Bakgrunn. Under halvparten av legevaktarbeidet utføres av fastleger. Vi ønsket å sammenlikne refusjonskravene fra disse og refusjonskravene fra andre leger.

Materiale og metode. Vi har brukt data fra regningskort fra alle legevaktleger i Norge i 2006. Opplysningene ble levert av NAV, som også koblet dem med informasjon om legene, i alt 4 729, hvorav 2 220 fastleger.

Resultater. Fastlegene sto for 46,6 % av pasientkontaktene, og de hadde flere telefonkontakter (57,4 %) og enkle kontakter (50,7 %) enn de andre legene. Disse hadde flest kontakter i de største (59,8 %) og mest sentrale (56,7 %) kommunene. De brukte mer allmenne og uspesifikke diagnoser enn fastlegene (i 12,6 % av konsultasjonene versus i 11,0 %). Eldre leger brukte færre takster enn de yngre, ellers var det små forskjeller i total takstbruk de ulike legegruppene imellom. De fastlegene som også var spesialist i allmennmedisin brukte tidstaksten i 20,2 % av konsultasjonene, turnusleger brukte den i 41,2 %, og de som verken var fastlege eller spesialist i allmennmedisin brukte tidstaksten i 35,7 % av konsultasjonene. Fastleger sykmeldte oftere enn turnusleger og andre vaktleger (i henholdsvis 7,1 %, 5,7 % og 6,6 % av konsultasjonene). Spesialister i allmennmedisin sykmeldte oftest (7,4 %).

Fortolkning. Erfarne fastleger og spesialister i allmennmedisin arbeider raskere enn andre leger på legevakt.

Oversiktsartikkel

Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi

Ida Skrinde Leren, Kristina Hermann Haugaa, Thor Edvardsen, Ole-Gunnar Anfinsen, Erik Kongsgård, Knut Erik Berge, Trond P. Leren, Jan P. Amlie

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi karakteriseres av synkoper og hjertestans og ble beskrevet klinisk første gang i 1975. Senere har man kartlagt at dette er en arvelig hjertesykdom med risiko for livstruende arytmier. Som oftest skyldes den mutasjoner i ryanodinreseptor 2-genet. Med utgangspunkt i en kasuistikk presenteres her en oversikt over katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi.

Materiale og metode. Kunnskapsgrunnlaget er et ikke-systematisk søk i PubMed.

Resultater. Normalt EKG i hvile gjør at tilstanden lett overses, og synkopene kan forveksles med epilepsi. Synkopenes relasjon til fysisk og psykisk stress samt en anamnese med plutselige dødsfall og uforklarte synkoper i familien er sentrale diagnostiske elementer. Arbeids-EKG viser ofte hyppige ventrikulære ekstrasystoler ved puls over 100 slag per minutt. Diagnosen kan verifiseres ved gentesting. Ved behandling med betablokker og eventuelt implanterbar defibrillator bedres leveutsiktene.

Fortolkning. Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi er en alvorlig sykdom, og ubehandlet er prognosen dårlig. Hos unge med synkoper eller hjertestans er sykdommen en viktig differensialdiagnose. Gentest gir mulighet for å oppdage mutasjonsbærere i familien slik at forebyggende tiltak kan iverksettes hos slektninger med økt risiko for kardiale hendelser.

Aktuelt

Behandling av nøytropen enterokolitt

Ghous Gondal, Egil Johnson, Vemund Paulsen, Banitalebi Hasan

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Nøytropen enterokolitt er en livstruende komplikasjon som mest forekommer ved kjemoterapi for akutt leukemi. Vår erfaring med diagnostikk og behandling av slike pasienter presenteres.

Materiale og metode. Ved en retrospektiv gjennomgang av journaler fra perioden 2000–08 registrerte vi pasienter behandlet for nøytropen enterokolitt ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Resultater. 16 pasienter med median alder 33 år var blitt behandlet for nøytropen enterokolitt. De hadde fått induksjonsbehandling for akutt myelogen (n = 9) eller lymfatisk (n = 4) leukemi, myelomatose eller lymfom (n = 3). Median fem dager etter start av induksjonsbehandling fikk pasientene aplasi. Alle fikk initialt konservativ behandling med bredspektrede antibiotika, væske- og elektrolyttilførsel. Ni overlevde etter konservativ behandling alene. Fire måtte opereres. Disse hadde lengst aplasiperiode (median 31 dager). Tre døde. Disse fikk kun konservativ behandling og de fikk raskere aplasi, som inntrådte etter median to dager. Disse pasientene hadde også størst antall fortykkede tarmsegmenter (median ni).

Fortolkning. Nøytropen enterokolitt er en heterogen tilstand, og behandlingen er hovedsakelig konservativ. Kirurgisk intervensjon er nødvendig hos pasienter med fri luft intraabdominalt, ileus og intraktabel tarmblødning. Kort tid til aplasi og mange affiserte tarmsegmenter synes å forverre prognosen.

