Nyheter
Hormonelle forhold av betydning for psykiske lidelser
God kommunikasjon kan læres
Lovende kirurgi ved levermetastaser
Steroidinjeksjon uten virkning ved isjias
Bør nyfødte screenes med pulsoksymetri?
Mange ble syke etter 11. september 2001
Det skal ikke så mye til
Immunterapi mot fedme?
Mer åpen publisering
Mer bruk av antibiotika ved norske sykehus
Hvilken HPV-test er best?
Spiralbruk beskytter mot livmorhalskreft
Verdens helse
Lepra er fortsatt et stort helseproblem
Fra redaktøren
Hva skal vi med historien?
Brev til redaktøren
Religionsforakt
Myter og fakta om epilepsi og hekser
Epilepsi og vitenskapelig tenkning
Epilepsi, hekser og religion
Kommentar
Dessertmage
Nevrologer er bedre enn sitt rykte
Vitenskap og fornuft – og følelser
Hvem tar ansvaret når noe går galt?
Tidsskriftet på dørmatten – en sikkerhetsrisiko?
Redaksjonen kommenterer:
Blodbanken i Oslo 22. juli 2011
Neglisjering av kronisk syke
Samhandlingsreformen og akuttmedisinen
Samhandlingsreforma – på feil spor
Originalartikkel
Barn som dør eller får alvorlig skade under fødselen
Barn som dør eller får alvorlig skade under fødselen
Sammendrag
Bakgrunn. Det er sjelden at barn dør eller skades under fødselen i Norge. Vi ønsket å undersøke om det forelå svikt i fødselshjelpen i saker meldt til Helsetilsynet, og peke på områder innen fødselshjelpen hvor det er mulighet til forbedringer.
Materiale og metode. Materialet består av tilsynssaker meldt til Helsetilsynet i treårsperioden 2006 - 08 der barnet døde under fødselen eller fikk alvorlig skade. Vi registrerte data vedrørende fødeinstitusjon, fosterovervåking, forløsningsmåte, personell involvert og type svikt i fødselshjelpen.
Resultater. Materialet består av 81 saker. Det var 58 barn som døde under eller etter fødselen og 23 barn som fikk alvorlig skade. Helseforetakene meldte 42 av hendelsene til Helsetilsynet, de resterende ble meldt av pasientombudet eller foreldrene. Det var ikke tilfredsstillende fosterovervåking i 55 (68 %) av fødslene og forsinket forløsning ved 56 (69 %). Gynekologspesialist ble ikke tilkalt i 36 (44 %) av fødslene. Fødeavdelinger der fødselstall var < 1 000 per år hadde signifikant flere skader meldt til Helsetilsynet sett i forhold til fødselstallet enn de større avdelingene.
Fortolkning. Det er nødvendig at leger og jordmødre har god kunnskap innen fosterovervåking. Fødeinstitusjoner må utarbeide gode rutiner for selektering av fødsler, bruk av fosterovervåking, tilkalling av lege, akuttøvelser og melding til Helsetilsynet.
Oversiktsartikkel
Eosinofil øsofagitt
Eosinofil øsofagitt
Sammendrag
Bakgrunn. Eosinofil øsofagitt er en kronisk inflammasjonstilstand i spiserøret. De siste årene er man blitt mer oppmerksom på denne sykdommen som en vanlig årsak til dysfunksjon av oesophagus hos både barn og voksne.
Materiale og metode. Oversikten bygger på søk i PubMed, gjennomgang av referanselister og forfatternes erfaring med voksne og barn med eosinofil øsofagitt.
Resultater. Eosinofil øsofagitt diagnostiseres stadig oftere i vestlige land, med en prevalens på om lag 50 per 100 000 personer. Menn rammes tre ganger så hyppig som kvinner. Sykdommen kan debutere i alle aldre, men hyppigst hos barn og unge voksne. Hos barn er spiseproblemer, magesmerter, kvalme og dårlig vekst vanlige symptomer. Dysfagi og fastsittende mat i spiserøret dominerer hos ungdom og voksne. Hos mange er trolig mekanismen en allergisk reaksjon i spiserøret overfor enkelte matvarer, og over halvparten av pasientene har en atopisk disposisjon. Diagnosen er basert på klinikk, typiske endoskopiske funn og funn av eosinofile granulocytter i spiserørsslimhinnen. Behandlingsmulighetene omfatter diettrestriksjoner, lokalt virkende kortikosteroider og endoskopisk dilatasjon. Dette gir symptomatisk bedring hos de aller fleste.
Fortolkning. Eosinofil øsofagitt diagnostiseres hos stadig flere, men det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller økt oppmerksomhet fra det medisinske miljøet. Kunnskap om sykdommen er viktig, da enkel endoskopisk eller medisinsk behandling gir et godt resultat hos flertallet av pasientene og kan forhindre komplikasjoner som strikturdanning og fastsittende mat i spiserøret.
Mohs' kirurgi ved basalcellekarsinom i ansiktet
Mohs’ kirurgi ved basalcellekarsinom i ansiktet
Sammendrag
Bakgrunn. Basalcellekarsinom kan ha et lokalt aggressivt vekstmønster. Denne hudkrefttypen sitter ofte i ansiktet og er vanskelig å avgrense klinisk. Vanlig eksisjon og tumordestruktive behandlingsmetoder fører ofte til tumorresidiv. Mohs’ kirurgi er en operasjonsteknikk som fremmer radikalitet ved fjerning av slike lesjoner.
