forsidebildet
Kvinnen og hjertet
I DETTE NUMMERET
Les mer om…
Nyheter
Vaksinasjon gjennom slimhinne
Fedme kan føre til nyresvikt
Angioplastikk etter mislykket trombolyse
Stort hode øker risiko for hjernekreft
Behandling av bruskskader dårlig dokumentert
Leger overser kvinners risiko for hjertesykdom
Ikke kirurgi ved asymptomatiske lyskebrokk
Notiser
Fremskritt for traumeforskningen
Alternativ behandling mot kreft – hva virker?
Strid i rettsmedisinsk kommisjon
Ny slankepille med lovende resultater
Gransker bivirkninger av AD/HD-medisin
Notiser
Ledere
Ytringsfrihet og redigeringsansvar
Hvorfor er diabetesbehandling så vanskelig?
Kreftpasienter og helsekost – legens rolle
Medisin og vitenskap
Samisktalende er mindre fornøyd med legetjenestene
Sammendrag
Bakgrunn. Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester har som mål at den samiske befolkningen skal ha et like godt møte med helse- og sosialtjenestene som den øvrige befolkningen. Formålet med denne studien er å se på tilfredshet med den kommunale legetjenesten i områder med samisk og norsktalende befolkning.
Materiale og metode. Datamaterialet er hentet fra Helse- og levekårsundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetting, SAMINOR, der deltakerne ble spurt om tilfredshet med legetjenestene i de kommunene som inngikk. Dette er en befolkningsundersøkelse som ble utført i perioden 2002 – 04. Analysene omfatter 15 612 menn og kvinner i alderen 36 – 79 år.
Resultater. De samisktalende pasientene var mindre fornøyd med den kommunale legetjenesten totalt sett enn de norsktalende, RR 2,4 (95 % KI 2,1 – 2,7). De var mindre fornøyd med legens språkbeherskelse, RR 5,8 (95 % KI 4,8 – 7,0), og de mente at det hyppigere oppstod misforståelser mellom lege og pasient på grunnlag av språkproblemer, RR 3,8 (95 % KI 3,3 – 4,3). En tredel gav uttrykk for at de ikke ønsker å bruke tolk.
Fortolkning. Resultatene indikerer at man må legge stor vekt på legens språkkompetanse ved ansettelse av leger i kommuner innen forvaltningsområdet for samisk språk. Dette vil kunne bedre tilfredsheten med legetjenestene.
Hemodynamiske forandringer i lever og nyre ved høyresidig hjertesvikt
Sammendrag
Bakgrunn. Ved hjertesvikt vil økt fyllingstrykk i høyre ventrikkel gi trykkøkning også i v. cava inferior og i levervenene, og dette står sentralt i forståelsen av de hemodynamiske forandringene man ser ved stuvingslever. Vi ønsket å vurdere om dopplerundersøkelser kunne påvise hemodynamiske forandringer også i nyrebarken.
Materiale og metode. Hos 23 pasienter med høyresidig hjertesvikt ble det ved ultrasonografi målt portal pulsratio, maksimal blodstrømshastighet iden midtre levervenen under atriekontraksjonen og i systolen, respirasjonsvariasjon og diameter i v. cava inferior, samt renal resistens- og pulsindeks. Tilsvarende registreringer ble gjort i en kontrollgruppe på 23 hjertefriske pasienter, og resultatene ble sammenliknet.
Resultater. Det ble påvist statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene i samtlige ultrasonografiske parametere. Pasientene med hjertesvikt hadde høyere serum-kreatininnivå enn de hjertefriske.
Fortolkning. Høyresidig hjertesvikt medfører kaval hypertensjon, som igjen forårsaker økt trykk i v. renalis. Tilstanden medfører økt renal resistens- og pulsindeks, noe som kan forklares ut fra den venøse trykkstigningen i nyreparenkymet.
Medikamentell og ventilatorisk behandling ved akutt hjertesvikt
Sammendrag
Bakgrunn. Tradisjonell behandling av akutt hjertesvikt har vært uendret over mange år og vært basert på oksygen- og ventilasjonsbehandling, morfin, diuretika, nitrater og inotroptvirkende medikamenter. I 2005 utkom nye europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av pasienter med akutt hjertesvikt.
