Sammendrag

Bakgrunn. Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester har som mål at den samiske befolkningen skal ha et like godt møte med helse- og sosialtjenestene som den øvrige befolkningen. Formålet med denne studien er å se på tilfredshet med den kommunale legetjenesten i områder med samisk og norsktalende befolkning.

Materiale og metode. Datamaterialet er hentet fra Helse- og levekårsundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetting, SAMINOR, der deltakerne ble spurt om tilfredshet med legetjenestene i de kommunene som inngikk. Dette er en befolkningsundersøkelse som ble utført i perioden 2002 – 04. Analysene omfatter 15 612 menn og kvinner i alderen 36 – 79 år.

Resultater. De samisktalende pasientene var mindre fornøyd med den kommunale legetjenesten totalt sett enn de norsktalende, RR 2,4 (95 % KI 2,1 – 2,7). De var mindre fornøyd med legens språkbeherskelse, RR 5,8 (95 % KI 4,8 – 7,0), og de mente at det hyppigere oppstod misforståelser mellom lege og pasient på grunnlag av språkproblemer, RR 3,8 (95 % KI 3,3 – 4,3). En tredel gav uttrykk for at de ikke ønsker å bruke tolk.

Fortolkning. Resultatene indikerer at man må legge stor vekt på legens språkkompetanse ved ansettelse av leger i kommuner innen forvaltningsområdet for samisk språk. Dette vil kunne bedre tilfredsheten med legetjenestene.

Sammendrag

Bakgrunn. Tradisjonell behandling av akutt hjertesvikt har vært uendret over mange år og vært basert på oksygen- og ventilasjonsbehandling, morfin, diuretika, nitrater og inotroptvirkende medikamenter. I 2005 utkom nye europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av pasienter med akutt hjertesvikt.

Materiale og metode. Artikkelen er basert på de nye europeiske retningslinjene og utvalgte referanser fra Medline.

Resultater. Ventilasjonsbehandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk og positivt luftveistrykk med to ulike nivåer reduserer antall pasienter som trenger endotrakeal intubasjon. Nitrater i høyere doser enn det som er vanlig i dag, kan være gunstig for pasienter med lungeødem. Nesiritide har vist bedre hemodynamiske effekter enn standard nitratdoser hos pasienter med akutt dekompensert hjertesvikt. Tezosentan ble nylig testet i den hittil største studien av akutt hjertesvikt. Den ble stoppet prematurt fordi medikamentet gav et nøytralt resultat i forhold til de kliniske endepunktene dyspné og mortalitet. Behandling med dobutamin og milrinone har gitt økt mortalitet hos pasienter med kronisk alvorlig og akutt dekompensert hjertesvikt. Bruk av levosimendan har derimot ført til lavere mortalitet for pasienter med akutt dekompensert hjertesvikt.

Fortolkning. Tradisjonell behandling av akutt hjertesvikt er lite endret, men vanlige medikamenter som glyseroltrinitrat og nitroprussid kan brukes mer effektivt. Den nye kalsiumsensitiseren levosimendan er anbefalt brukt ved akutt hjertesvikt med organhypoperfusjon, gitt at pasienten ikke har alvorlig hypotensjon.

Sammendrag

Bakgrunn. Mitokondriell betaoksidasjon av fettsyrer er viktig for å skaffe cellene energi, spesielt ved faste. Siden 1973 er det beskrevet et stort antall arvelige defekter relatert til betaoksidasjonen, og til sammen utgjør de en av de største gruppene av medfødte stoffskiftesykdommer.

Materiale og metode. Artikkelen er en oversiktsartikkel basert på litteraturstudier og forfatternes erfaringer fra Seksjon for biokjemisk genetikk, Avdeling for medisinsk biokjemi, og Barneklinikken, Rikshospitalet. Seksjon for biokjemisk genetikk er et nasjonalt kompetansesenter for biokjemisk utredning av medfødte stoffskiftesykdommer.

