forsidebildet
Et hjem for syke gamle
I DETTE NUMMERET
Les mer om…
Nyheter
Avgjørende å bli trodd av legen
Vil ha strengere dømming
Doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo
Redusert risiko for tykktarmskreft
Enkeltnukleotidpolymorfismer uavhengig av etnisk tilhørighet
Johannesurt mot depresjon?
Vold og misbruk ved gjentatte aborter
Viktig markør for kronisk hjertesykdom
Ny behandling for hjerneblødning
Bindeledd mellom hud og immunsystem ved psoriasis
Notiser
Må si nei takk til sponsing av reiser?
Klager, men får sjelden medhold
Kvinnehjerter frem i lyset
Vil styrke medisinsk mikrobiologi
Forskriver ut fra hensyn og press
Notiser
Ledere
Statlig styring av kunnskap
Foreldreløse legemidler og helseløse pasienter
Sykehjemsmedisinen frem i lyset
Ekko for alle barn med bilyd?
Medisin og vitenskap
Henvisningspraksis og klinisk vurdering av bilyder hos barn
Sammendrag
Bakgrunn. Bilyd hos barn er vanlig. Det er viktig å skille mellom uskyldig bilyd og bilyd som skyldes medfødt hjertefeil.
Materiale og metode. 220 barn med førstegangs påvist hjertebilyd ble undersøkt prospektivt ved Barneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, i løpet av ett år (2001). Henvisningene kom fra allmennlege (n = 157), barnelege eller utdanningskandidat ved Barneklinikken (n = 51) og fra privatpraktiserende pediater (n = 12). Barna ble undersøkt klinisk av tre erfarne barnekardiologer, som vurderte om bilyden var fysiologisk eller patologisk. Alle gjennomgikk deretter en fullstendig ekkokardiografisk undersøkelse.
Resultater. 22 av barna (10 %) hadde medfødt hjertefeil. Fullstendig undersøkelse var gjort hos 38,9 % av allmennpraktikerne og hos 83,3 % av privatpraktiserende pediatere (p = 0,0001). Allmennlegene hadde tatt stilling til bilyd hos 17,8 % av pasientene, mens pediaterne hadde gjort dette hos 50 % (p < 0,0001). Den diagnostiske treffsikkerheten til barnekardiologene ved klinisk vurdering av bilyden hadde en sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis 81,5 % og 98,0 %, mens positiv og negativ prediktiv verdi var 88,0 % og 97,5 %. Signifikant atrieseptumdefekt hos to pasienter ville vært oversett etter klinisk bedømming alene.
Fortolkning. Ferdigheter i klinisk undersøkelse og vurdering av bilyder hos barn kan bedres betraktelig både hos allmennleger og hos barneleger under utdanning. Erfarne barnekardiologer kan skille mellom fysiologisk og patologisk bilyd ut fra klinisk undersøkelse, uten bruk av ekkokardiografi.
Vurdering av barn med hjertebilyder
Sammendrag
Bakgrunn. Mange barn har hjertebilyd, men de fleste av dem er hjertefriske.
Materiale og metode. Artikkelen er basert på litteraturgjennomgang etter søk i Medline (1960 – 2004) med søkeord «congenital heart disease and heart murmurs in children» og forfatternes egne erfaringer.
Resultater. Ved hjelp av en god sykehistorie og fullstendig klinisk undersøkelse kan barn med medfødt hjertefeil identifiseres.
Fortolkning. Hvis en hjertebilyd hos et barn ikke kan klassifiseres som uskyldig basert på karakteristika som lydkvalitet, intensitet, lokalisering og respons på endring av stilling, bør barnet henvises til barnekardiolog. Andre indikasjoner for henvisning er ethvert tegn eller symptom på kardiovaskulær sykdom, som takypné, cyanose eller redusert utholdenhet. I tillegg bør barn med syndromer henvises videre, siden det hos disse er en høy forekomst av medfødte hjertefeil.
Fabrys sykdom - en diagnostisk og terapeutisk utfordring
Sammendrag
Bakgrunn. Fabrys sykdom, en medfødt stoffskiftesykdom som skyldes mangel på enzymet alfagalaktosidase A, viser tendens til regional opphopning pga. kjønnsbundet arvemønster og normal fertilitet hos affiserte menn. Det foreligger et tilbud om intravenøs enzymerstatningsbehandling til affiserte individer.
Materiale og metode. I Hordaland og Møre og Romsdal kjenner vi til fem familier med til sammen 43 mutasjonsbærere. Vi presenterer her en oversikt over våre pasienter, og diskuterer den administrative og helseøkonomiske utfordring denne type sykdom innebærer.