Materiale og metode. Artikkelen er basert på de nye europeiske retningslinjene og utvalgte referanser fra Medline.
Resultater. Ventilasjonsbehandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk og positivt luftveistrykk med to ulike nivåer reduserer antall pasienter som trenger endotrakeal intubasjon. Nitrater i høyere doser enn det som er vanlig i dag, kan være gunstig for pasienter med lungeødem. Nesiritide har vist bedre hemodynamiske effekter enn standard nitratdoser hos pasienter med akutt dekompensert hjertesvikt. Tezosentan ble nylig testet i den hittil største studien av akutt hjertesvikt. Den ble stoppet prematurt fordi medikamentet gav et nøytralt resultat i forhold til de kliniske endepunktene dyspné og mortalitet. Behandling med dobutamin og milrinone har gitt økt mortalitet hos pasienter med kronisk alvorlig og akutt dekompensert hjertesvikt. Bruk av levosimendan har derimot ført til lavere mortalitet for pasienter med akutt dekompensert hjertesvikt.
Fortolkning. Tradisjonell behandling av akutt hjertesvikt er lite endret, men vanlige medikamenter som glyseroltrinitrat og nitroprussid kan brukes mer effektivt. Den nye kalsiumsensitiseren levosimendan er anbefalt brukt ved akutt hjertesvikt med organhypoperfusjon, gitt at pasienten ikke har alvorlig hypotensjon.
LOX-1 - en aktør ved hjerte- og karsykdommer?
Sammendrag
Bakgrunn.Blant mange kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer har oksidert LDL (oks-LDL) kommet opp som en ny og interessant faktor. «Scavenger-reseptorer» er en gruppe reseptorer på overflaten av ulike celletyper i karveggen, og de har spesiell høy affinitet for oks-LDL. Den kanskje mest betydningsfulle scavenger-reseptoren innen hjerte- og karsykdom er trolig lektinlik oksidert LDL- reseptor, LOX-1.
Materiale og metode.Det gis en generell oversikt over scavenger-reseptorer med spesiell vekt på LOX-1 og dens betydning ved hypertensjon, hjertesvikt, aterosklerotisk hjerte- og karsykdom og diabetes mellitus, basert på egne studier og litteraturstudier.
Resultat og fortolkning. LOX-1 finnes på celler i aterosklerotiske plakk, og reseptoren akkumuleres under utviklingen av slike plakk både hos dyr og mennesker. Videre er denne reseptoren spesielt høyt uttrykt ved hypertensjon, hyperhomocysteinemi og ved diabetes mellitus. Data tyder på at det er et komplekst samspill mellom LOX-1 og en rekke ulike prosesser som proinflammasjon, lipidakkumulering og oksidativt stress. En fremtidig behandling som tar sikte på å redusere nivået av LOX-1, kan få stor betydning for utvikling av hjerte- og karsykdommer på lengre sikt. De hittil mest lovende kandidater i behandlingsøyemed er statiner og PPARγ-agonister, som tiazolidiner.
Defekter i mitokondriell fettsyrenedbrytning
Sammendrag
Bakgrunn. Mitokondriell betaoksidasjon av fettsyrer er viktig for å skaffe cellene energi, spesielt ved faste. Siden 1973 er det beskrevet et stort antall arvelige defekter relatert til betaoksidasjonen, og til sammen utgjør de en av de største gruppene av medfødte stoffskiftesykdommer.
Materiale og metode. Artikkelen er en oversiktsartikkel basert på litteraturstudier og forfatternes erfaringer fra Seksjon for biokjemisk genetikk, Avdeling for medisinsk biokjemi, og Barneklinikken, Rikshospitalet. Seksjon for biokjemisk genetikk er et nasjonalt kompetansesenter for biokjemisk utredning av medfødte stoffskiftesykdommer.
Resultater og fortolkning. Betaoksidasjonsdefektene er potensielt livstruende sykdommer. Symptomene opptrer ofte i forbindelse med faste, f.eks. i forbindelse med infeksjoner hos barn. Ofte, men ikke alltid, ses hypoketotisk hypoglykemi. Symptomene kommer ellers særlig fra organer som har fett eller ketonlegemer som viktig energikilde; hjerte, muskulatur, lever og nervesystem. Sykdommene kan debutere både hos barn og voksne, og er ofte mindre alvorlige ved debut i voksen alder. Symptomene kan forebygges ved at pasientene unngår faste og spiser en fettfattig, karbohydratrik kost. Diagnostikken kan være vanskelig, spesielt i asymptomatiske faser.
