Bakgrunn. Den prehospitale fødselsomsorgen i Norge fremstår som uoversiktlig og lite formalisert. Vi ønsket å undersøke omfang, organisering og kvalitet av denne tjenesten.

Materiale og metode. Vi innhentet opplysninger fra Medisinsk fødselsregister om alle ikke-planlagte fødsler utenfor fødeinstitusjon for 2008 og gjorde en spørreundersøkelse som omfattet alle landets fødeinstitusjoner, kommuner og AMK-sentraler. Skjemaet inneholdt spørsmål om praktisk og formell organisering av tjenesten, med tall fra 2008.

Resultater. Det var 429 fødsler med 430 barn med svangerskapsvarighet > 22 fullgåtte uker som ikke-planlagt fant sted utenfor institusjon i 2008 - 194 ikke-planlagt hjemme, 189 under transport, 43 annet sted (utenfor institusjon, uspesifisert) og fire ukjent. Av 53 fødeinstitusjoner bekreftet fem (9 %) at de hadde formell avtale om følgetjeneste. Det var 247 kommuner (79 %) som oppga at de ikke hadde formalisert følgetjeneste, i 33 av disse er reisetiden til fødeinstitusjon halvannen time eller mer. Halvparten av AMK-sentralene hadde ikke oversikt over hvorvidt det foreligger formelle avtaler om deltakelse fra jordmor på fødeinstitusjon ved fødsler prehospitalt.

Fortolkning. I 2008 manglet 79 % av norske kommuner en formalisert følgetjeneste. En mer enhetlig og forutsigbar prehospital fødselsomsorg savnes.

Bruk av håndgrep for perineumstøtte ved norske fødeavdelinger

Atle Fretheim, Tom Tanbo, Siri Vangen, Liv Merete Reinar, John-Arne Røttingen

Fulltekst PDF

Bruk av håndgrep for perineumstøtte ved norske fødeavdelinger

Sammendrag

Bakgrunn. Bruk av støtteteknikker for å beskytte perineum i fødselsens sluttfase er omdiskutert. Målet med denne undersøkelsen var å få mer kunnskap om bruken av håndteknikker for perineumstøtte ved norske fødeavdelinger.

Materiale og metode. Vi har gjennomført en spørrekjemaundersøkelse rettet mot ledere ved alle landets fødeavdelinger.

Resultater. Vi mottok svar fra 39 av 47 fødeavdelinger (83 %). 34 avdelinger svarte at de fleste av fødelshjelperne pleier å bruke håndgrep. 27 avdelinger oppga at det hadde vært endring i praksis, og nesten alle mente endringene hadde skjedd i løpet av de siste fem årene. 17 avdelinger hadde nedskrevne retningslinjer om bruk av håndgrepsteknikker. Støtteteknikk ble, uten unntak, anbefalt brukt. Nesten halvparten av avdelingene anbefalte modifisert Ritgens håndgrep («finskegrepet»). Ved mange avdelinger var valg av støtteteknikk opp til den enkelte fødselshjelper.

Fortolkning. Støtteteknikker ser nå ut til å ha blitt standard prosedyre ved de aller fleste norske fødeavdelinger. Dermed er det vanskelig å gjennomføre en sammenliknende studie mellom bruk av håndgrep og passiv tilnærming. Det bør undersøkes nærmere om innføringen av støttegrep har hatt den tilsiktede effekt.

Antibiotikaprofylakse ved keisersnitt - retningslinjer ved norske fødeavdelinger

Hanne-Merete Eriksen, Anja Ramberg Sæther, Inger Økland, Ellen Langen, Ylva Sandness, Anne Bødtker, Finn Egil Skjeldestad

Fulltekst PDF

Antibiotikaprofylakse ved keisersnitt – retningslinjer ved norske fødeavdelinger

Sammendrag

Bakgrunn. Keisersnittsfrekvensen er økende. Infeksjon i operasjonssår og/eller underliggende hulrom og organer er en vanlig komplikasjon. I Veileder i fødselshjelp fra 2008 anbefales antibiotikaprofylakse med engangsdose ampicillin eller førstegenerasjons kefalosporiner ved akutte keisersnitt og ved spesielle forhold, slik som langvarig operasjon. Vi ønsket å kartlegge i hvilken grad norske fødeavdelinger følger disse anbefalingene.

Materiale og metode. Alle avdelingsoverleger ved fødeavdelinger der det ble utført mer enn ti keisersnitt i 2008 (N = 42), ble invitert til å delta i en undersøkelse om avdelingens skriftlige retningslinjer for bruk av antibiotikaprofylakse ved inngrepet. I hvilken grad retningslinjene ble fulgt ble evaluert ved hjelp av data fra Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS).

Resultater. 38 av de 42 fødeavdelingene i undersøkelsen hadde skriftlige retningslinjer for antibiotikaprofylakse. Fire av disse avdelingene ga profylakse ved alle keisersnitt, ett bare på indikasjon og 33 ga profylakse ved akutte keisersnitt. Retningslinjene varierte med hensyn til valg av legemiddel og tidspunkt for administrering. Ved de fødeavdelingene der de skriftlige retningslinjene anbefalte bruk av antibiotikaprofylakse ved alle keisersnitt, var praksis i samsvar med retningslinjene. Der retningslinjene anga profylakse kun ved akutte inngrep, var det samsvar mellom praksis og retningslinjer for mellom 71 % og 97 % av avdelingens pasienter.

Fortolkning. De aller fleste norske fødeavdelinger har skriftlige retningslinjer for bruk av antibiotikaprofylakse ved keisersnitt. Innholdet i retningslinjene varierte mye, men var hovedsakelig i samsvar med gjeldende norske anbefalinger.