Språket ved flo og fjære

Innledning

I oktober 1967 skjedde det noe epokegjørende i norsk universitetsliv. Foran 600 tilhørere i Sophus Lies auditorium på Blindern forsvarte de to medisinerne Bernhard Getz (1923 - 69) og Carl Birger van der Hagen (f. 1933) en felles avhandling for den humoristiske doktorgrad. Det skjedde i regi av Det Norske Studentersamfund. Etter bestått disputas fikk de hvert sitt diplom undertegnet av rektor ved Universitetet i Oslo (1964 - 69) Hans Vogt (1903 - 86). De to doktorandene påviste at språkutviklingen hos mennesket ble påvirket av tidevannet, og at det var klare forskjeller mellom flo og fjære mål. Hvis man går helt tilbake til urtiden, kunne dette bety at da mennesket begynte å tale, sa det «bo bo». Men når havet steg, ble det til «blo blo». Som genetiker viste van der Hagen i avhandlingen til at menneskets språkutvikling også var arvelig, men med en begrensning formulert i arveloven § 67, hvor det heter: «Ingen ansees at have taget Arv, med mindre han er født levende.»

Bedømmelseskomiteen var utpreget tverrfaglig. Den besto av teatersjef Mentz Schulerud (1915 - 2003), universitetslektor i dansk Erling Nielsen (1920 - 2000), journalist Nils Werenskiold (1920 - 91) og endelig professor i ernæringsvitenskap og senere rektor ved Universitetet i Oslo (1999 - 2001) Kaare R. Norum (f. 1932). Det foregikk en meget frisk disputas, og de to doktorandene forsvarte seg godt. Imidlertid ble situasjonen nokså prekær da filosofen Peter Wessel Zappfe (1899 - 1990) reiste seg og opponerte ex auditorio. Han påpekte at de ikke hadde tatt hensyn til det rundes problem, og denne alvorlige beskyldningen ble etterfulgt av en lærd filosofisk utredning som ingen forsto noe av. Fortsatt vet ingen hva det rundes problem går ut på.

Om de to doktorandene er det å fortelle at de var fremtredende universitetslærere. Alle medisinstudenter kjente dem. Bernhard Getz var prosektor i anatomi med forskningsbakgrunn fra skjelettets antropologi, Carl Birger van der Hagen er genetiker og arbeidet som førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo. Han var bl.a. med på å bygge opp den prenatale diagnostikken i Norge (1). Både Getz og van der Hagen var aktive i studentsosiale aktiviteter, bl.a. i regi av Medisinerforeningen og Medicinernes Skiklub Svartor. Getz hadde en alvorlig nevrologisk lidelse og underviste fra rullestolen, men det hindret ikke hans mange aktiviteter. Han skrev artikler og bøker og holdt foredrag og taler med medisinhistorisk innhold, gjerne med en humoristisk undertone. Høsten 1959, som var første året jeg studerte, åpnet han den makroskopiske anatomiundervisningen i følgende ordelag: «Jeg skal nu starte undervisningen om oppbyggingen av det menneskelige legeme. Det første som springer en i øynene er næsen.» Resten av timen ble brukt til en systematisk gjennomgang av dette fremtredende organ. Til slutt sa han: «I neste time skal vi dykke dypere inn i kroppen og der venter nye vyer på Dem.» Vi var helt med!

Deler av Getz & van der Hagens avhandling ble siden trykt i Terapeutiske Fremskritt, et medisinsk informasjonsblad som utkom i årene 1955 - 72. Utgiver var Apothekernes Laboratorium AS i Oslo, også kalt AL. Øivind Larsen (f. 1938), senere professor i medisinsk historie, var redaktør. Larsen hadde stor sans for slike artikler, og bladet var på den tiden et forum for høyst originale innlegg. Noen av dem er med i denne serien. Vi gjengir originalutgaven av artikkelen Sprogutvikling, tidevann og arvelighet med Carl Birger van der Hagens velvillige tillatelse.