Transfettsyrer i norsk kosthold
Sammendrag
Bakgrunn. Inntaket av transfettsyrer og mettede fettsyrer bør begrenses fordi høyt inntak kan øke risikoen for hjerteinfarkt. Vi har ikke oppdaterte opplysninger om inntaket av transfettsyrer i befolkningen.
Materiale og metode. Opplysninger om matvarers innhold av transfettsyrer per 2003 fra en kartlegging blant norske produsenter og importører, er sammen med data fra den norske matvaredatabasen brukt til å anslå innholdet av transfettsyrer i matvaregrupper. Inntaket er beregnet på grunnlag av den nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne i 1997.
Resultater. Det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer var 1,6 g/d tilsvarende 0,6 % av det samlede energiinntaket. Transfettsyrer utgjorde mindre enn 1 % av energiinntaket hos 97 % av deltakerne, og det var små forskjeller i inntaket etter kjønn, alder og utdanningslengde. De største bidragsyterne til transfettsyrer var meieriprodukter 50 %, kjøttprodukter 18 %, gjærbakst og kaker 8 % og brødvarer 7 %. Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidrog til sammen med ca. 30 % av transfettsyreinntaket i 2003. Innholdet av transfettsyre er redusert i flere matvaregrupper siden 2003.
Fortolkning. Det beregnede inntaket av transfettsyrer i Norge 2003 var noe lavere enn tidligere anslag basert på forbruksundersøkelsene i 2001, og på samme lave nivå som i middelhavslandene i 1990-årene. Det gjennomsnittlige inntaket er nå i tråd med Verdens helseorganisasjons anbefaling om å begrense transfettsyreinntaket til mindre enn 1 % av energiinntaket. Beregningen tyder på at inntak av transfettsyrer ikke lenger representerer et folkehelseproblem i Norge.
Observasjonspost og pasienter med brystsmerter - fløteskumming eller effektiv drift?
Sammendrag
Bakgrunn. Pasienter med brystsmerter utgjør 5 – 8 % av akutte innleggelser i en medisinsk avdeling. Mange kan sendes hjem etter noen timers observasjon, og flere sykehus i Norge har åpnet observasjonsposter for å effektivisere utredning og behandling av disse pasientene. Observasjonsposten ved Aker universitetssykehus åpnet høsten 2000 og evalueres her.
Metode. Høsten 2001 ble observasjonsposten stengt hver helg i fire måneder. Denne retrospektive kohortstudien sammenliknet gjennomsnittlig liggetid til alle pasienter med uavklarte brystsmerter høsten 2001 (n = 75) med tilsvarende pasienter høsten 2000 og 2002, (n = 100). Data ble samlet via journalgjennomgang. Gruppene var sammenliknbare i forhold til alder, kjønn, risikofaktorer og generell sykelighet (medikamentforbruk, tilleggsdiagnoser og tidligere sykehusopphold.)
Resultater. Gjennomsnittlig liggetid med stengt observasjonspost var 3,84 døgn, mot 2,59 døgn med åpen observasjonspost. Forskjellen i gjennomsnittlig liggetid var 1,11 døgn (p = 0,001). Dette tilsvarer en økning i gjennomsnittlig liggetid med 43 %, hvis man stenger observasjonsposten etter den har vært i drift. Det ble ikke registrert en økning i komplikasjoner. Forskjellen i liggetid skyldtes organisasjonsmessige forhold med bevart pasientsikkerhet.
Fortolkning. Observasjonsposten tilknyttet akuttmottaket på Aker universitetssykehus bidrar til redusert liggetid for pasienter med akutte brystsmerter. Servicen overfor pasientene er like god som ved en tradisjonell innleggelse.
Hvor mange og hvem behandles medikamentelt for diabetes mellitus?
