Bakgrunn. Det er drøyt 10 000 sykehusinnleggelser og nesten 100 dødsfall årlig i norske sykehus grunnet akutt forgiftning med legemidler i supraterapeutiske doser og ikke-medisinske stoffer. Hensikten med denne studien har vært å evaluere sykehusenes kodepraksis ved akutte forgiftningsdødsfall og skaffe informasjon om forgiftningsagens.

Materiale og metode. Journalene til pasienter utskrevet som døde og kodet med diagnose akutt forgiftning ved seks norske sykehus i perioden 1.1. 1999 – 31.12. 2005 ble vurdert.

Resultater. 225 dødsfall ble registrert i studieperioden. Hos 45 pasienter viste revurderingen at dødsfallet ikke skyldtes akutt forgiftning. Av de 180 dødsfallene med akutt forgiftning var forgiftningen registrert kun som bidiagnose hos 125. I 83 av 125 (66 %) tilfeller medvirket akutt forgiftning etter vår vurdering i stor grad til dødsfallet. Sykehusene hadde klassifisert legemidlene i henhold til ATC-kode hos 28 av de 180 (16 %) pasientene med akutt forgiftning.

Fortolkning. Nåværende diagnosekodepraksis gir ikke et korrekt bilde av sykehusdødsfall ved akutte forgiftninger, og registerstudier basert på diagnosekoder bør tolkes med forsiktighet. Registrering av ATC-koder på forgiftningsagens er mangelfull, og den norske versjonen av ICD-10 alene er uegnet til klassifisering av medikamentelle forgiftninger. Man bør vurdere å innføre den internasjonale versjonen av ICD-10 eller bedre rutinene for bruk av ATC-koding.

Klinisk legemiddelutprøvning - hva mener deltakerne?

Gisle Langslet, Inger Ottestad, Kjetil Retterstøl, Leiv Ose

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. I forhold til det store antallet kliniske legemiddelutprøvninger som gjøres, er det skrevet lite om studiedeltakernes erfaringer med å delta. Artikkelen gjengir resultatene fra en spørreundersøkelse blant deltakere i 18 kliniske legemiddelutprøvninger ved Lipidklinikken i 2005 – 06.

Materiale og metode. Vi ga et spørreskjema med 17 spørsmål om studiedeltakelsen til de 510 personene som hadde deltatt i våre studier. Besvarelsen var anonym. Resultater er angitt som prosentvis fordeling på svaralternativer.

Resultater. 287 personer (56 %) besvarte spørreskjemaet. Motivasjonen for å delta var todelt: Både personlig helsegevinst og ønske om å bidra til forskning og utvikling. 63 % trodde det nye medikamentet kunne være nyttig for dem. 90 % mente at risikoen for bivirkninger og skadevirkninger av studiemedikamentet var liten. 73 % svarte at oppfølgingen var god. 85 % hadde fått nok informasjon om studien de deltok i. 77 % syntes ikke at deltakelsen hadde medført ulemper. 73 % trodde det hadde hatt positiv helsemessig betydning for dem å være med i studien.

Fortolkning. Deltakerne i våre kliniske legemiddelstudier er opptatt av egen helse, men ønsker også å bidra til økt kunnskap som kan komme andre til gode. Studiedeltakerne ser ut til å overvurdere den helsemessige gevinsten ved bruk av studiemedikamentet. Hyppig medisinsk oppfølging og veiledning i kosthold og livsstil er fordeler ved å delta i kliniske studier. Effektene av dette er vanskelig å måle.

Oversiktsartikkel

Intensivbehandling av voksne med leversvikt

Lars Marius Ytrebø, Pål Klepstad

Fulltekst PDF Podkast

Sammendrag

Bakgrunn. Akutt leversvikt og akutt dekompensert kronisk leversvikt er to sykdommer som krever inngående kunnskaper om etiologi og utløsende faktorer, patofysiologi, diagnose samt anbefalte retningslinjer for behandling og prognose. I denne artikkelen defineres tilstandene, og de etiologiske faktorer, behandlingsstrategier, indikasjoner for henvisning til transplantasjonsenheten på Rikshospitalet samt prognostiske faktorer av betydning blir diskutert.

Materiale og metode. Grunnlaget for artikkelen er et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed med et skjønnsmessig utvalg av artikler basert på forfatternes kliniske erfaring og eksperimentell forskning innenfor feltet.