Resultater og fortolkning. Alle mannlige og de fleste kvinnelige mutasjonsbærere utvikler sykdom i løpet av livet. Det er store forskjeller i sykdomsgrad og sykdomsutbredelse fra pasient til pasient og innen en og samme familie. De fleste har periodevis lette til moderate smerter i hender og føtter og «urolig mage». Særlig menn kan også få anfall med intense smerter i armer og bein i forbindelse med feber eller fysisk anstrengelse. De alvorligste organkomplikasjoner er nyresvikt, hjertemuskelsykdom med fare for arytmi og hjertesvikt, og hjerneslagsliknende sykdom pga. affeksjon av de små blodkar. Systematisk undersøkelse og oppfølging er nødvendig for å oppdage potensielt livstruende komplikasjoner i tide, for å ta stilling til hvem som skal tilbys kostbar og ressurskrevende enzymerstatningsbehandling, for å evaluere effekten av slik behandling, og som grunnlag for forskningsprosjekter.
Grunnleggende farmakokinetikk - distribusjon
Absorpsjon, distribusjon og eliminasjon er nøkkelord innen farmakokinetikk. Etter absorpsjon fraktes legemidler fra blodbanen frem til sine respektive virkesteder, som med et samlebegrep kalles biofasen. Biofasen er ofte lokalisert andre steder enn i blodet eller i karveggen, og legemidlene må derfor også krysse biologiske membraner og bane seg vei inn i andre fysiologiske og anatomiske rom for å utøve effekt. Denne prosessen vil ha betydning både for styrken og for varigheten av legemidlets terapieffekter og bivirkninger. I denne artikkelen omtales viktige forhold ved distribusjonen av legemidler i kroppen.
Sykehjemmenes oppgaver og legens rolle
Sammendrag
Sykehjemmene er en av de viktigste grunnpilarene i helsevesenet. En faglig god legetjeneste i sykehjem er av stor betydning. For å oppnå dette må legens rolle og betydning som fagperson og premissleverandør styrkes. Det haster med å utarbeide konkrete prosedyrer for den medisinske virksomheten i sykehjem.
Pleiebehov blant mottakere av kommunale omsorgstjenester
Sammendrag
Bakgrunn. I Stjørdal kommune ønsket vi å undersøke om den statlige satsingen på bygging av omsorgsboliger var egnet til å gi nødvendig døgnpleie for syke gamle.
Materiale og metode. I 2001 foretok vi en kartlegging av alle beboere på institusjon og i omsorgsbolig i kommunen, samt de sykeste og mest pleietrengende i eget hjem. Pleietyngden ble målt ved kartlegging av ferdigheter i seks av dagliglivets aktiviteter (ADL) og ved to indikatorer på mental svikt.
Resultater. Kartleggingen omfattet 309 personer med en gjennomsnittsalder på 84 år. Beboere på sykehjem og i bokollektiv med fast døgnbemanning hadde høyest gjennomsnittlig pleietyngde. Beboere i omsorgsboliger hadde lavere pleietyngde enn beboere på aldershjem. Mange brukere med stort pleiebehov bor i eget hjem og har et stort behov for avlasting. Antall korttidsplasser er blitt redusert fra 24 til 11 på åtte år. Sammenliknet med tilsvarende målinger gjort i 1985 og 1992 har pleietyngden økt både på sykehjem og aldershjem.
Fortolkning. For aldersdemente kan bokollektiv med fast døgnbemanning være et alternativ til sykehjem. Kommunens vanskeligheter med å skaffe tilstrekkelig antall korttidsplasser henger sammen med satsingen på omsorgsboliger som er lite egnet til korttidsformålet. Økningen i pleietyngde kan forklares ved økning i antall eldre over 80 år.
Fastlegers oppfatning av samarbeidet med sykehjem
Sammendrag
Bakgrunn. Samspillet mellom fastleger og sykehjem representerer en utfordring. Mens fastlegene har behandlingsansvar for pleietrengende listepasienter som mottar behovsbaserte tjenester i hjemmet, er legetjenesten i sykehjem en kommunal oppgave.
Materiale og metode. Data fra en spørreskjemaundersøkelse til alle fastleger i Norge i april 2004 ble benyttet for å belyse fastlegers oppfatning av legetjenesten i sykehjem.
Resultater. Av de 1 637/3 338 (48 %) fastlegene som svarte, hadde 1 180 (72 %) kommunale legeoppgaver, og 462 (37 %) av disse hadde tilsynsoppgaver i sykehjem. Fire av fem leger var tilfredse med legetjenesten i sykehjemmene. Spesielt var leger med tilsynsfunksjoner tilfredse. I halvparten av tilfellene mottok fastlegene informasjon om kort- og langtidsopphold for sine pasienter, og hadde innflytelse når listepasienter ble prioritert til kort- eller langtidsopphold. 60 % mente de burde være premissleverandører i forhold til pasientens behov for pleie- og omsorgstjenester, et knapt mindretall mente fastlegene også burde prioritere hvorvidt egne pasienter burde få plass i sykehjem eller motta andre omsorgsbaserte tjenester. Mindre tilfredse leger ble sjeldnere informert når listepasienter ble innlagt i sykehjem, og mindre hyppig forespurt når listepasienter ble prioritert til langtidsopphold.
