Sammendrag

Bakgrunn. Snøscootere er populære, og antallet øker. I Vest-Finnmark finnes det en snøscooter for hver femte innbygger, mot én for hver 110 innbyggere i resten av Norge. Vi ønsket å beskrive forekomsten av skader behandlet ved vårt sykehus og vurdere om skadetallet øker ved bruk av et allerede eksisterende skaderegister samt å sammenlikne med tidligere undersøkelser fra vårt område.

Metode. Prospektive data fra Skaderegisteret ved Hammerfest sykehus for vintersesongene 2002 – 03 og 2003 – 04 ble analysert.

Resultater. Vi fant 67 personer skadet i forbindelse med snøscooterkjøring, hovedsakelig menn i alderen 15 – 35. Flest skader skjedde under fritidskjøring, i helgene, etter solnedgang og utenfor merket løype. Skadene medførte innleggelse for 45 pasienter. 13 pasienter ble alvorlig, meget alvorlig eller kritisk skadet, og to omkom. Ulykken skyldtes oftest at føreren mistet kontroll over snøscooteren. Vi har ikke pålitelige data for alkoholpåvirkning. Raten av skader som medførte innleggelse per snøscooter var uendret sammenliknet med 1988 – 89, men antallet snøscootere økte med 30 %.

Fortolkning. Snøscooterskader i vårt sykehusområde øker og er alvorligere enn før. De skyldes bruk av snøscooter på fritid, spesielt i helger og etter solnedgang. Hjelmpåbud, obligatorisk kjøreopplæring og utbygd løypenett har ikke redusert antall skader. Det er et påtrengende behov for effektive forebyggende tiltak.

Sammendrag

Bakgrunn. Pasienter med ventrikkelseptumdefekt anses å ha høyere risiko for infeksiøs endokarditt enn normalbefolkningen. De skal derfor ha antibiotikaprofylakse før inngrep med fare for bakteriemi. De siste årene er det imidlertid blitt publisert flere studier som trekker denne praksisen i tvil.

Materiale og metode. Vi diskuterer risiko for endokarditt og indikasjon for antibiotikaprofylakse hos pasienter med ventrikkelseptumdefekt etter litteratursøk i Medline.

Resultater. Pasienter med perimembranøse og subvalvulære ventrikkelseptumdefekter har høyere risiko for endokarditt enn normalbefolkningen. De fleste risikopasienter utvikler endokarditt uavhengig av prosedyrer. Det er uenighet om anbefalte retningslinjer for antibiotikaprofylakse har tilstrekkelig effekt.

Fortolkning. Andelen endokardittilfeller det teoretisk er mulig å forhindre, er lav, og profylaksen gir ufullstendig beskyttelse mot endokarditt. Litteraturen gir kun støtte for at høyrisikopasienter skal motta profylakse før inngrep.

Sammendrag

Bakgrunn. Vi gir her en kort oversikt over alternative behandlingstilbud til personer med akutt psykisk lidelse. Det blir lagt størst vekt på akutteam, da dette planlegges innført ved alle distriktspsykiatriske sentre i Norge.

Materiale og metode. Vi har søkt etter randomiserte, kontrollerte studier som har sammenliknet effekten av alternative behandlingstiltak med tradisjonell sykehusbasert akuttbehandling. Kvasieksperimentelle studier av akutteam ble også inkludert.

Resultater og fortolkning. Vi identifiserte følgende tre alternative akuttbehandlingstiltak: akutte dagsenter/avdelinger, ambulante akutteam og åpne lavterskel sengeenheter. Akuttbehandling i dagavdeling er assosiert med færre innleggelsesdøgn, raskere bedring og lavere kostnader enn tradisjonell akuttbehandling i døgnavdeling.

Vi identifiserte seks randomiserte kontrollerte studier og fire kvasieksperimentelle studier av akutteam. Studiene tyder på at akutteam er et godt alternativ til tradisjonell akuttbehandling for store pasientgrupper. De synes å ha en klinisk effekt som er sammenliknbar med tradisjonell akuttpsykiatrisk behandling, er assosiert med reduserte innleggelser og gjeninnleggelser/tilbakefall samt er rimeligere i drift.

Ingen av de alternative tiltakene gjør akuttinnleggelser unødvendig. Selv om studier av alternative akuttiltak har flere sammenfallende resultater, er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekten av slike tiltak.

Sammendrag

Bakgrunn. Arbeidsbetingede hørselsskader er en viktig utfordring for offshoreindustrien. Vi ønsket å analysere forekomsten av rapporterte hørselsskader knyttet til arbeidet i norsk offshoreindustri i perioden 1992 – 2003 for å vurdere om dataene kan brukes i forebyggende arbeid.

