Samandrag

Bakgrunn. I april 2009 melde Verdas helseorganisasjon (WHO) om epidemisk spreiing av eit nytt influensa A(H1N1)-virus, som 11.6. 2009 vart karakterisert som eit pandemivirus. Influensapandemien førte til høg aktivitet frå helsestyresmakter og i helsestellet på alle nivå. Me rapporterer her frå det kliniske og samfunnsmedisinske pandemiarbeidet i Austevoll kommune i andre halvår 2009.

Materiale og metode. Alle kontaktar med legetenesta i Austevoll frå pasientar med influensaliknande sjukdom i andre halvår 2009 vart registrert. Vaksinasjon vart registrert etter listeføring av leiande helsesøster. Fråvær frå ungdomsskulen i kommunen vart registrert. Smittevernlegen registrerte all samfunnsmedisinsk aktivitet.

Resultat. 141 pasientar heimehøyrande i kommunen (3,2 % av populasjonen) kontakta lege for influensaliknande sjukdom. Det var flest tilfelle i veke 43 – 47. Aldersgruppene under 20 år utgjorde ein stor majoritet desse vekene, medan aldersfordelinga var mykje jamnare i periodane utanom dette. Fråværet ved ungdomsskulen var også høgast i veke 43 – 47. Totalt vart 54 % av innbyggjarane i kommunen vaksinerte. Ved slutten av epidemihovudbølgja var vaksinasjonsdekkinga nådd opp i 28 %. Arbeidstrykket for smittevernlegen var høgt, mest under hovudbølgja.

Tolking. Me tidfester influensaepidemien i Austevoll til veke 43 – 47. Massevaksinasjonen kom for seint i gong til at den kunne påverke epidemien i vesentleg grad. Systematisk kartlegging av epidemien på kommunenivå er ei verdfull utfylling av den nasjonale registreringa.

Sammendrag

Bakgrunn. Mennesket er en selvreflekterende, meningssøkende, relasjonell og målrettet organisme. Det å samordne og videreutvikle kunnskapen om hvordan erfaringer knyttet til selvbevissthet, relasjoner og verdier kan bidra til utvikling av helse og sykdom, er en stor medisinteoretisk utfordring.

Materiale og metode. Vi presenterer en teoriveiledet syntese av ny vitenskapelig kunnskap fra flere fagfelter, inkludert epigenetikk, psykonevroendokrinoimmunologi, stressforskning og systembiologi, basert på artikler i anerkjente tidsskrifter og fagbøker. De er utvalgt for å gi innsikt i samspillet mellom eksistensielle betingelser i vid forstand (biografi) og biomolekylære forhold i kroppen (biologi).

Resultater. Forskning viser at menneskeorganismen bokstavelig talt inkorporerer biografisk (livshistorisk) informasjon, som omfatter opplevd mening og relasjoner. Epigenetikken illustrerer det grunnleggende biologiske potensialet for kontekstavhengig tilpasning. Videre er det dokumentert hvordan ulike typer eksistensielle påkjenninger kan lede til sårbarhet for sykdom gjennom forstyrrelser i menneskets fysiologiske tilpasningssystemer og strukturell påvirkning av hjernen. Opplevelser av støtte, anerkjennelse og tilhørighet kan derimot bidra til å styrke eller gjenopprette helsetilstanden.

Fortolkning. Den tradisjonelle biomedisinske kunnskapsproduksjonen har hindret innsikt i erfaringenes medisinske betydning. Den nye kunnskapen tydeliggjør et behov for teoretisk og praktisk reorientering i medisinen med henblikk på både enkeltindivider og samfunnet.

Sammendrag

Bakgrunn. Søvnforstyrrelser er vanlig ved de fleste psykiske lidelser og er ofte blitt oppfattet som sekundære symptomer. Hensikten med artikkelen er å belyse sammenhengen mellom søvnforstyrrelser og psykiske lidelser.

Materiale og metode. Oversikten er basert på egen klinisk og forskningsbasert erfaring og artikler funnet ved ikke-systematiske søk i PubMed.

Resultater. Det er vanlig med søvnproblemer ved de fleste psykiske lidelser. Mye taler for at de er selvstendige komorbide tilstander og ikke bare symptomer på en underliggende psykisk lidelse: De kommer ofte før en episode av psykisk sykdom og er en av de sterkeste risikofaktorer for senere utvikling av angst, affektive svingninger eller psykose. Effektiv behandling av den psykiske lidelsen behøver nødvendigvis ikke bedre søvnforstyrrelsen. Effektiv diagnostikk og behandling av søvnforstyrrelser kan bedre symptomer og prognose ved psykiske lidelser. Dette er spesielt vist ved affektive lidelser, angstlidelser og schizofrenier.

Fortolkning. Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser bør diagnostiseres som egne komorbide tilstander. Kunnskap om de forskjellige søvnforstyrrelser og deres behandling kan føre til både bedre akutt behandling og bedre prognose ved psykiske lidelser.

Sammendrag

Neonatal tetanus var på begynnelsen av 1800-tallet et stort helseproblem på Vestmannaeyjar, en gruppe øyer like sør for Island. Opptil 60 – 70 % av nyfødte barn døde i løpet av de første par leveukene, og danske helsemyndigheter sto nærmest maktesløse overfor den mystiske sykdommen.

I 1847 ble den unge danske legen Peter Anton Schleisner (1818 – 1900) sendt til øyene for å undersøke forholdene. Han opprettet en fødselsstiftelse, ga hygieneråd og oppfordret til amming og andre kostholdsendringer. Det fantes ingen kjent behandling, så Schleisners eneste mulighet var å forebygge sykdommen. Han smurte kopaivabalsam på navlestumpen og brukte velprøvde midler som opiumtinktur med safran og kvikksølvsalve ved tegn på infeksjon. Da han reiste tilbake til Danmark året etter, var dødeligheten halvert.

Den neonatale dødeligheten på Vestmannaeyjar holdt seg på samme lave nivå gjennom resten av 1800-tallet. På folkemunne kom det til å hete det at dette skyldtes «naflaolian» som Schleisner introduserte. Noe av grunnen kan likevel tilskrives generelt bedre levekår, relativt flere bedrestilte gravide kvinner, større urban påvirkning, endret levesett og hygieniske tiltak. Sammenliknet med forholdene på den skotske øya St. Kilda, der utgangspunktet var det samme og situasjonen først forandret seg like før århundreskiftet, tillegges Schleisners innsats en klar betydning.