forsidebildet
Syndere i sommersol
I DETTE NUMMERET
Les mer om…
Nyheter
Forsterket sykehjem best
Ny viten om stoffskiftesykdom
Ny mulighet for målrettet behandling ved livmorkreft
Translasjonsforskning i Bergen
Botulinumtoksin mot sikling
Psykiske problemer hos barn og unge som snorker
Gir bisfosfonater økt risiko for atrieflimmer?
Mekanismen bak store hjerter
Sesonginfluensa kommer fra Øst- og Sørøst-Asia
Firedobling av nye infeksjonssykdommer siden 1940
Notiser
Ledere
Til felles beste
Felleskatalogen er 50 år
Militære leger i væpnede konflikter
Medisin og vitenskap
Sanitetstjeneste og pasientkontakter ved Quartfestivalen
Sammendrag
Bakgrunn. Quartfestivalen i Kristiansand (1991 – 2007) var Norges største rockefestival og samlet i årene 2004, 2005 og 2006 gjennomsnittlig 10 000 publikummere og 3 000 personell, gjester og artister daglig. Sanitetsberedskapen ved festivalen var primærhelsetjenestebasert og ble dekket av allmennlege, fysioterapeut, legevaktsykepleiere og hjelpepersonell.
Materiale og metode. Vi registrerte alle pasientkontakter på festivalområdet i 2004 – 06 for å vurdere skadeomfang og beredskapsbehov.
Resultater. Totalt antall festivaldeltakere, inklusive personell, i undersøkelsesperioden var om lag 208 000. Antall pasientkontakter var 1 349, hvorav 254 gjaldt sykepleiervurdering og 191 legevurdering. Det var ingen dødsfall, ingen tilfeller av hjerte- eller respirasjonsstans og ingen alvorlige penetrerende skader. 33 pasientkontakter var primært rusrelatert. 18 pasientkontakter skyldtes skader etter vold, ingen av dem alvorlige. Totalt ble 49 pasienter henvist videre. Fem pasienter trengte akutt sykehusinnleggelse, det vil si 0,24 per 10 000 festivaldeltakere.
Fortolkning. Funnene samsvarer med registreringer ved tilsvarende arrangementer i utlandet og indikerer at sanitetstjenesten var adekvat.
Tidsskriftets leserundersøkelse 2007
Sammendrag
Bakgrunn. Høsten 2007 fikk Legeforeningens forskningsinstitutt i oppdrag å gjøre en ny leserundersøkelse for Tidsskriftet.
Materiale og metode. Tre tilfeldige utvalg på henholdsvis 1 500 yrkesaktive leger, 250 medisinstudenter og 250 pensjonister, fikk spørreskjema og kunne svare enten elektronisk eller på papir. 48 % av studentene, 54 % av legene og 76 % av pensjonistene svarte.
Resultater og fortolkning. 54 % av leserne bruker minst en halv time på hvert nummer av Tidsskriftet. 20 % av pensjonistene, 9 % av legene og 7 % av studentene bruker to timer eller mer. Målene om medlemsbladfunksjon og faglig oppdatering oppfylles signifikant bedre enn målene om å stimulere til medisinsk forskning og fagutvikling, å bidra til holdningsdanning hos legene samt å fremme helsepolitisk debatt. Oversiktsartikler, nytt fra andre tidsskrift og Noe å lære av ønskes det mer av, mens annonser, Språkspalten og Medisin og kunst ønskes det mindre av. 32 % av studentene, 19 % av legene og 59 % av pensjonistene brukte ikke Tidsskriftets nettsider. Nettsidene ble særlig brukt til å finne tidligere publiserte artikler, men også til å lese artikler på skjerm. Med hensyn til layout ble særlig papirkvalitet og fotokvalitet fremhevet som bra. Alt i alt svarer leserne at Tidsskriftet ikke oppleves som for kompakt og at det har mange interessante artikler.
Kirurgisk behandling av endometriose
Sammendrag
Bakgrunn. Endometriose er en tilstand med ektopisk endometrievev utenfor livmorhulen, der smerter og infertilitet er de dominerende symptomer. Sykdommen rammer ca. 10 % av kvinner i fertil alder. De vanligste manifestasjoner av endometriose (peritoneal, ovarial og dyp endometriose) omtales, med vekt på kirurgisk behandling.
Metode. Artikkelen er basert på ikke-systematiske litteratursøk i Medline og andre databaser med hovedvekt på randomiserte og større studier. I tillegg kommer egne erfaringer samt internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling.
Resultater og fortolkning. Peritoneal endometriose bør behandles kirurgisk i samme seanse som diagnostisk laparoskopi utføres ved alle gynekologiske avdelinger. Medikamentell behandling, der amenoré tilstrebes, har relativt god effekt på smerter, men ingen sikker bedring av fertilitet. Ovarial endometriose skal behandles kirurgisk. Man bør oppnå ekstirpasjon av pseudokapselen, eventuelt ablasjon inn mot hilus for å bevare mest mulig funksjonelt ovarialvev. Ved større endometriomer, spesielt bilaterale, adherente (kissing ovaries), kan det ofte også foreligge dyp endometriose, og sentralisert behandling bør vurderes. Dyp endometriose må som oftest behandles kirurgisk. Ved affeksjon av vagina, tarm og/eller urinblære er kirurgien krevende, langvarig og ofte multidisiplinær. Behandling av disse vanskelige tilfellene bør sentraliseres.
