Bakgrunn. Hodepine er en av de vanligste årsakene til at pasienter henvises fra allmennpraksis til nevrologisk spesialisthelsetjeneste. Vi har undersøkt pasienttilfredshet etter henvisning for hodepine til nevrologisk poliklinikk.

Materiale og metode. Vi sendte et spørreskjema til alle pasienter som etter henvisning fra primærlege var undersøkt for hodepine ved nevrologisk avdeling eller poliklinikk i Nord-Norge i tidsrommet 1998 – 2000.

Resultater. 942 av 1 403 pasienter (67 %) besvarte alle relevante spørsmål i spørreskjemaet, hvorav 160 var undersøkt i Vefsn, 191 i Bodø og 591 i Tromsø. 510 av 942 pasienter (54 %) var tilfreds med konsultasjonen hos nevrolog. Pasienter som hadde vært undersøkt ved nevrologisk avdeling i Bodø, var i signifikant mer tilfreds (62 %) enn de som hadde vært undersøkt av nevrolog i Tromsø (54 %) og Mosjøen (Helgelandssykehuset) (44 %). Tromsø-pasienter rapporterte signifikant oftere bedring etter behandlingen enn pasienter undersøkt i Vefsn. Det var ingen forskjell i undergruppen med migrene mellom de ulike behandlingsstedene. Pasienter som oppgav at de hadde fått en diagnose eller hadde fått foreskrevet medikamentell behandling av nevrolog var i større grad tilfreds enn andre.

Fortolkning. Nesten halvparten av pasientene med hodepine svarte at de ikke var tilfreds med konsultasjon hos nevrolog. Graden av pasienttilfredshet varierte mellom ulike avdelinger. Det er behov for flere undersøkelser som kan avklare hvilke pasienter med hodepine som har nytte av å bli henvist til spesialist.

Infertilitetsbehandling av menn med azoospermi

Erling Ekerhovd

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Behandling av ufrivillig barnløse der det påvises azoospermi, er et nytt medisinsk område i Norge. De operative metodene for å påvise sædceller er lite kjent. Målsettingen med artikkelen er å gi en oversikt over årsakene til azoospermi, beskrive de operative metodene og samtidig drøfte viktige sider ved behandlingen.

Materiale og metode. Artikkelen er basert på søk i PubMed/Medline i tillegg til mer enn ti års erfaring i utredning og behandling av denne pasientgruppen.

Resultater. Blodprøver kan indikere hvilken type azoospermi som foreligger. For påvisning av en eventuell sædcelleprodusjon er kirurgisk uthenting av testikkelvev eller sædvæske nødvendig. Har man først ved utredningen påvist sædceller, er sjansen stor for at man finner sædceller ved den etterfølgende in vitro-fertiliseringsbehandlingen.

Fortolkning. Ved påvisning av azoospermi bør paret kunne diskutere med sin lege hvorfor det ikke var sædceller i ejakulatet, muligheten for videre utredning og behandling, og hvor stor sjansen er for å finne sædceller ved en videre utredning. En forutsetning for å kunne gi adekvate svar er at legen er oppdatert på området. Dessuten må et behandlingsopplegg for videre utredning og behandling være etablert, slik at paret får den hjelp de har krav på.

Akutte buksmerter som årsak til innleggelse

Tormod Bjerkeset, Steinar Havik, Knut-Erik Moen Aune, Arne Rosseland

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Vi ønsket å kartlegge omfang, håndtering og ressursbruk hos pasienter innlagt for akutte buksmerter.

Materiale og metode. En prospektiv registrering av pasienter innlagt for akutte buksmerter av mindre enn sju dagers varighet ble utført i to tremånedersperioder (høsten 2000 og høsten 2001) ved sykehuset Levanger.

Resultater. 483 pasienter, 262 kvinner og 221 menn, median alder 50 år ble registrert. Median prehospital symptomvarighet var 16,5 timer. Ikke-spesifiserte abdominalsmerter var den hyppigste utskrivningsdiagnosen (26 %), etterfulgt av akutt appendisitt (12 %), akutt gallelidelse (12 %), ileus og nyresteinsanfall (6 % hver) og divertikulitt (5 %). 31 % av pasientene ble innlagt i vanlig dagarbeidstid, mens 69 % ble henvist på kvelden, om natten eller i weekenden. 23 % av pasientene ble operert, total mortaliteten var 0,4 %. Median liggetid var to dager (0 – 165 dager). 43 % av pasientene lå i avdelingen i mindre enn ett døgn, og 48 % hadde ikke behov for noen medisinsk behandling. Pasientgruppen la beslag på 17 % av kirurgisk avdelings senger og ressurser, tilsvarende et tilnærmet ressursbruk på 16 mill. kroner på årsbasis.

Fortolkning. Pasienter innlagt for akutte buksmerter er en heterogen gruppe som legger beslag på store ressurser i en kirurgisk avdeling. Utredning av en del av disse pasientene i en observasjonsenhet kunne vært ressurssparende.

Palliasjon med stent ved kreft i oesophagus og cardia

Morten Tangen, Svend J. Andresen, Bjørn Moum, Truls Hauge

Fulltekst PDF

Sammendrag

Bakgrunn. Palliativ behandling av maligne stenoser i oesophagus og cardia med innleggelse av stent er en etablert metode. Formålet med undersøkelsen var å evaluere hvordan stentene fungerer, behov for ny behandling og levetid etter innlagt stent.

Materiale og metode. Det er utført en journalgjennomgang av 37 pasienter som har fått innlagt stent for kreft i oesophagus og cardia i perioden januar 1997 – mai 2004 ved Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Resultater. En pasient døde samme dag som innleggelse av stent ble foretatt. Bortsett fra denne er det ikke sett alvorlige prosedyrerelaterte komplikasjoner. Median tid til ny kontakt med sykehuset var 25 dager, oftest på grunn av dysfagi. Innvekst og overvekst i stenten eller blødning er primært behandlet med argonplasmakoagulasjon (APC). Ti pasienter fikk lagt inn ny stent. Median overlevelse etter primær innleggelse av stent var 88 dager.

Fortolkning. Innleggelse av stent ved symptomgivende og inoperable maligne stenoser i oesophagus og cardia, må anses som en trygg prosedyre. I vår studie kunne mange pasienter være hjemme i flere måneder uten residiv av behandlingskrevende dysfagi.

Hyponatremi ved bruk av psykofarmaka

Ingrid Castberg, Olav Spigset

Fulltekst PDF

Bruk av antidepressive, antipsykotiske og stemningsstabiliserende legemidler har vært forbundet med utvikling av hyponatremi. En rekke kasusrapporter er publisert, men gode systematiske studier mangler. Den kliniske betydningen av tilstanden er avhengig av hvor uttalt elektrolyttforstyrrelsen er og hvor raskt den har oppstått. Siden symptomene ved hyponatremi ofte er svært uspesifikke, er det viktig å være oppmerksom på forholdet og å måle natriumkonsentrasjonen i serum ved minste mistanke.