Materiale og metode. Denne oversiktsartikkelen bygger på artikler identifisert ved søk i PubMed med søkeordene «Mohs’ surgery» og «basal cell carcinoma», samt på egne erfaringer.
Resultater. 10 - 15 % av alle basalcellekarsinomer har et aggressivt vekstmønster med subkliniske utløpere. Ved Mohs’ kirurgi benyttes peroperativ histologisk vurdering av horisontale frysesnitt, noe som innebærer at 100 % av reseksjonsflaten kan vurderes. Hensikten er å redusere risikoen for residiv. Fordi metoden er vevssparende, kan enklere rekonstruksjoner ofte velges. Mohs’ kirurgi er ressurskrevende, men med lavere risiko for residiv kan metoden være kostnadseffektiv ved riktig indikasjonsstilling.
Fortolkning. Mohs’ kirurgi bør vurderes ved basalcellekarsinom med et aggressivt vekstmønster i ansiktet.
Noe å lære av
En 15 måneder gammel jente med feber og pancytopeni
Grundig detektivarbeid ga løsningen
Kronikk
Oksygen til nyfødte?
Gåtefull medisinsk kildebruk
H-indeks - et godt mål på forskningsaktivitet?
En evidensbasert fusjon?
Medisin og kunst
Det sardoniske smil
Medisinsk historie
Flekktyfus på sagatidens Island?
Flekktyfus på sagatidens Island?
Sammendrag
På tross av Islands isolerte geografiske beliggenhet oppsto det også der sykdomsepidemier i eldre tid. To underlige beretninger, fra henholdsvis Grettes saga og Eyrbyggja saga - begge gjenfortalt som overnaturlige hendelser - kan muligvis være beskrivelse av en flekktyfusepidemi på sagaøya omkring år 1000, slik en smittsom sykdom kunne forstås ut fra datidens medisinske forutsetninger. I så fall er det antakelig første gang at denne sykdommen er omtalt i medisinhistorien.
Alvorlig sinnslidelse i et historisk perspektiv
Alvorlig sinnslidelse i et historisk perspektiv
Sammendrag
Bakgrunn. Begrepet schizofreni debatteres verden over i forbindelse med oppdateringen av dagens klassifikasjonssystemer for psykisk lidelse. Stadig flere heller til en mer enhetlig og dimensjonell tankegang der man erkjenner at symptombildene innenfor bipolar- og schizofrenispekteret ofte glir over i hverandre og hvor enkeltsymptomer manifesterer seg på et kontinuum fra frisk til syk.
Materiale og metode. Vi har plukket ut et utvalg tekster fra 1800-tallet og vurdert dem opp mot den dagsaktuelle debatten. Formålet med denne artikkelen har ikke vært å forklare historiske begivenheter, og vårt utvalg av tekster gjør ikke krav på representativitet. Snarere har vi forsøkt å bringe fortidens tekster inn i dagens aktuelle diskusjon rundt kategorisering og kontinuumstenkning.
Resultater. I tekster fra 1800-tallet ble sinnssykdom oppfattet som et spekter av lidelser som strakk seg fra syk til frisk. Snarere enn å etablere klare og tydelige avgrensninger mellom lidelsene, gjorde disse forfatterne det klart at overgangene var glidende. Flere mente at sinnslidelsenes ulike fremtoninger bare manifesterte ulike former for en og samme lidelse.
Fortolkning. Både sinnslidelsenes uttrykk og psykiaternes diagnostiske konstrukter er preget av fortidens praksis og tenkemåte. Det gjør at historiske undersøkelser er fruktbare som et bakteppe i den dagsaktuelle debatt.
«Disse lægevidenskapens høist uegte barn» - kvakksalveri i Tidsskriftet 1900 - 24
«Disse lægevidenskapens høist uegte barn» – kvakksalveri i Tidsskriftet 1900–24
Samandrag
Spørsmålet om kven som skal ha lov til å behandle sjuke, har vore debattert i fleire hundreår. I Noreg vart emnet særleg aktualisert i den siste halvdelen av 1800-talet og dei fyrste tiåra av 1900-talet, då den såkalla kvakksalvarlova vart endra fleire gonger. Tilhøvet mellom legar og uautoriserte behandlarar kunne ofte vere anstrengt, og spørsmålet om korleis ein best kunne kjempe mot «Kvaksalver-Uvæsenet» vart i denne perioden mykje diskutert i Den norske lægeforening.
Dette spegla seg også i Tidsskriftet, og i perioden 1904 - 24 vart kvakksalverispørsmålet rekna som ei så viktig sak at det vart oppretta ein eigen spalte om emnet. Med spalten som kjelde er det mogleg å få innblikk i kva legane la i nemninga «kvakksalveri», kva haldningar dei hadde til kvakksalvarvesenet, og kva som var viktige kampsaker.
«Kvakksalveri» famna eit vidt spekter av behandlingsformer. Vern om helsa og velferda til pasientane var utan tvil ein vesentleg motivasjon for legane sitt engasjement i kampen mot «Uvæsenet». Men altruismen var ikkje einerådande, dei hadde òg eigne interesser å forsvare: I ei tid då legane framleis stod på eit relativt svakt fagleg grunnlag, var kampen mot «tjuvar» på medisinen sin marknad også ein kamp for å verne om profesjonen.