Metanolforgiftningene i 2007–08

Lars Slørdal, Anita Skogholt, Kjell Aarstad, Christian Lycke Ellingsen, Marianne B. Brekke, Olav A. Haugen

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Ved årsskiftet 2007–08 døde fire personer i Norge etter inntak av noe som ble angitt å være rødsprit. Midlet var produsert i Sverige og omsatt gjennom varehuskjeden Biltema.

Materiale og metode. De fire dødsfallene presenteres og diskuteres.

Resultater. Det ble påvist funn av metanol i blod og urin forenlig med dødelig metanolforgiftning hos alle fire. Rødspriten inneholdt en 70/30-blanding av metanol/etanol.

Fortolkning. Hendelsene understreker viktigheten av at funn av metanol i prøver fra avdøde fører til etterforskning for å identifisere kilden. Undersøkelsene må skje raskt for å forebygge ytterligere eksponering.

Noe å lære av

Dramatisk sykehistorie forårsaket av uvanlig bakterie

Einar Dale, Lars Heggelund, Truls Michael Leegard, Helvi Holm Samdal, Thor Edvardsen, Erik Gjertsen

Fulltekst PDF

Sjelden årsak til alvorlig lidelse

Haakon Sjursen

Fulltekst PDF

Tema Intensivmedisin

Del 2

Fulltekst PDF

Akutt respirasjonssvikt ved alvorlig sykdom og skade

Helge Opdahl

Fulltekst PDF Podkast

Sammendrag

Bakgrunn. Akutt respirasjonssvikt er den vanligste årsaken til intensivmedisinsk behandling. Det oppstår hos 20–75/100 000/år og skyldes som oftest akutte betennelsesforandringer i lungevevet. I denne artikkelen gis en oversikt over kliniske forhold, etiologi, patofysiologi og behandling ved akutt alvorlig respirasjonssvikt, med hovedvekt på svikt fremkalt av sekundære betennelsesforandringer

Materiale og metode. Oversikten representerer ikke noen systematisk litteraturgjennomgang – den bygger på forfatterens kliniske intensivmedisinske erfaring og lungesviktrelaterte forskningsarbeid samt hans private arkiv og et avgrenset litteratursøk i Medline.

Resultater. Akutt respirasjonssvikt kan skyldes sykdom eller skade som påvirker lungene direkte. Alvorlige infeksjoner eller vevsskade andre steder i kroppen kan også forårsake slik svikt – ved at aktiverte blodceller og proinflammatoriske stoffer følger blodstrømmen til lungene, der de utløser en sekundær betennelsesreaksjon. Den sistnevnte type respirasjonssvikt er mest alvorlig, og har en dødelighet i sykehus i området 30–50 %.

Fortolkning. Det finnes ingen spesifikk behandling av den sekundære betennelsesreaksjonen, den er som oftest reversibel når de utløsende skade- eller sykdomsprosesser går tilbake. Respiratorbehandling kan hindre at alvorlig hypoksemi gir tilleggsskader av både primært og sekundært affisert vev. Med moderne intensivbehandling skyldes bare 10–15 % av dødsfallene ved akutt respirasjonssvikt selve lungesvikten. De fleste dør fordi de i tillegg utvikler svikt av andre organer (multiorgansvikt).

Akutt nyresvikt hos intensivpasienter

Jon Henrik Laake, Jan Fredrik Bugge

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Akutt nyresvikt er vanlig hos intensivpasienter og er forbundet med høy dødelighet. Vi presenterer her en oversikt over aktuell kunnskap om håndteringen av pasienter med akutt nyresvikt i en moderne intensivavdeling.

Materiale og metode. Artikkelen er basert på litteraturstudier (Medline, Cochrane, UpToDate), egen forskning og erfaring fra generell og hjertekirurgisk intensivmedisin.

Resultater. Forekomsten av akutt nyresvikt hos intensivpasienter er 5–20 %, med en sykehusdødelighet på 30–60 %. Årsaken er som regel multifaktoriell; inflammasjon (kirurgi, sepsis), hypovolemi og toksisk legemiddelpåvirkning er vanlige utløsende årsaker. Det finnes ingen dokumentert effektiv medikamentell behandling, men tidlig innsetting av nyreerstattende behandling med hemodialyse eller hemofiltrasjon bedrer sannsynligvis overlevelsen.

Fortolkning. Dødeligheten ved akutt nyresvikt er høy selv med moderne intensivmedisinsk behandling, og forebyggende tiltak er derfor svært viktig. Hemodialyse og hemofiltrasjon bør innsettes tidlig ved manifest nyresvikt og bør derfor kunne tilbys i alle intensivavdelinger.