forsidebildet
Unges private hodepine
I DETTE NUMMERET
Les mer om…
Nyheter
Raskt analysesvar er viktigst
Langtidseffekter etter testikkelkreft
Ny kunnskap om antistoff mot blodplater hos gravide
Immunresponser hos gravide
Mikrometastaser ved tykktarmskreft
Bisfosfonat ved brystkreft?
Fysisk trening og hjertesvikt
Hvordan behandle residiv av lyskebrokk?
Høy smittefare ved svineinfluensa
Steroider etter RSV-infeksjon?
Notiser
Ledere
Svineinfluensa blir ikke borte med medikamenter
Ungdom og dagliglivets smerter
Skal vi behandle åpentstående ductus?
Behandling av benigne gynekologiske tilstander
Medisin og vitenskap
Selvmedisinering med reseptfrie smertestillende legemidler hos 15 - 16-åringer
Sammendrag
Bakgrunn. I denne studien undersøkes hyppighet og indikasjoner for bruk av reseptfrie smertestillende legemidler blant 15 – 16-åringer etter at disse legemidlene ble frigjort for salg utenfor apotek i 2003.
Materiale og metode. Studien er en spørreskjemaundersøkelse blant tiendeklasseelever på seks ungdomsskoler i Drammen. Spørreskjemaet var egenutviklet og inneholdt 65 spørsmål med ett eller flere svaralternativer til avkryssing.
Resultater. 367 (59 %) av i alt 626 registrerte elever deltok i studien. 50 % av guttene og 71 % av jentene hadde brukt reseptfrie smertestillende medikamenter siste måned. 26 % av ungdommene brukte slik medisin daglig til ukentlig siste måned. Jenter rapporterte flere smerteepisoder enn gutter, men andelen episoder som ble behandlet med smertestillende var ikke forskjellig hos gutter og jenter. Hodepine, muskel- og skjelettsmerter var vanligst. Blant dem som hadde opplevd sterk hodepine/migrene, brukte halvparten smertestillende daglig til ukentlig. Ungdommene anga flere forhold ved egen atferd og skolesituasjon som kunne føre til økt smerte eller plage: mye skjermaktivitet, tett program med venner og trening, lite væsketilførsel og mye støy i skoletimene.
Fortolkning. 15 – 16-åringer bruker ofte reseptfrie smertestillende legemidler. Medikamentindusert hodepine kan forekomme som bivirkning. Tiltak bør rettes mot årsakene til ungdommenes smerteplager, slik at legemiddelbruken kan reduseres.
Holdninger til reseptfrie smertestillende legemidler blant 15 - 16-åringer
Sammendrag
Bakgrunn. Holdninger til bruk av reseptfrie smertestillende legemidler blant 15 – 16-åringer og deres tilgang på medisin og informasjon er lite kjent.
Materiale og metode. Våren 2007 utførte vi en anonym spørreskjemaundersøkelse i alle 10.-klassene i Drammen.
Resultater. 367 elever deltok i spørreundersøkelsen, 55 med ikke-vestlig kulturbakgrunn. 24 % av guttene og 41 % av jentene mente smertestillende kunne brukes hver gang de hadde vondt. Blant disse hadde 91 % brukt slik medisin siste fire uker, mot 50 % blant dem som mente smertestillende medisin ikke burde brukes. 60 % av alle ungdommene hadde selvmedisinert seg med analgetika siste fire uker. Jentene opplevde hyppigere smerter. Smerteepisoder ble behandlet omtrent like hyppig hos gutter og jenter, og hos vestlige og ikke-vestlige elever. 77 % av vestlige og 62 % av ikke-vestlige elever kunne ta smertestillende midler hjemme uten å spørre. 31 % av vestlige jenter hadde fått smertestillende av venner. Henholdsvis 8,5 % og 7,1 % av elevene skaffet seg medisinen fra apotek eller dagligvarehandel. Elevene fikk oftest informasjon om medikamentbruk av foreldrene.
Fortolkning. Ungdomsskoleelever har forskjellig syn på bruk av smertestillende legemidler. Foreldrene er barnas læremestre i selvmedisinering. Vestlige og ikke-vestlige 15 – 16-åringer opplever mye smerte. De skaffer seg oftest analgetika hjemme.
Persisterende ductus arteriosus hos for tidlig fødte barn
Sammendrag
Bakgrunn. Persisterende ductus arteriosus hos små premature blir ofte behandlet pga. en assosiasjon til forverret lungesykdom og komplikasjoner som bronkopulmonal dysplasi. Nyere forskningsresultater har endret synet på betydningen av persisterende ductus arteriosus.
Materiale og metode. Relevante publikasjoner er identifisert via oversiktsartikler i internasjonale fagvurderte tidsskrifter, hovedsakelig gjennom søk i PubMed og Cochrane-databasene.
