Samandrag

Bakgrunn. Uteskule er ein arbeidsmåte der undervisninga er flytta til friluft. Det finst svært lite forsking om samanhengen mellom uteskule, fysisk aktivitet og betra fysisk form.

Materiale og metode. Vi har samanlikna aktivitetsnivået, målt som hjartefrekvens, hos elevane i ein 6. klasse gjennom ein tradisjonell skuledag og ein uteskuledag. Hjartefrekvensen til elevane er målt gjennom heile dagen.

Resultat. Den gjennomsnittlege hjartefrekvensen var 104 slag per minutt for tradisjonell skuledag og 136 slag per minutt for uteskuledag. Gjennomsnittleg prosentvis tid med hjartefrekvens ≥ 160 slag per minutt var 5 % for tradisjonell skuledag og 18 % for uteskuledag (p < 0,001).

Tolking. Uteskuledagar kan føre til vesentleg auka fysisk aktivitet samanlikna med nivået for tradisjonelle skuledagar. Uteskuleorganiseringa kan difor ha ein gunstigare effekt på den aerobe kapasiteten, som er ein viktig faktor for den fysiske forma.

Sammendrag

Bakgrunn. Injeksjon av romoppfyllende substanser i analkanalen er en ny behandling for anal inkontinens. Vi ønsket å undersøke om vår injeksjonsteknikk egnet seg i en større, randomisert undersøkelse og om det var mulig å gjennomføre behandlingen innenfor rammene av en vanlig kirurgisk poliklinikk.

Materiale og metode. Dette er en prospektiv pilotstudie med fire pasienter med alvorlig anal inkontinens, vurdert som uegnet for annen behandling. Vi valgte ikke-animalsk stabilisert hyaluronsyre med dekstranomer (NASHA/Dx) som injektat pga. gode kliniske og biologiske egenskaper vist i andre studier og på grunn av enkel injeksjonsprosedyre. Injektatet, 1,4 ml NASHA/Dx, ble plassert submukosalt proksimalt for linea dentata og distalt for puborektalslyngen i de fire kvadranter. Reinjeksjon ble utført hvis det subjektivt var liten effekt og det ikke tilkom komplikasjoner. Alle injeksjonene ble utført poliklinisk uten anestesi eller antibiotikaprofylakse. Pasienten ble kontrollert en måned etter injeksjon og fem måneder etter behandlingsstart.

Resultater. Alle pasientene tålte behandlingen godt. Det var ingen alvorlige komplikasjoner. Tre av fire pasienter hadde effekt av behandlingen, mediant fall i St. Marks skår for hele gruppen var 3,5 poeng.

Fortolkning. Anale injeksjoner er en metode som er enkel å utføre, tolereres godt og har lovende resultater på kort sikt. Det er valgt som metode i en randomisert, kontrollert studie.

Sammendrag

Bakgrunn. Det er 2 200 nye tilfeller av tykktarmskreft i Norge hvert år, og insidensen stiger. I artikkelen gir vi en oversikt over aksepterte prinsipper for kirurgisk behandling av sykdommen.

Materiale og metode. Artikkelen er basert på litteratursøk i PubMed og Cochrane-databasen, publiserte retningslinjer fra noen andre europeiske land og USA samt forfatternes egne kliniske erfaringer.

Resultater og fortolkning. Følgende prinsipper er viktige ved kurativ reseksjon: Alle regionale lymfeknuter og mesenteriet fjernes sentralt, helt opp til hovedkaret som forsyner det tumorbærende tarmsegmentet. Den cirkumferensielle disseksjonen rundt tumor utføres i det anatomiske mesokoliske plan, eventuelt utenfor hvis det er nødvendig for å sikre frie reseksjonsmarginer. Blodsirkulasjonen etter sentral karavsetning bestemmer hvor stor del av colon som må fjernes, av onkologiske hensyn er 5 cm fri margin nødvendig. Pasienter som har potensielt resektable fjernmetastaser bør vurderes av tverrfaglige team. Multimodal behandling er aktuelt, og de ulike behandlingstrinn må gjennomføres i korrekt rekkefølge. Stenting bør forsøkes ved colonileus forårsaket av kreft i transversum og venstre colon, etterfulgt av reseksjon når pasienten er stabilisert etter 1 – 2 uker. Systematisering av kirurgisk teknikk og enhetlig rapportering til det nye norske kolorektalcancerregisteret kan bidra til å kvalitetssikre kirurgien ved norske sykehus.

Sammendrag

Bakgrunn. I løpet av de siste 15 årene har det norske fagmiljøet gjennomført en nasjonal strategisk endring av behandlingen for rectumcancer ved å ta i bruk total mesorektal eksisjon (TME). Målet med denne artikkelen var å beskrive dagens standard for behandling av rectumcancer med bakgrunn i norsk og internasjonal forskning på området.

Materiale og metode. Informasjon om resultater av behandlingen av norske pasienter er hentet fra artikler fra det norske rectumcancerprosjektet.

Resultater og fortolkning. I løpet av de første seks årene av det nasjonale prosjektet, fra det startet i 1993, ble frekvensen av lokalt residiv halvert, fra 18 % til 9 %. Femårsoverlevelse var 71 % for radikalopererte pasienter under 75 år. Frekvensen av komplikasjoner ble redusert, bl.a. ble anastomosesvikt halvert fra 17 % til 8 %. Innføring av total mesorektal eksisjon, sentralisering av virksomheten til dedikerte kompetente team, detaljert preoperativ kartlegging og en mer skreddersydd behandling er sannsynlige årsaker til bedret prognose for pasienter med rectumcancer i Norge.

Sammendrag

Bakgrunn. Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftsykdommer i den vestlige verden. Systematisk oppfølging hos kurativt behandlede pasienter er vanlig rutine i Norge. Med bakgrunn i relevant litteratur gjør vi rede for det vitenskapelige grunnlaget for slike kontrollopplegg og de norske retningslinjene.

Materiale og metode. Studien er basert på randomiserte studier og metaanalyser, oversiktsartikler publisert de siste fem årene samt egen evaluering av de anbefalte norske retningslinjene.

Resultater og fortolkning. Metaanalyser indikerer at systematisk oppfølging etter kurativ behandling for kolorektal kreft kan bedre overlevelsen noe, men det vitenskapelige grunnlag er fortsatt usikkert. Klinisk praksis avviker fra randomiserte studieoppsett. Dette vanskeliggjør direkte sammenlikning av resultater. Hvilke faktorer som gir bedret overlevelse, er ukjent. Norske oppfølgingsrutiner bidrar til at omtrent 10 % av alle etterkontrollerte pasienter blir diagnostisert med asymptomatiske tilbakefall med mulighet for kurativ behandling. Systematisk oppfølging etter kolorektal cancer er tidkrevende og kostbart, og kurativ behandling av tilbakefall er mulig kun for en liten andel av pasientene. God informasjon til pasienter om muligheter og begrensninger av oppfølgingen er viktig for optimal pasientbehandling. Større pågående internasjonale studier vil bedre kunnskapen om nytten av systematisk oppfølging.