forsidebildet
Kostbare laboratorier?
I DETTE NUMMERET
Les mer om…
Nyheter
Barneastma og genetikk
Sunt kosthold reduserer risikofaktorer for aterosklerose
Ny innsikt om autoimmune sykdommer
Internasjonal endokrinologi
Laser mot akillestendinopati
Økt infarktrisiko under fotballkamper
Kun varme har effekt ved akutte ryggsmerter
Flere medikamenter har effekt ved ryggsmerter
Innblikk i Alzheimers sykdom
Ergoterapi ved demens er kostnadseffektivt
Notiser
Ledere
Redaksjonelle valg og publikasjoners profil
Abortpillen – en medisin for kvinners valg
Medisinske fremskritt med økonomisk hodepine
Medisin og vitenskap
Riktigere bruk av laboratorietjenester - medisinske aspekter
Sammendrag
Bakgrunn. De siste årene har det vært en stor vekst i bruken av og utgiftene til medisinsk biokjemi. I flere studier er det påpekt overforbruk og feilbruk av laboratorieanalyser. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge bruken av offentlige laboratorietjenester innen medisinsk biokjemi.
Materiale og metode. Data over antall analyser fra inneliggende, eksterne og interne polikliniske pasienter for 2004 ble innhentet ved hjelp av en spørreundersøkelse som ble sendt til alle offentlige laboratorier innen medisinsk biokjemi i Helse Vest og Helse Nord. For Haukeland Universitetssjukehus ble det i tillegg innhentet detaljert produksjonsstatistikk for 2002 – 04.
Resultater. Vi finner variasjon i absolutt rekvireringsfrekvens og en betydelig spredning i relativ rekvireringsratio (ratio mellom to faglig relaterte analyser) mellom sykehuslaboratoriene i Helse Nord og Helse Vest. Data fra Haukeland Universitetssjukehus viser at rekvireringsfrekvensen for ulike analyser i gjennomsnitt har økt med 12 % (–24 % til +54 %) for perioden 2002 – 04.
Fortolkning. Det er trolig ikke forskjell i sykelighet mellom eller innad i helseregionene som kan forklare den observerte variasjonen i rekvireringsmønster. Våre observasjoner tyder på at det er behov for en nasjonal gjennomgang av bruk og nytteverdi av laboratorieanalyser i Norge.
Riktigere bruk av laboratorietjenester - økonomiske aspekter
Sammendrag
Bakgrunn. Det har vært en betydelig vekst i trygderefusjonene til polikliniske laboratorieundersøkelser. Artikkelen gir en oversikt over bruken av polikliniske laboratorietjenester og diskuterer hvordan en mer hensiktsmessig bruk kan oppnås.
Materiale og metode. Vi har analysert Rikstrygdeverkets refusjoner for fire laboratoriemedisinske takstgrupper i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002 – 04.
Resultater. Fra 2002 til 2004 har refusjonene til offentlige laboratorier økt med 42 %. Det har vært stor vekst i alle takstgrupper og størst i «Generelle takster for molekylærbiologiske metoder» (236 %). Veksten i refusjonene til private laboratorier har vært 24 %. Det har vært en vridning mot bruk av dyrere takster, spesielt innen offentlig laboratorievirksomhet. Det er betydelig variasjon i takstbruk mellom helseregionene.
Fortolkning. Veksten og variasjonen i bruk av laboratorietjenester kan ikke forklares med økt forekomst eller variasjon i sykdom i befolkningen og indikerer at bruken av laboratorietjenester ikke er optimal. Opprettelse av et nasjonalt fagorgan for laboratoriemedisin i spesialisthelsetjenesten kan bidra til en mer kunnskapsbasert bruk av laboratorietjenestene.
Reseksjon av symptomatiske intraspinale meningeomer
Sammendrag
Bakgrunn. Meningeomer er en av de vanligste primære intraspinale svulstene hos voksne. De fleste pasienter med denne tilstanden vil utvikle myelopati eller radikulopati. Behandlingen er vanligvis kirurgisk. Det er publisert relativt få pasientserier som viser nevrologisk resultat etter kirurgi for intraspinale meningeomer. Dette til tross for at pasientene i økende grad etterspør informasjon om prognosen før de gir sitt informerte samtykke til kirurgi. Denne studien tar sikte på å undersøke operativ morbiditet og nevrologisk resultat i et norsk materiale.
Materiale og metode. Materialet består av samtlige 28 pasienter behandlet på Rikshospitalet for histologisk verifisert intraspinalt meningeom i perioden 1999 – 2003. Alle pasientene gjennomgikk ny radiologisk og klinisk vurdering.
Resultater. Vi fant at 96,5 % av pasientene hadde nevrologisk bedre eller uendrede utfall etter kirurgi. Det var ingen tilbakefall og ingen mortalitet.
Fortolkning. Vi konkluderer med at kirurgi for intraspinale meningeomer kan utføres med utmerket resultat, med lav morbiditet og mortalitet.
Bruk av cannabinoider i palliativ medisin
Sammendrag
Bakgrunn. Legemidler som inneholder cannabinoider brukes til symptomlindring hos palliative pasienter i flere land.
Metode. Vi foretok et litteratursøk etter randomiserte studier som undersøkte bruk av cannabinoider ved kreftrelaterte symptomer.
Resultater. Det er begrenset dokumentasjon av cannabinoiders symptomlindrende effekt hos palliative pasienter. I enkelte randomiserte studier ble det vist en behandlingseffekt ved nevropatiske smerter. Cannabinoider kan ha en moderat kvalmestillende effekt og kan i noen pasientgrupper stimulere appetitten.
Fortolkning. Det er sannsynlig at legemidler som inneholder cannabinoider kan ha positive, symptomlindrende effekter i noen pasientgrupper. Flere spørsmål vedrørende effekt og bivirkninger er imidlertid uavklart. Om det skal være mulig å bruke disse preparatene også i Norge ved behandling av vanskelig håndterbare symptomer hos pasienter i palliativ fase, må inntil videre besluttes på annet grunnlag enn dokumentasjon fra kontrollerte studier.
Vedlikeholdsbehandling av kronisk obstruktiv lungesykdom
Sammendrag
Bakgrunn. Ifølge retningslinjene for medikamentell behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) skal man velge legemiddelgruppe ut fra sykdommens alvorlighetsgrad.
Materiale og metode. Med utgangspunkt i et retrospektivt journalsøk blant pasienter diagnostisert med kronisk obstruktiv lungesykdom har vi kartlagt omfanget av legemiddelgrupper som forskrives til vedlikeholdsbehandling. Vi har undersøkt samsvaret mellom legemiddelgrupper og behandlingsretningslinjer anerkjent i Norge.
Resultater. Glukokortikoider og langtidsvirkende adrenergika brukes hyppigere som vedlikeholdsbehandling enn antikolinergika og kortidsvirkende adrenergika. Forskrivning av glukokortikoider og langtidsvirkende adrenergika påvirkes ikke av sykdommens alvorlighetsgrad.
Fortolkning. Førstevalg av legemiddelbehandling ser ut til å forbli vedlikeholdsbehandlingen. Ut fra resultatene kan det være et overforbruk av glukortikoider, noe som ikke er i samsvar med behandlingsretningslinjene.