Resultater og fortolkning. Betaoksidasjonsdefektene er potensielt livstruende sykdommer. Symptomene opptrer ofte i forbindelse med faste, f.eks. i forbindelse med infeksjoner hos barn. Ofte, men ikke alltid, ses hypoketotisk hypoglykemi. Symptomene kommer ellers særlig fra organer som har fett eller ketonlegemer som viktig energikilde; hjerte, muskulatur, lever og nervesystem. Sykdommene kan debutere både hos barn og voksne, og er ofte mindre alvorlige ved debut i voksen alder. Symptomene kan forebygges ved at pasientene unngår faste og spiser en fettfattig, karbohydratrik kost. Diagnostikken kan være vanskelig, spesielt i asymptomatiske faser.

Sammendrag

Bakgrunn. Pasienter med brystsmerter utgjør 5 – 8 % av akutte innleggelser i en medisinsk avdeling. Mange kan sendes hjem etter noen timers observasjon, og flere sykehus i Norge har åpnet observasjonsposter for å effektivisere utredning og behandling av disse pasientene. Observasjonsposten ved Aker universitetssykehus åpnet høsten 2000 og evalueres her.

Metode. Høsten 2001 ble observasjonsposten stengt hver helg i fire måneder. Denne retrospektive kohortstudien sammenliknet gjennomsnittlig liggetid til alle pasienter med uavklarte brystsmerter høsten 2001 (n = 75) med tilsvarende pasienter høsten 2000 og 2002, (n = 100). Data ble samlet via journalgjennomgang. Gruppene var sammenliknbare i forhold til alder, kjønn, risikofaktorer og generell sykelighet (medikamentforbruk, tilleggsdiagnoser og tidligere sykehusopphold.)

Resultater. Gjennomsnittlig liggetid med stengt observasjonspost var 3,84 døgn, mot 2,59 døgn med åpen observasjonspost. Forskjellen i gjennomsnittlig liggetid var 1,11 døgn (p = 0,001). Dette tilsvarer en økning i gjennomsnittlig liggetid med 43 %, hvis man stenger observasjonsposten etter den har vært i drift. Det ble ikke registrert en økning i komplikasjoner. Forskjellen i liggetid skyldtes organisasjonsmessige forhold med bevart pasientsikkerhet.

Fortolkning. Observasjonsposten tilknyttet akuttmottaket på Aker universitetssykehus bidrar til redusert liggetid for pasienter med akutte brystsmerter. Servicen overfor pasientene er like god som ved en tradisjonell innleggelse.

Sammendrag

Bakgrunn. Man vet lite om kreftpasienters bruk av produkter fra helsekostmarkedet. Hensikten med studien har derfor vært å kartlegge disse pasientenes bruk, informasjonskilder og oppfatninger om slike produkter.

Materiale og metode. Strukturert spørreskjema ble utfylt anonymt av 149 pasienter på diagnosespesifikke kurs ved Montebellosenteret. Svarprosenten var 64.

Resultater og fortolkning. 56 % av pasientene brukte produkter fra helsekostmarkedet (i gjennomsnitt 2,0 produkter hver). 36 % brukte slike produkter i sammenheng med kreftsykdommen (i gjennomsnitt 1,1 produkter hver). Pasienter under 55 år brukte produkter i forbindelse med kreft signifikant oftere enn de som var eldre.

53 % trodde produkter fra helsekostmarkedet kunne være nyttige for å styrke immunforsvaret. Langt færre (18 %) trodde slike produkter kunne bidra til å hemme eller helbrede kreftsykdommen, men vet-ikke-prosenten var her på hele 62. 86 % syntes det var vanskelig å vurdere hva som var sant og usant om produktene, og 76 % ønsket bedre informasjon først og fremst gjennom helsevesenet. En tredel av pasientene hadde snakket med legen sin om bruken, men bare 8 % sa de hadde god nytte av dette. Å bedre kommunikasjon med kreftpasienter om produktene er en utfordring for helsepersonell.