Bakgrunn. Postoperativ smertebehandling har betydning for pasientens velbefinnende og fremmer mobilisering, forkorter liggetid og forebygger postoperative komplikasjoner. Basert på data om postoperativ smerte fra andre land, norske data om smerte hos kreftpasienter samt klinisk erfaring, var det forventet at en betydelig andel av innlagte pasienter i norske sykehus opplever sterke postoperative smerter.

Materiale og metode. 215 inneliggende pasienter fordelt på 14 norske sykehus deltok i en studie av smerte det første postoperative døgnet. Studien er basert på pasientenes egenrapporterte data og data fra pasientjournaler.

Resultater. Gjennomsnittlig smerteintensitet første postoperative døgn var 3,0 (SD 2,1) på en 11-punkts numerisk skala. 38 % av pasientene rapporterte gjennomsnittlig smerte ≥ 4, mens 11 % rapporterte gjennomsnittlig smerte ≥ 6. 8 % av pasientene rapporterte at selv svakeste smerte i ro hadde vært ≥ 4. Intensitet av postoperativ smerte var kun dokumentert i journalen til 22 % av pasientene. Svar fra pasientene indikerte at 52 % var blitt bedt om å angi smerteintensitet på en skala, mens henholdsvis 78 % og 74 % var blitt spurt om behov for ekstra smertestillende og om de hadde effekt av de smertestillende medisinene.

Fortolkning. Mange pasienter rapporterer sterke smerter første postoperative døgn. Det er et betydelig forbedringspotensial for kartlegging, dokumentasjon og behandling av smerte.

Medisinstudenters holdninger til selvbestemt abort

Gunn Helen Hagen, Christine Ødegaard Hage, Morten Magelssen, Per Nortvedt

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Det er ikke kjent om norske medisinstudenter endrer holdning til selvbestemt abort i løpet av studiet og hvorvidt holdningene er forskjellige hos studentene ved de fire medisinske fakultetene i Norge. Vi har undersøkt holdninger til selvbestemt abort og til retten til å reservere seg mot å delta i abortinngrep hos medisinstudenter tidlig og sent i studiet ved de fire studiestedene. Tilfredshet med undervisningen om abort ble også kartlagt.

Materiale og metode. Det ble gjort en spørreskjemaundersøkelse blant medisinstudenter ved de fire norske studiestedene, henholdsvis førsteårs- og fjerdeårs-/femteårsstudenter.

Resultater. 514 studenter (58,3 % av studentene på kullene) besvarte spørreskjemaet. 87,5 % var tilhengere av selvbestemt abort. Studentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet var mest liberale (93,5 %). Studentene i fjerde/femte år var mer liberale enn førsteårsstudentene (91,3 % versus 84,7 %, p = 0,027). 27,3 % ønsket å benytte reservasjonsretten hvis det skulle bli aktuelt. 41,5 % av studentene i fjerde/femte år hadde vært til stede ved et abortinngrep. Av dem som ikke hadde vært til stede ved et inngrep, ønsket 84,1 % å se en abort bli utført hvis de fikk muligheten. 29 % mente at de etiske aspektene ved abort ikke var godt nok dekket i undervisningen.

Fortolkning. Prinsippet om selvbestemt abort har bred tilslutning blant norske medisinstudenter. Imidlertid ønsker mange å benytte reservasjonsretten. Studentene i fjerde/femte år var mer positive til selvbestemt abort enn førsteårsstudentene.

Oversiktsartikkel

Behandling av postoperativ smerte i sykehus

Olav Magnus S. Fredheim, Petter C. Borchgrevink, Gunnvald Kvarstein

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Lindring av postoperativ smerte har betydning for pasientens velbefinnende, mobilisering og liggetid. I artikkelen drøftes indikasjoner, kontraindikasjoner og effekt av de ulike behandlingsmodalitetene.

Materiale og metode. Vi har gjennomgått oversiktsartikler, metaanalyser og randomiserte studier identifisert ved litteratursøk i PubMed.

Resultater. Bruk av flere medikamenter og teknikker (multimodal smertebehandling) er nødvendig for god balanse mellom smertelindring, bivirkninger og risiko. Systemisk administrering av både paracetamol, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), opioider og glukokortikoider har effekt mot postoperativ smerte. Det samme gjelder epidural smertebehandling, perifere nerveblokader og infiltrasjon av lokalanestesi i operasjonsområdet. Subanestetiske doser ketamin har opioidsparende effekt, men det er uklart hva som er optimal dosering. Gabapentinoider har effekt på postoperativ smerte, men effekten synes å variere mellom ulike inngrep og analgetiske regimer. Effekten av ett analgetikum vil avhenge av hvilke andre medikamenter som inngår i den multimodale smertebehandlingen. Epidural smertebehandling, perifere nerveblokader eller omfattende lokal infiltrasjonsanalgesi er ofte nødvendig for å lindre bevegelsesrelatert smerte.

Fortolkning. Mange behandlingsmodaliteter er effektive mot postoperativ smerte. God organisering av tilbudet er avgjørende og inkluderer rutiner for systematisk kartlegging av smerteintensitet og av virkninger og bivirkninger av smertebehandlingen.

Interaksjoner mellom metoprolol og antidepressive legemidler

Espen Molden, Olav Spigset

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Metoprolol, som er den mest brukte betablokkeren i Norge, elimineres primært via cytokrom P450 (CYP) 2D6. Dette er et enzym som i varierende grad hemmes av ulike antidepressive legemidler. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over interaksjoner mellom antidepressiver og metoprolol med særlig vekt på CYP2D6-hemming.

Materiale og metode. Relevant litteratur ble identifisert ved søk i PubMed med søkeord «metoprolol» kombinert med navn på nyere antidepressive legemidler.

Resultater. Paroksetin er vist å øke biologisk tilgjengelig dose av metoprolol i størrelsesorden 4 – 6 ganger. Det samme vil trolig gjelde de to andre potente CYP2D6-hemmerne i samme gruppe, fluoksetin og bupropion. Det er publisert tilfeller med alvorlig bradykardi og AV-blokk ved kombinasjon av metoprolol og disse tre midlene. Escitalopram, citalopram og duloksetin er mindre potente CYP2D6-hemmere, som er vist å gi 2 – 3 ganger økning i biologisk tilgjengelig metoprololdose. Sertralin, venlafaksin, mianserin og mirtazapin forårsaker begrenset eller ingen hemming av CYP2D6 og forventes ikke å gi klinisk relevante interaksjoner med metoprolol.

Fortolkning. Metoprolol bør generelt ikke brukes sammen med paroksetin, fluoksetin eller bupropion grunnet fare for alvorlige bivirkninger. Dosereduksjon bør vurderes ved samtidig behandling med metoprolol og citalopram, escitalopram eller duloksetin. Kombinasjon med sertralin, venlafaksin, mianserin og mirtazapin anses som uproblematisk.