Kan økning av HDL-kolesterolnivået forebygge hjerte- og karsykdom?
Sammendrag
Bakgrunn. Lavt HDL-kolesterolnivå er en risikofaktor for utvikling av aterosklerotisk sykdom. Muligheten for påvirkning av HDL-kolesterolnivået for å forebygge hjerte- og karsykdom er blitt viet stor interesse.
Materiale og metode. Det ble gjort ikke-systematiske søk i databasene PubMed og Embase, og relevant litteratur og referanselister ble gjennomgått.
Resultater. Fysisk trening, røykeslutt, vektreduksjon og moderat alkoholinntak er vist å kunne øke HDL-kolesterolnivået. Av dagens medikamenter gir niacin sterkest økning, men medikamentets kliniske effekt er utilstrekkelig dokumentert. Fibrater øker HDL-kolesterolnivå, men det er ikke dokumentert at dette er knyttet til klinisk effekt. Statiner gir en moderat HDL-kolesteroløkning, men i de store statinstudiene er det ikke vist at økningen har hatt betydning for reduksjon i kardiovaskulære hendelser. Ulike typer kombinasjonsbehandling øker HDL-kolsterolnivå additivt, men bevis for klinisk nytte mangler.
CETP (cholesteryl ester transfer protein)-hemmeren torcetrapib, som gir kraftig økning av HDL-kolesterol, ga økt dødelighet og økt risiko for kardiovaskulære hendelser. Infusjon av apolipoprotein A1-Milano/fosfolipidkompleks har gitt regresjon av aterosklerose i koronarkar. Andre nye behandlingsprinsipper er under utprøvning.
Fortolkning. HDL-kolesterol kan brukes for å vurdere risiko for hjerte- og karsykdom, men det er ikke vist at medikamentell økning av HDL-kolesterol reduserer forekomsten av kardiovaskulære hendelser.
Skandinaviske retningslinjer for prehospital håndtering av alvorlige hodeskader
Sammendrag
Alvorlige hodeskader tar mange unge liv og gir alvorlige, varige mén. Forebygging av ulykker er det viktigste man kan gjøre for å redusere dette problemet. For pasientgruppen som rammes av en alvorlig hodeskade, kan antallet dødsfall reduseres og omfanget av skadene bli mindre ved systematisk håndtering. Å unngå sekundære skader som en følge av hypoksemi og hypotensjon samt å sørge for raskest mulig transport til sykehus med nevrokirurgisk kompetanse er tiltak som har vist reduksjon i både mortalitet og morbiditet. Kunnskaper og ferdigheter i vurdering og behandling av alvorlige hodeskader basert på forskning må danne grunnlaget for denne håndteringen. Kunnskapsbaserte retningslinjer eksisterer, der fokus rettes mot alle ledd i behandlingskjeden. I denne artikkelen presenteres nye anbefalinger fra Brain Trauma Foundation tilpasset den nordiske regionen.
Infeksjonskontroll og håndhygiene ved sykehjem i Oslo
Sammendrag
Bakgrunn. Sykehusinfeksjoner og smitte med resistente mikrober kan reduseres betydelig ved god infeksjonskontroll. Smittevernloven med forskrift om smittevern i sykehus og sykehjem legger vekt på å etablere infeksjonskontrollprogram og å bedre håndhygienen. Vår studie kartlegger noen forhold ved kunnskap om infeksjonskontroll og praktisk tilgjengelighet til å kunne gjennomføre god håndhygiene blant pleiepersonalet ved sykehjem i Oslo.
Materiale og metode. Undersøkelsen ble gjennomført blant helsepersonalet ved sykehjem i Oslo i 2006 – 2007. Spørreskjema med faste svaralternativer ble utarbeidet, og data bearbeidet og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.
Resultater. Spørreskjema ble utlevert til 324 pleiepersonalet på 42 sykehjem i Oslo. 71 % av skjemaene ble besvart. De fleste respondenter (96 %) kjente til skriftlige prosedyrer for hygiene og smittevern. 89 % svarte at det forelå et infeksjonskontrollprogram og ca. 50 % fikk informasjon via internundervisningen. Tre av fire hadde lest den nasjonale veilederen for håndhygiene, 78 % mente at hånddesinfeksjon var mer effektivt enn håndvask, og 97 % rapporterte håndhygiene etter kontakt med smittepasient. Dispensere for hånddesinfeksjonsmiddel var tilgjengelig sentrale steder.
Fortolkning. Undersøkelsen viser at sykehjem i Oslo har infeksjonskontrollprogram og opplæring som fremmer personalets kunnskaper og oppmerksomhet på håndhygiene. Funnene viser at sykehjem i Oslo har utstyr for håndhygiene, personalet har kunnskaper og utdanning. Undersøkelsen sier imidlertid lite om praksis.