Sammendrag

Bakgrunn. Retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer omfatter beregning av samlet risiko. Den europeiske SCORE-funksjonen overestimerer den kardiovaskulære dødeligheten i Norge og er derfor lite anvendbar hos oss. Formålet med dette arbeidet er å presentere en ny risikofunksjon, NORRISK, for tiårs kardiovaskulær dødelighet, basert på nyere norske data. NORRISK omfatter kjønn, alder, systolisk blodtrykk, serum-totalkolesterolnivå og røyking.

Materiale og metode. Datagrunnlaget er nasjonale alders- og kjønnsspesifikke dødelighetsrater fra Statistisk sentralbyrå for perioden 1999 – 2003, risikofaktornivå i de regionale helseundersøkelsene for årene 2000 – 03 og relative risikoer basert på dødelighetsoppfølging av norske hjerte- og karundersøkelser fra perioden 1985 – 2002. Modellen kalibreres til dødelighetsnivået i 1999 – 2003.

Resultater. Tiårsrisikoen beregnet ved NORRISK ligger mellom SCOREs høyrisikofunksjon og SCOREs lavrisikofunksjon. Risikoen ifølge NORRISK øker sterkt med alderen. Nesten ingen under 50 år har en tiårsrisiko på over 5 % (europeisk grense for forhøyet risiko). Vel halvparten av mennene i 60-årsalderen kommer over grensen, mens bare 7 % av 60-årige kvinner gjør det. Selv om man senker risikogrensen for yngre aldersgrupper til 1 %, vil nesten ingen kvinner under 50 år komme over grensen.

Fortolkning. NORRISK-modellen kan være et nyttig og relevant klinisk verktøy. Den passer bedre enn SCORE til norske forhold i dag.

Sammendrag

Bakgrunn. En rekke randomiserte studier, for det meste av kort varighet, har indikert at kolinesterasehemmere (donepezil, rivastigmin og galantamin) kan ha en viss gunstig effekt ved Alzheimers sykdom, ved vaskulær demens og ved demens forårsaket av lewylegemer. Nytten av medikamentene i klinisk praksis er ikke tilfredsstillende avklart.

Materiale og metode. Artikkelen bygger på litteratur fortløpende innsamlet gjennom flere år, supplert ved omfattende ikke-systematiske søk i databasene PubMed og Embase.

Resultater. Bare i noen få placebokontrollerte, dobbeltblinde, randomiserte studier ble pasientene fulgt i mer enn ett år. Effektene av de tre kolinesterasehemmerne ved de forskjellige demensformene var i flere studier statistisk signifikante, men klinisk beskjedne.

Fortolkning. Samlet sett gir resultatene grunnlag for å sette spørsmålstegn ved om de observerte medikamenteffektene er av klinisk betydning. Bare en mindre andel av pasienter med Alzheimers sykdom synes å ha nytte av kolinesterasehemmere. Hvem disse er, er ikke kjent på forhånd. Revurdering av igangsatt behandling bør gjøres jevnlig, første gang etter to til fire måneder, og det bør benyttes aksepterte kliniske tester.

Sammendrag

Bakgrunn. Dødeligheten ved massivt hjerneinfarkt er høy. Det skyldes hjerneødem, økt intrakranialt trykk, distorsjon av hjernestammen og herniering. Ved avlastende kraniektomi åpnes dura mater slik at hjernen får mer plass. I denne oversiktsartikkelen beskrives hemikraniektomi og nytten av inngrepet som behandling ved massive hjerneinfarkter diskuteres.

Materiale og metod. Ved litteratursøk i Medline i 2006 og på nytt i januar 2007 med søkeordene «hemicraniectomy» og «decompressive craniotomy» i kombinasjon med «stroke» og «cerebral infarction» fant vi 39 serier publisert i tidsrommet 1990 – 2006 med pasienter som var operert med avlastende kraniotomi.

