Bakgrunn. Hvorvidt og hvordan helsetjenesten kan eller skal bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse er uavklart. Vi har undersøkt hva norske leger mener deres rolle bør være.

Materiale og metode. Et representativt utvalg på 1 650 norske leger fikk i 2008 tilsendt spørreskjema om deres hensyntaking til sosioøkonomiske forhold i pasientbehandlingen.

Resultater. 1 153 (70 %) svarte. 55 % var enig i påstanden om at leger bør bidra til å utjevne helseforskjeller ved å yte ekstra hjelp til pasienter med lav sosioøkonomisk status. Samtidig oppga de fleste at de sjelden/aldri tar hensyn til sosioøkonomiske forhold, som dårlig økonomi (81 %), lav utdanning (80 %) eller arbeidsledighet (85 %). Noen oppga at de tar hensyn til dårlig nettverk (33 %) eller særlig tyngende omsorgsansvar (43 %). På spørsmål om hvordan legene eventuelt tar hensyn, svarte 71 % at de gir råd, bruker ekstra tid (69 %) eller setter opp ny avtale (58 %). Fastleger oppga oftere enn andre leger at de tar hensyn til dårlig økonomi (31 % mot 15 %), arbeidsløshet (25 % mot 12 %) eller tyngende omsorgsbehov (54 % mot 39 %).

Fortolkning. Likebehandling er en sentral verdi blant legene. Hva likebehandling innebærer i praksis er flertydig, og tilsynelatende inkonsistente svar avdekker behovet for faglig og politisk klargjøring av hvilket likhetsprinsipp som bør styre legers praksis.

Jobbtilfredshet blant norske leger

Magne Nylenna, Olaf Gjerløw Aasland

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Legers jobbtilfredshet har vært diskutert internasjonalt de senere årene på bakgrunn av rapporter om økende profesjonell misnøye. Vi har studert norske legers jobbtilfredshet og generelle tilfredshet.

Materiale og metode. En spørreskjemaundersøkelse ble høsten 2008 utført blant et representativt utvalg yrkesaktive, norske leger. Jobbtilfredshet ble vurdert ved hjelp av måleinstrumentet Job Satisfaction Scale som inkluderer ti aspekter ved arbeidsforholdene.

Resultater. I alt 1 072 leger (65 %) besvarte spørsmålene. Legene rapporterte en gjennomsnittlig jobbtilfredshet på 5,3 på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 7 (svært fornøyd). Jobbtilfredsheten økte med økende alder. Privatpraktiserende spesialister hadde høyest jobbtilfredshet (5,8), og allmennleger (5,5) høyere jobbtilfredshet enn sykehusleger (5,1). Vurdert etter spesialitetsgrupper skåret samfunnsmedisinere høyest (5,6) og leger i kirurgiske fag lavest (5,0). Mens lang arbeidstid var negativt korrelert med jobbtilfredsheten, var det å ha bistilling(er) og opplevelsen av å være faglig oppdatert positivt korrelert. 52,9 % av legene anga meget høy generell tilfredshet.

Fortolkning. Norske leger har en høy grad av tilfredshet både med tilværelsen i sin alminnelighet og med jobben. Den generelle tilfredsheten med tilværelsen var minst på linje med den norske befolkningens.

Oversiktsartikkel

Tvilsom dokumentasjon av effekten av pregabalin ved fibromyalgi

Robin Holtedahl

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Forbruket av pregabalin i Norge har økt betydelig de siste årene. Forskrivning ved diffuse muskel- og skjelettsmerter antas å forklare noe av dette. Hensikten med studien er å gjennomgå dokumentasjonen av preparatets effekt ved fibromyalgi.

Materiale og metode. Oversikten er basert på et ikke-systematisk søk i Medline og offentlige studieregistre.

Resultater. Det ble funnet seks randomiserte, dobbeltblindede kliniske studier, tre av dem publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Alle studiene var initiert og finansiert av Pfizer. Det primære endepunkt i de tre publiserte studier var smerter gradert i henhold til en numerisk smerteskala. Det ble funnet statistisk signifikant bedring i behandlingsgruppene med henblikk på placebo, mens gjennomsnittlig klinisk bedring var 9 – 15 %. Resultatet på sekundære endepunkter varierte betydelig, både innen og mellom studiene. Negative resultater ble i liten grad nevnt i artikkelsammendragene, og rapportering av sekundære endepunkter var til dels ufullstendig. Samtlige 19 oversiktsartikler henviste til én eller flere av originalartiklene, og nøyde seg stort sett med å referere hovedfunn i disse.

Fortolkning. Aktuelle anbefalinger om bruk av pregabalin i behandling av pasienter med fibromyalgi hviler på et svakt faglig grunnlag. Inntil det foreligger forskningsresultater fra produsentuavhengige miljøer må pregabalins rolle i behandlingen av fibromyalgi anses som usikker.

Aktuelt

Elektronisk utskrivningsrapport og informasjon til kommunehelsetjenesten

Line Melby, Ragnhild Hellesø, Torunn Wibe

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. For å styrke informasjonsutveksling og kommunikasjon mellom Stavanger universitetssjukehus og pleie- og omsorgstjenesten i Stavanger kommune begynte man i 2005 å sende elektroniske utskrivningsrapporter fra sykehuset til kommunen.

Materiale og metode. Vi har sammenliknet omfang og innhold i håndskrevne, papirbaserte utskrivningsrapporter med elektroniske rapporter. Materialet omfatter kopier av 69 papirbaserte rapporter og 52 elektroniske rapporter.

Resultater. De elektroniske utskrivningsrapportene er lengre enn de papirbaserte. Antall ord i legenes del av rapporten økte med 172 % fra papirbasert til elektronisk rapport. I sykepleiernes del av rapporten fant vi en økning i antall ord på 43 % etter overgang til elektronisk rapport. Vi fant en sterk økning i rapportering av administrative og praktiske opplysninger. Av 24 helsefaglige variabler fant vi en signifikant endring kun i fire.

Fortolkning. Innføring av elektronisk utskrivningsrapport medfører at kommunehelsetjenesten mottar lengre rapporter fra sykehus, men det er ikke dermed sagt at informasjonen er mer utfyllende eller tilfredsstiller kommunehelsetjenestens informasjonsbehov.