Resultater. I den vestlige verden er paracetamolforgiftning og toksiske reaksjoner på andre medikamenter de vanligste utløsende årsakene til akutt leversvikt hos voksne. Pasientene kan raskt utvikle multiorgansvikt med behov for avansert intensivbehandling. De vanligste komplikasjonene er hepatisk encefalopati, akutt nyreskade og koagulasjonsforstyrrelser. Akutt dekompensert kronisk leversvikt rammer pasienter med kjent leversykdom og er oftest utløst av inflammasjon, infeksjon, gastrointestinale blødninger, medikamenter, forstyrrelser i syre/base/elektrolyttbalansen eller traumer. Tidlig diagnostisering av utløsende faktor(-er) og intensivmedisinsk understøttende behandling er særdeles viktig. Akutt nyreskade indikerer meget dårlig prognose.

Fortolkning. Akutt svikt i leverens normale funksjoner eller akutt dekompensasjon av leverfunksjonen hos pasienter med kjent kronisk leversykdom, utløser ofte et dramatisk klinisk bilde. Inngående kjennskap til patofysiologiske mekanismer og behandlingsstrategier er avgjørende for å sikre optimal behandling.

Behandling av lårhalsbrudd

Frede Frihagen, Wender Figved, Jan Erik Madsen, Cathrine M. Lofthus, Ragnhild Øydna Støen, Lars Nordsletten

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Lårhalsbrudd rammer ca. 5 000 årlig i Norge. Gjennomsnittsalderen er 83 år og ca. 75 % er kvinner. I over 50 år har det vært diskusjon om osteosyntese, med skruer eller nagler, eller protese er beste behandling av lårhalsbrudd med feilstilling. Tradisjonen i Norge har vært osteosyntese. Resultater fra nyere studier støtter bruken av protese. Vi vil gi en oversikt over kunnskapen om behandlingen av lårhalsbrudd med vekt på nyere studier.

Materiale og metode. Artikkelen er basert på ikke-systematisk gjennomgang av artikler i Medline.

Resultater. Osteosyntese med skruer eller nagler av brudd med feilstilling hos eldre gir en risiko for reoperasjon på grunn av komplikasjoner hos 30 – 40 % av pasientene, mot ca. 10 % ved protese. Protese gir bedre funksjonelt resultat for eldre med brudd med feilstilling. Hemiprotese er vanligst, men noen data tyder på at friske, relativt unge (under 75 – 80 år) kan få det bedre med totalprotese. Unge (under 60 – 65 år), friske pasienter skal behandles med osteosyntese, men ca. 30 % opplever manglende tilheling eller nekrose av caput femoris. Pasienter med lårhalsbrudd i anatomisk stilling behandles også med osteosyntese, uansett alder, og risikoen for behandlingssvikt er ca. 10 %.

Fortolkning. Eldre med lårhalsbrudd med feilstilling bør behandles med protese, vanligvis hemiprotese. Osteosyntese er stort sett reservert for pasienter med brudd uten feilstilling og for unge, ellers friske pasienter.

Aktuelt

Feilplassering av navlekatetre

Alf Meberg

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Innleggelse av navlevene- og navlearteriekatetre er en mye brukt intervensjon hos nyfødte. Katetrene kan få en suboptimal plassering, med risiko for komplikasjoner. Hensikten med denne studien var å vurdere kateterposisjonen etter innleggelsen.

Materiale og metode. Studien er basert på en retrospektiv gjennomgang av alle aktuelle røntgenbilder tatt av nyfødte innlagt ved neonatalenheten, Sykehuset i Vestfold i perioden f.o.m. juni 1998 t.o.m. februar 2010, med bestemmelse av kateterspissens plassering. Riktig posisjon for venekatetre ble ansett å være ≤ 10 mm over eller under diafragmanivå hos fullbårne, og ≤ 5 mm hos premature. Arteriekatetre skulle ligge med tuppen i høyde med 6. – 9. torakalvirvel (høy posisjon, foretrukket) eller 3. – 4. lumbalvirvel (lav posisjon), uansett svangerskapsvarighet.

Resultater. 278 navlevenekatetre og 99 navlearteriekatetre ble innlagt hos totalt 298 nyfødte. Primært var 45/99 (45 %) av navlearteriekatetrene og 77/278 (28 %) av venekatetrene riktig plassert. Flere navlearteriekatetre lå for lavt (44 %) enn for høyt (10 %) (p < 0,001). Tilsvarende lå flere navlevenekatetre for lavt (45 %) enn for høyt (27 %) (p < 0,001). Ved 14 (5 %) av venekatetrene og seks (6 %) av arteriekatetrene var det krøll på kateteret.

Fortolkning. Navlekatetre blir ofte feilplassert. Dette øker fare for komplikasjoner som tromboser og sirkulasjonsforstyrrelser. Kateterposisjonen må kontrolleres med røntgenundersøkelse og om nødvendig justeres.