Resultater og fortolkning. Dokumentasjonen av nytten av inngrepet har hittil vært svak. En fersk analyse av preliminære resultater fra tre randomiserte studier med totalt 93 pasienter under 60 år viste imidlertid signifikant lavere ettårsmortalitet og signifikant større andel pasienter med utfall på < 3 på modifisert Rankin Scale (mRS) etter hemikraniektomi innen 48 timer etter iktus enn etter medisinsk behandling alene. Det er fortsatt uavklart på hvilket tidspunkt man bør operere og hvilken betydning hemisfæredominans og infarktets omfang skal tillegges. Det er også et spørsmål om hvorvidt de overlevendes morbiditet, særlig i høyere aldersgrupper, berettiger en redusert mortalitet. Selv om det nå foreligger dokumentasjon på økt overlevelse, må bslutninger om hemikraniektomi ved massivt hjerneinfarkt fortsatt bygge på en individuell vurdering av hver enkelt pasient.

Sammendrag

Bakgrunn. Behandling av bløtdelsdefekter etter traumer, tumorkirurgi og trykksår byr på store kirurgiske utfordringer. Vevstransposisjon brukes for å rekonstruere form og funksjon, men skade på donorstedet har vært et betydelig problem med tradisjonelle metoder. Økt kunnskap om vaskulær anatomi har bidratt til å utvikle nye kirurgiske teknikker. Disse beskrives her.

Materiale og metode. Artikkelen bygger på lærebøker i plastikkirurgi, utvalgte fagartikler samt egen klinisk erfaring.

Resultater og fortolkning. Stilkete og frie perforatorlapper representerer det siste fremskrittet når det gjelder kirurgisk behandling av bløtdelsdefekter. Ulempene relatert til andre metoder kan reduseres betydelig ved bruk av slike lapper. Teknikken krever mikrokirurgisk kompetanse, men har mange fordeler. Den gir pålitelig blodforsyning og godt estetisk resultat kombinert med minimal skade på donorstedet. I mange tilfeller kan man også oppnå sensibilitet i det rekonstruerte området.

Sammendrag

Bakgrunn. Sædanalyse utgjør en viktig del av en fertilitetsutredning, men den kliniske nytteverdien av analysen for prediksjon av fertilitet er omdiskutert.

Materiale og metode. Artikkelen bygger på forfatternes erfaring fra andrologiske laboratorier, deltakelse i arbeidsgruppe for standardisering av sædanalyser i Verdens helseorganisasjon, og ikke-systematiske søk i Medline og PubMed.

Resultater og fortolkning. Det finnes i dag ingen enkel og sikker metode som kan forutsi en manns evne til å gjøre en kvinne gravid. Sædanalysen ved et andrologisk laboratorium baserer seg i hovedsak på metoder som ble innført i 1950-årene. For å sammenlikne et sædanalysesvar med tidligere prøvesvar, resultater fra andre laboratorier eller med referanseintervaller, er det nødvendig at metodene er så standardiserte og evidensbaserte som mulig. Det er en klar sammenheng mellom sædvariabler som spermiekonsentrasjon, progressiv spermiemotilitet og spermiemorfologi, og tid til oppnådd graviditet. Resultatene fra en sædanalyse er ofte vanskelig å tolke isolert fra anamnese og andre undersøkelser. Eventuelle behandlingsmessige konsekvenser av analysen må ses i sammenheng med medisinsk utredning av paret.

Sammendrag

Bakgrunn. Det foreligger forstyrrelser knyttet til redusert eller manglende sædcelleproduksjon hos omtrent en tredel av parene som søker behandling for ufrivilling barnløshet. Hypogonadotrop hypogonadisme er en sjelden årsak til testikkelsvikt.

Material og metode. Artikkelen er basert på ny litteraturgjennomgang og flere år innen klinisk arbeid med behandling av ufrivillig barnløshet. Årsaker, aktuell medikamentell behandling og prognose med henblikk på fertilitet diskuteres og belyses. Dessuten presenteres to kasuistikker.

Resultater og fortolkning. Den hormonelle reguleringen av spermatogenesen involverer et komplekst parakrint og endokrint samspill mellom de ulike strukturelle elementer i testikkelen og det endokrine system. Hormonell behandling av menn med hypogonadotrop hypogonadisme omfatter injeksjonsbehandling med gonadotropiner, administrert av pasientene selv i nært samarbeid med behandlende spesialist. Behandlingen kan pågå i opptil et par år og kan initiere eller gjenopprette spermieproduksjon.