Materiale og metode. Materialet er hentet fra register over arbeidsbetinget sykdom i Petroleumstilsynet. Insidens er regnet ut fra antall ansatte i offshoreindustrien basert på register om arbeidskraft fra Statistisk sentralbyrå.

Resultater. 1 709 tilfeller av hørselsskade ble rapportert fra norsk offshoreindustri i perioden 1992 – 2003. Hver fjerde rapporterte arbeidsbetingede sykdom var en hørselsskade. Insidensen for hørselsskader varierte fra 27 i 1992 til 242 i 2003. Det ble rapportert flest hørselsskader blant mekanikere, overflatebehandlere, prosessteknikere og elektrikere, og flest i aldersgruppen 50 – 59 år.

Fortolkning. Den store variasjonen i rapportering av arbeidsbetingede hørselsskader i perioden tyder på at det er svært usikkert om rapporteringen avspeiler den reelle forekomsten i offshoreindustrien.

Sammendrag

Bakgrunn. Lungekreft er på tiende plass blant dødsårsakene i Norge. På tross av stor forskningsinnsats de senere årene for å bedre diagnostisering, prognosevurdering og terapi for denne pasientgruppen, har ikke dette resultert i vesentlig bedring i overlevelse.

Materiale og metode. Kunnskapen er hentet fra vitenskapelige artikler og oversiktsartikler.

Resultater og diskusjon. Vi har fått økt kunnskap om molekylære defekter i lungekreftcellen. Nye studier viser at i tillegg til mutasjoner og tap av en rekke gener i lungekarsinomer og premaligne stadier, er mange gener inaktivert på grunn av hypermetylering. Bruk av avvikende promotormetylering som molekylær markør kan få stor betydning for tidlig diagnostikk av lungekreft og i screeningprogrammer. Videre indikerer nyere forskning at genekspresjonsprofiler kan komme til å få stor nytte i klassifisering og diagnose av lungekreft. Flere interessante lungekreftmarkører er identifisert.

Sammendrag

Legemiddelbehandling av barn har ofte ikke samme kunnskapsbaserte grunnlag som hos voksne. Dette skyldes dels at den farmasøytiske industrien i liten grad har inkludert barn i kliniske legemiddelstudier, dels at det har vært sett på som etisk problematisk å inkludere barn i slike utprøvninger.

I 1998 anbefalte National Institutes of Health i USA at studier på barn må inngå i utviklingsprosessen av nye legemidler, og kongressen fulgte i 2002 opp med ny lovgivning. De amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA) har på grunnlag av nye studier foretatt endringer i preparatomtalen for 87 medikamenter, 17 preparater har fått nye doseringsanbefalinger til barn, 21 preparater har fått endret omtalen av bivirkninger, og 11 preparater blir ikke lenger anbefalt brukt til barn. FDA har også påpekt at det må utvikles bedre preparatformuleringer til barn.

Dette arbeidet følges nå opp i Europa, der tilsvarende lovgivning forventes å bli vedtatt i 2006. Denne vil i så fall også gjelde Norge. Det etableres nå et omfattende samarbeid mellom den farmasøytiske industri og faglige nettverk innen pediatri og farmakologi for å fremme studier av legemidler til barn.

Sammendrag

De fleste psykiatriske sykehus i Norge serverer standard normalkost levert fra sentralkjøkken med liten tilpasning med tanke på å forebygge uønsket vektøkning. Heller ikke tilrettelegging for økt fysisk aktivitet er spesielt vektlagt. I denne artikkelen beskrives ulike tiltak som kan bidra til bedre vekthåndtering i norske psykiatriske sykehus.

Vi gikk gjennom erfaringsrapporter innhentet fra 16 ulike poster ved norske psykiatriske sykehus. Alle postene har deltatt i et prosjekt som satte søkelyset på uønsket vektøkning hos psykiatriske pasienter, og å prøve ut ulike forebyggende tiltak. Rapportene omfatter en gjennomgang av tiltak og resultater etter ca. ett års intervensjon på postene.

Samtlige poster benyttet prosjektperioden til å foreta endringer i kostforpleiningen. Overgang fra helfete og standard søtede matvarer til lettere varianter, økt fokus på frukt og grønt og utelatelse av kaker og desserter på hverdagene var de tiltakene som syntes mest effektive. Faste rutiner for fysisk aktivitet og regelmessig veiing ble også innført. Det generelle inntrykket var at vektøkning var et mindre problem etter at tiltak ble iverksatt.

Forebygging og behandling av uønsket vektøkning hos pasienter med psykiske lidelser er krevende, men ikke umulig. Både kostholdsintervensjon, økt fokus på fysisk aktivitet og innføring av faste veierutiner vil kunne redusere problemet. Felles satsing blant personalet er viktig for at tiltakene skal få ønsket effekt.