Sammendrag
Bakgrunn. Målsettingen med undersøkelsen var å presentere data for prevalens og insidens av medikamentelt behandlet diabetes mellitus i Norge basert på det nylig opprettede nasjonale reseptbaserte legemiddelregisteret (Reseptregisteret).
Materiale og metode. Vi brukte data fra Reseptregisteret (2004 – juni 2005) og den offisielle grossiststatistikken (2000 – 04) og beregnet antall pasienter som hadde hentet ut minst én resept på midler til behandling av diabetes, samt kjønns- og aldersfordeling blant brukerne.
Resultater. Ettårsprevalens for medikamentelt behandlet diabetes i 2004 var 2,6 % blant menn og 2,2 % blant kvinner. I aldersgruppen menn 70 – 79 år fikk 9 % forskrevet antidiabetika. 46 000 pasienter hentet ut minst én resept på insulin, mens 79 000pasienter hentet ut minst én resept på tabletter. I aldersgruppen under 15 år fant vi en ettårsprevalens for insulinbrukere på 2,0 per 1 000 innbyggere. Insidensraten, beregnet med data fra første halvår 2005, var 35 per 100 000 personår.
Fortolkning. Reseptregisteret er en ny kilde som gir gode estimater for hvor mange som har diabetes mellitus og får medikamentell behandling i primærhelsetjenesten. Totalprevalensen i 2004 var i overensstemmelse med tidligere publikasjoner, mens insidensraten for type 1-diabetes hos barn under 15 år var høyere enn tidligere angitt.
Norske kreftpasienter og helsekostmarkedet - hva brukes og hvorfor?
Sammendrag
Bakgrunn. Man vet lite om kreftpasienters bruk av produkter fra helsekostmarkedet. Hensikten med studien har derfor vært å kartlegge disse pasientenes bruk, informasjonskilder og oppfatninger om slike produkter.
Materiale og metode. Strukturert spørreskjema ble utfylt anonymt av 149 pasienter på diagnosespesifikke kurs ved Montebellosenteret. Svarprosenten var 64.
Resultater og fortolkning. 56 % av pasientene brukte produkter fra helsekostmarkedet (i gjennomsnitt 2,0 produkter hver). 36 % brukte slike produkter i sammenheng med kreftsykdommen (i gjennomsnitt 1,1 produkter hver). Pasienter under 55 år brukte produkter i forbindelse med kreft signifikant oftere enn de som var eldre.
53 % trodde produkter fra helsekostmarkedet kunne være nyttige for å styrke immunforsvaret. Langt færre (18 %) trodde slike produkter kunne bidra til å hemme eller helbrede kreftsykdommen, men vet-ikke-prosenten var her på hele 62. 86 % syntes det var vanskelig å vurdere hva som var sant og usant om produktene, og 76 % ønsket bedre informasjon først og fremst gjennom helsevesenet. En tredel av pasientene hadde snakket med legen sin om bruken, men bare 8 % sa de hadde god nytte av dette. Å bedre kommunikasjon med kreftpasienter om produktene er en utfordring for helsepersonell.
Insulinbehandling ved type 1-diabetes hos voksne
Alle pasienter med type 1-diabetes mangler egenprodusert insulin og trenger substitusjonsbehandling. Behandlingen skal erstatte både manglende basal insulinproduksjon og sekresjonstoppene som normalt finnes ved måltider. De fleste pasientene behandles i dag med et basalbolusregime som muliggjør god blodsukkerkontroll og tillater fleksibel livsførsel.
Insulin skal oppbevares uten å utsettes for frost eller direkte sollys og uten å rystes for sterkt. Ampuller eller penn som er i bruk, må oppbevares ved romtemperatur, mens insulin til senere bruk må oppbevares i kjøleskap. Systematisk egenmåling av blodsukkernivå er det viktigste redskapet for å oppnå god blodsukkerkontroll. Den vanligste bivirkning ved insulinbehandling er hypoglykemi, og risikoen øker når blodsukkernivået er lavt over lang tid, jo lavere jo verre. Noen pasienter mister evnen til å kjenne følinger, men kan få den tilbake etter en periode med noe høyere gjennomsnittlig blodsukkernivå. Ved uforklarlig høyt blodsukkernivå og/eller hyppige følinger er problemet ofte overdosering med insulin.