Fortolkning. Alt i alt viser studien at det er et potensial for forbedring i kommunikasjon mellom fastleger og pleie- og omsorgsetaten.
Områdegeriatriske team - en modell for forpliktende samhandling mellom sykehjem og sykehus
Sammendrag
Langvarig forpliktende samarbeid mellom sykehus og sykehjem er lite omtalt i medisinsk litteratur. Kontrollerte studier som grunnlag for valg av samarbeidsformer er så godt som ikke- eksisterende. Derimot har en målsetting om å inngå slikt samarbeid blitt klart uttrykt i helsepolitiske dokumenter. Artikkelen beskriver en modell hvor et områdegeriatrisk team, opprettet ved sykehuset Namsos i 1993, regelmessig reiser ut og besøker sykehjemmene i 17 kommuner i sykehusets nedslagsfelt. Virksomheten ble evaluert av to forskere fra Folkehelseinstituttet i 1998, der de konkluderer med at den subjektivt opplevde nytte av virksomheten var stor både hos legene, sykepleierne og hjelpepleierne i kommunen. Organisering av virksomheten som nå har pågått uavbrutt i 11 år beskrives, og noen av teamets egne erfaringer trekkes frem. Artikkelen konkluderer med at områdegeriatrisk virksomhet er en nyttig måte for helsearbeidere i sykehus til å ivareta sin lovpålagte veiledningsplikt overfor kommunene på. Geriatriske team som samarbeider med sykehjem og hjemmetjeneste i kommunene, bør opprettes ved flere geriatriske sykehusenheter. Behovet for å gjennomføre gode studier av effekten av slikt samarbeid understrekes samtidig sterkt.
Profesjon og samfunn
Schizofreni og selvet - eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning
Sammendrag
Veien frem til en god forståelse av schizofreni er fortsatt lang. Videre utforsking av tilstanden bør derfor ikke bare foregå på det konvensjonelle deskriptive nivå. Klinisk basalforskning har vist at en rekke fundamentale og særegne opplevelsesendringer ved schizofreni er av stor betydning for pasientenes lidelse og funksjonstap, og fortjener mer oppmerksomhet i psykisk helsevern. Både oppdagelse, diagnostikk og behandling ved denne lidelsen kan trolig styrkes og fremskyndes dersom fenomenologisk forståelse med vekt på den subjektive dimensjon integreres i klinisk virksomhet.
For å bedre diagnostisk praksis, styrke pasientsentrering og utdype teori og forståelse rundt tidlig schizofreni er det utviklet et fenomenologisk-eksistensielt orientert program for pasientnær, terapeutisk diagnoseprosess som konsekvent tar utgangspunkt i pasientens selvrapporterte opplevelser. Konvensjonelle diagnosekriterier kombineres med sterk vektlegging av de subjektive opplevelsesforandringer. Programmet legger opp til et nært samarbeid mellom pasienten, familien og fagfolk.
Programmet støttes av enkle IT-baserte utredningsskjemaer som er utprøvd og justert over de siste fem år på over 120 pasienter. Arbeidsformen har blåst liv i det relasjonelle arbeidet, og pasientene føler at de blir tatt på alvor. Økt vekt på teoretisk forståelse har hatt en generell rekrutterende effekt for enheten og en positiv faglig smitteeffekt innad i sykehuset. Arbeidsformen forutsetter kunnskap om fenomenologisk psykoseforståelse.
Erfarenheter med särskilt vulvamottagning i Oslo
Sammandrag
Bakgrund. Kvinnor med vulvaproblem och samlagssmärta kan ha svårt att få medicinsk hjälp.
Material och metod. I 2000 öppnades i Oslo en vulvamottagning vid den venereologiska Olafiaklinikken. Verksamheten övertogs i 2003 av ett tvärprofessionellt vulvateam vid Rikshospitalet. Data blev samlat vid en retrospektiv genomgång av samtliga patientjournaler.
Resultat. Olafiaklinikkens vulvamottagning besöktes av 217 patienter som tillsammans gjorde 470 besök. Medelålder var 31,4 år. Vulvodyni diagnosticerades hos 52 %, genital infektion hos 30 %, genital hudsjukdom hos 22 %, och primärt sexuella problem hos 21 %. Vid Rikshospitalets vulvaklinik gjorde 141 patienter 206 besök i 2003; medelålder var 42,5 år. 38 % hade vulvodyni, 26 % genital hudsjukdom, 11 % primärt sexuella problem, 10 % genital infektion og 10 % annat gynekologiskt hälsoproblem.
Förtolkning. Mottagningarnas tjänster har blivit efterfrågade. Korrekt diagnostik och behandling av infektioner och hudsjukdom är angelägen. Resurserna för patientgruppen har ökats med tillkomsten av Vulvaklinikken vid Rikshospitalet.