Resultater. De senere års forskning har ført til et paradigmeskifte i synet på persisterende ductus arteriosus. Tilstanden, som tillater shunting av blod fra høyre til venstre når lungekarmotstanden er høy og som kan bedre lungegjennomblødningen ved shunting fra venstre til høyre hos barn med alvorlig lungesykdom, oppfattes nå delvis som fysiologisk hos premature. En persisterende ductus arteriosus forverrer ikke samtidig lungesykdom og disponerer ikke for bronkopulmonal dysplasi, hjerneblødning, nekrotiserende enterokolitt eller andre komplikasjoner til prematuritet.
Fortolkning. Profylaktisk eller tidlig lukning av persisterende ductus arteriosus med COX-hemmere som indometacin og ibuprofen synes å øke risikoen for bronkopulmonal dysplasi uten å redusere andre komplikasjoner eller dødelighet. En stor persisterende ductus arteriosus har sirkulatoriske konsekvenser og bør behandles. Væskerestriksjon, diuretika og ev. inotrope medikamenter bør prøves før det vurderes å lukke ductus. Kirurgisk lukning av persisterende ductus arteriosus hos små premature er assosiert med nevrosensoriske sekveler.
Kirurgisk behandling av benigne gynekologiske lidelser
Sammendrag
Bakgrunn. I Norge skal alle ha tilgang på gode og likeverdige helsetjenester. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge om behandlingen av kvinner med godartede gynekologiske lidelser er i overensstemmelse med dette. Ved kirurgisk behandling av kvinner med ektopisk graviditet og ovariecyster anbefales laparoskopi. Hysterektomi bør gjøres med vaginal eller laparoskopisk teknikk.
Materiale og metode. Vi har registrert operasjonsmetode ved kirurgisk behandling av ektopisk graviditet, ovariecyster og ved hysterektomi på indikasjon blødningsforstyrrelse og/eller muskelknute ved de gynekologiske avdelingene i Norge. Tallmaterialet er hentet fra Nasjonalt pasientregister for perioden 2003 – 06.
Resultater. Andelen operasjoner utført med laparotomi reduseres gradvis for de aktuelle tilstandene i løpet av registreringsperioden. I 2003 ble 24 % av kvinnene med ektopisk graviditet og 50 % av kvinnene med ovariecyster behandlet med laparotomi. De tilsvarende tallene for 2006 var henholdsvis 14 % og 41 %. Ved hysterektomi på grunn av blødningsforstyrrelser og/eller muskelknuter falt andelen laparotomi fra 75 % i 2003 til 62 % i 2006. Store avdelinger behandler oftere i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer.
Fortolkning. Kvinner i Norge tilbys ulik behandling for samme gynekologiske lidelse. Vi har ikke evaluert årsakene til variasjonen i behandlingstilbudet, men mulige forklaringer kan være ulik behandlingstradisjon, manglende kompetanse og utilstrekkelig opplæring av gynekologer.
Levekår for personer med kols
Sammendrag
Bakgrunn. Mer enn 200 000 nordmenn har sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), men kunnskapen om kolsrammedes levekår er mangelfull.
Materiale og metode. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2002 hadde spesifikke spørsmål om kroniske lungesykdommer. Levekår for personer med egenrapportert kronisk bronkitt, emfysem eller kols blir her sammenholdt med levekår for andre grupper med kroniske sykdommer og med dem som ikke hadde kroniske sykdommer.
Resultater. Personer med kronisk bronkitt, emfysem eller kols har betydelig dårligere levekår enn sammenliknbare grupper. Det gjelder særlig innen levekårsområder som helse, utdanning, arbeid og inntekt. Også for sosial kontakt kommer denne gruppen svakere ut. På en samleindeks der 1 er best mulige levekår og 0 er dårligst mulige levekår, skårer kolsrammede 0,46, mens personer som har andre kroniske sykdommer skårer 0,60. Personer som røyker og har pustebesvær, har like dårlige levekår som de med egenrapportert kols. Antallet som oppgir at de har kols, er betydelig lavere enn nyere prevalensstudier viser.
Fortolkning. Kolspasienter har større problemer innenfor ulike livsområder enn andre med kroniske sykdommer. Resultatene tyder på at mange har sykdommen uten å vite om det.
Nevrofibromatose type 2 og auditorisk hjernestammeimplantat
Sammendrag
Bakgrunn. Nevrofibromatose type 2 er en sjelden og alvorlig, arvelig svulstsykdom som skyldes mutasjon i et tumorsuppressorgen. Vi vil med denne artikkelen gi en oversikt over lidelsen og omtale behandling med auditorisk hjernestammeimplantat.
Materiale og metode. Denne oversikten er basert på forfatternes egne erfaringer med sykdommen og litteratur fremskaffet ved ikke-systematiske søk i PubMed.
