidler som foreskrevet?
Tas legemidler som foreskrevet?
Sammendrag
Bakgrunn. Begrepet «etterlevelse» brukes for å beskrive hvorvidt legemidler tas som foreskrevet. Denne artikkelen omhandler hva som er kjent når det gjelder etterlevelse for noen sentrale legemiddelgrupper, hvilke faktorer som påvirker etterlevelsen, hvilke konsekvenser lav etterlevelse kan ha og hvordan den kan bedres.
Kunnskapsgrunnlag. Vi har gått gjennom et utvalg studier av etterlevelse når det gjelder sju legemiddelgrupper: antidiabetika, antiepileptika, antihypertensiver, statiner, psykofarmaka, antibiotika og analgetika.
Resultater. Ved bruk av antidiabetika varierte andelen pasienter med høy etterlevelse mellom 31 % og 80 % i de ulike studiene. For antiepileptika var de tilsvarende tallene 61 - 74 %, for antihypertensiver 23 - 73 %, for statiner 25 - 44 %, for psykofarmaka 21 - 80 %, for antibiotika 41 - 70 % og for analgetika 41 - 53 %. Etterlevelsen var generelt sett fallende over tid. Ved alvorlige sykdommer førte nedsatt etterlevelse til symptomforverring, med økt risiko for sykehusinnleggelse og død. Det er vist at dosering én gang daglig gir høyere etterlevelse enn dosering flere ganger om dagen. Komplekse behandlingsregimer, depresjon, nedsatt kognitiv funksjon, bivirkninger og utilstrekkelig oppfølging gir lavere etterlevelse.
Fortolkning. Det er viktig å oppnå høy etterlevelse, ikke minst ved alvorlige sykdommer. For å få høyere etterlevelse må man identifisere de pasientene som har lav etterlevelse, forsøke å forstå hvorfor pasienten ikke tar legemidlet og om det er praktiske problemer forbundet med inntaket. God kommunikasjon mellom pasient og lege er en nøkkelfaktor.
Medisinen i bilder
Barn på reise i Afrika
Legemidler i praksis
Smeltetabletter – fordeler og ulemper
Noe å lære av
77 år gammel kvinne innlagt av sosiale årsaker
Et spedbarn med pustevansker og hjertestans
Når nervesystemet påvirkes og hjertet stanser
Personlige opplevelser
Nyre på vandring
Symptomgivende vandrenyre kan både diagnostiseres og behandles
Språkspalten
Urethrastriktur – en nasjonal oppgave
Tidligere i Tidsskriftet
Hieroglyfer
Anmeldelser
Tungvekter i palliativ medisin
Et nyttig verktøy i kampen mot smerte?
Godt om cannabis og psykiatri
Biomekanikk for idrettsstudenter
Arbeidsmedisin – større og bedre
Om funksjonshemning og kromosomer – til ettertanke
God håndbok i dialyse
Helsekommunikasjon til folket
Nyrebok for svenske pasienter
Omsorg ved livets slutt
Må psykiatere være dydige?
Inspirasjon til faglig evaluering
Dansk grunnbok i øre-nese-hals-sykdommer
God dansk lærebok i øre-nese-hals-sykdommer
Flerfaglig om språk og hjernen
Programfeil i hjernen
Sosial surrogati og betalt hjelpetilhørighet
Nytt og spennende om arytmier – for spesielt interesserte
Aktuelt i foreningen
Privat og offentlig helsetjeneste
Velkommen til en inspirerende og engasjerende møteplass
Landsstyremøtet er åpent for alle medlemmer
De ivaretar enkeltskjebner
Skeptisk til ventetidsgaranti for kreft
Det trengs 100 flere fastleger
Barn må beskyttes mot passiv røyking
Voksende misnøye mot ny forskrift
Medlemsnytt
Kuriosa
Faren ved å overdrive bruken av laboratorieprøver
Faren ved å overdrive bruken av laboratorieprøver
Innledning
I 1960- og 70-årene skjedde det en stor økning i bruken av laboratorieprøver ved utredning av pasienter. Presisjonen og standardiseringen av analysene var ikke så gode som nå, og det var ikke sjelden store avvik i prøveresultatene. I tillegg kan det være store individuelle forskjeller mellom friske personer, dessuten kan laboratorieverdier variere over tid. For noen typer analyser er det kjent at verdiene kan variere betydelig med døgn og årstid. Det såkalte referanseområdet for normale personer var definert som 95 % av alle måleverdier, slik at 5 %, eller 2,5 % til hver side av grenseverdien, falt utenfor. Det medførte at én av 20 prøver ville ligge utenfor «normalområdet» selv om pasienten var frisk. Hvis så skjedde, var legen nødt til å ta en rekke nye prøver for å verifisere eller avkrefte om det var noe som feilte pasienten, og da kunne andre prøver vise et tilfeldig «unormalt» resultat. I verste fall kunne pasienten bli innlagt til utredning og «vandre» fra avdeling til avdeling fordi ingen torde ta ansvaret for at det ikke var noen sykdom. Dette fenomenet var kjent fra anglosaksisk litteratur under navnet the Ulysses syndrome (odyssevssyndromet), men hadde ikke vært beskrevet i Norge.
Jeg kunne ikke dy meg og skrev en spøkefull artikkel om emnet, der jeg viste til en rekke tilfeller hvor pasienter var blitt direkte skadelidende på grunn av ukritisk bruk av laboratorieprøver. En alvorlig artikkel ville virke som en krass anklage mot kollegene mine, og det ville jeg ikke. I stedet ble det en humoristisk fremstilling, så fikk hver og en ta det til seg dersom de følte seg truffet.
Artikkelen ble utgitt i Nordisk Medicin, som ble sirkulert til alle leger i Norden, og den slo ned som en bombe. I etterkant ble det en hissig diskusjon i bladet med tallrike innlegg om bruk og misbruk av laboratorieprøver og hvordan falskt positive resultater kunne forhindres. I årene siden er de diagnostiske hjelpemidlene blitt radikalt forbedret - men hvem vet om ikke den gode Odyssevs fortsatt lurer i buskene!