Resultater. Nevrofibromatose type 2 skyldes bortfall av normal funksjon til tumorsuppressorproteinet merlin. Normalt merlin undertrykker cellevekst og celledeling. Det kliniske bildet domineres av nevrologiske symptomer og tegn som skyldes utvikling av multiple svulster, hovedsakelig schwannomer og meningeomer. Bilateralt vestibularisschwannom er patognomonisk for sykdommen. Progredierende hørselstap er vanligste symptom ved debut i voksen alder. Presenil katarakt, øyemotilitetsforstyrrelser, perifer nevropati og hudsvulster forekommer hyppig. De fleste personer med nevrofibromatose type 2 vil bli døve. Mange utvikler en betydelig invaliditet, og forventet livslengde er kortere enn hos friske. Målet for dagens behandling er å minimere funksjonstap og opprettholde livskvalitet. Et auditorisk hjernestammeimplantat stimulerer de sentrale hørselsbanene og kan gi deler av hørselen tilbake ved døvhet.
Fortolkning. Tverrfaglig og sentralisert behandling er nødvendig. Dette øker livslengde og bedrer resultatet etter kirurgi. Auditorisk hjernestammeimplantat er en viktig del av denne pasientgruppens hørselsrehabilitering. Ny kunnskap om sykdomsmekanismene gir håp om fremtidig molekylært rettet behandling.
Positronemisjonstomografi ved nevroendokrine svulster
Sammendrag
Bakgrunn. Nevroendokrine tumorer utgjør en liten gruppe maligne lidelser, med ca. 200 nye pasienter årlig i Norge. I denne artikkelen diskuteres problemene ved bruk av positronemisjonstomografi (PET) med fluorodeoksyglukose (FDG) ved disse tilstandene og hvilke andre muligheter som foreligger. Utfordringer ved introduksjonen av nye radiofarmaka i Norge blir også berørt.
Materiale og metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed og gjennomgang av litteratur i forbindelse med utarbeiding av nye retningslinjer for nukleærmedisinske undersøkelser.
Resultater. Nevroendokrine tumorer er i mange tilfeller langsomtvoksende, og nyere data viser at femårsoverlevelsen er ca. 50 %. Et kjennetegn på nevroendokrine svulster er spesifikke biokjemiske prosesser. Det medfører muligheter for en rekke spesialtilpassede radiofarmaka for PET som vil kunne gjøre diagnose og oppfølging av disse pasientene langt mer sikker.
Fortolkning. Som for annen kreftsykdom er diagnostikk og påvisning av spredning en viktig faktor for riktig behandling av nevroendokrine tumorer. Bruk av FDG-PET ved slike tilstander har begrensninger. Nye, spesifikke radiofarmaka for PET kan føre til at nær 90 % av alle slike tumorer kan påvises.
Perspektiv og debatt
Hva er en psykiater?
Uklare tilstander – felles mekanismer?
Samhandling mellom leger og ambulansepersonell
O. Førland og medarbeidere svarer:
Forskning på barnediaré i u-land
Hvem var distriktslege Johnsen?
Leger må ta økonomisk ansvar
Luftambulansens pålitelighet – en undersøkelse i tre kommuner på Helgeland
Primum non nocere
Legers forhold til flyktningpasienten
Sammendrag
Bakgrunn. Flyktningpasientens komplekse problemer representerer en utfordring for første- og annenlinjetjenesten. Språkvansker og kulturforskjeller kan gjøre forståelse av symptomer og plager vanskelig. I denne undersøkelsen ønsker vi å se på hvordan leger oppfatter, forholder seg til og vurderer sin kompetanse i forhold til flyktningpasienten.
Materiale og metode. Hvert annet år mottar et representativt utvalg av norske yrkesaktive leger, det såkalte referansepanelet, spørreskjemaer som tar opp helsepolitiske og arbeidsrelaterte temaer. Vi inkluderte i 2006 11 spørsmål om legenes erfaringer med flyktninger og asylsøkere som pasienter.
Resultater. De fleste mente de hadde middels kompetanse i forhold til denne pasientgruppen. 28 % av fastlegene vurderte sin kompetanse som lav. 29 % av legene likte «under middels godt» eller «dårlig» å arbeide med denne pasientgruppen. 70 % av fastlegene og 55 % av psykiaterne mente det var vanskelig eller umulig å få kontakt med faglig ekspertise for å få råd og veiledning i forhold til denne pasientgruppen. 51 % sa at de hadde dårlig erfaring med henvisning til psykiater eller psykiatrisk sykehusavdeling. Legene visste ofte ikke om pasienten hadde vært traumatisert.
Fortolkning. Fastlegene, som har hovedansvaret for denne pasientgruppen, opplever at rammevilkårene for behandling/rehabilitering er utilstrekkelig og at psykisk helsevern ikke yter tilstrekkelig hjelp.