forsidebildet
På plattformen
I DETTE NUMMERET
Les mer om…
Nyheter
Godt kolesterol ikke alltid bra
Gjentatt risiko for kromosomavvik
Alkohol øker abortrisikoen
Nytt norsk blikk på metaanalyser
T-celler destruerer thyreoidea i musemodell
Redusert nyrefunksjon gir dårligere hjerteprognose
Notiser
Hurtigannonsering av vikariater
Smerte ødelegger millioner av liv
Lege med eget røykeshow
Urinlekkasje kan være arvelig
Kan countrymusikk drive folk til selvmord?
Notiser
Ledere
Fri flyt av ord
Når noen skader seg med vilje
Er toppidrett sunt?
Medisin og vitenskap
Akutte selvpåførte forgiftninger i Trondheims-området 1978 - 2002
Sammendrag
Bakgrunn. Vi ønsket å se på endringer i pasientgruppen innlagt etter akutt selvpåført forgiftning i perioden 1978 – 2002.
Materiale og metode. Alle med denne diagnosen i medisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, i 1978, 1987 og 2002 ble inkludert og undersøkt prospektivt. Medikamentinntak, behandling, forløp og komplikasjoner ble studert.
Resultater. Det var en signifikant insidensøkning fra 1978 til 1987 og en reduksjon fra 1987 til 2002 både for kvinner og menn, og ingen endring i alderssammensetningen. Den vanligste medikamentgruppen var benzodiazepiner (1978: 20 %, 1987: 39 %, 2002: 30 %). Det var en signifikant reduksjon i forgiftninger med acetylsalisylsyre (1978: 14 %, 1987: 6 %, 2002: 0 %) og en tilsvarende økning i paracetamolforgiftninger (1978: 4 %, 1987: 8 %, 2002: 14 %). Det var færre forgiftninger med trisykliske antidepressiver (1978: 16 %, 1987: 13 %, 2002: 5 %), disse midlene var i 2002 for en stor del erstattet med serotoninreopptakshemmere (9 %). Bruken av ventrikkelskylling og medisinsk kull gikk ned. Vanligste motgift var fysostigmin i 1978 og n-acetylcystein i 1987 og 2002. Hos om lag 10 % var det komplikasjoner. Dødeligheten var lav hele perioden (1,3 % i 1978 og 0,9 % i 1987). I 2002 døde ingen av pasientene.
Fortolkning. Det har vært færre innleggelser pga. selvpåført forgiftning de siste 25 år i Sør-Trøndelag. Paracetamol har erstattet acetylsalisylsyre og serotoninreopptakshemmere har delvis erstattet trisykliske antidepressiver. Komplikasjonene er relativt få, milde og forbigående.
Kirurgisk behandling av basalcellekarsinomer
Sammendrag
Bakgrunn. Det foreligger få prospektive behandlingsstudier om langtidsresultater ved kirurgisk behandling av basalcellekarsinomer.
Materiale og metode. 263 primære basalcellekarsinomer fra 263 pasienter ble inkludert i undersøkelsen. Pasienter som fikk immunsuppresjonsbehandling ble ikke inkludert. Alle diagnoser ble verifisert histologisk. Primært utfallsmål var residiv innen fem år, sekundært det kosmetiske resultat. Eksisjon, frysebehandling, bruk av kyrette/kauterisering, røntgen- og CO2-laserbehandling ble utført i henhold til protokoll. Kaplan-Meier-kurver ble benyttet for beregning av residivrate.
Resultater. Det forelå oppfølgingsdata for 245 pasienter. 160 pasienter møtte til femårskontroll. Både ved kirurgisk eksisjon og frysebehandling hadde det oppstått residiv hos 7 %. Røntgenbehandling, bruk av kyrette/kauterisering og CO2-laser ble valgt så sjelden at beregning av residivrate ikke ble utført. Det kosmetiske resultat etter fem år var i de fleste tilfeller tilfredsstillende. Residivrisikoen hadde sammenheng med svulstens størrelse, men ikke med lokalisasjonen.
Fortolkning. Ved basalcellekarsinom gir kirurgisk eksisjon og frysebehandling vanligvis gode resultater.
Tankevekkende tilpasning av øre-nese-hals-kirurgi
Sammendrag
Bakgrunn. Hovedmålet med innføring av stykkprisfinansiering i 1999 var å gi økt aktivitet, redusert ventetid og bedre ressursutnyttelse. Med utgangspunkt i rater for øre-nese-hals-prosedyrer har vi studert aktiviteten innenfor et klinisk fagområde (øre-nese-hals-faget) etter innføringen av diagnoserelaterte grupper (DRG). Spesielt ønsket vi å identifisere pasientgrupper der det ikke har vært ønsket behandlingsvekst.
Materiale og metode. Nasjonale aktivitetstall på øre-nese-hals-prosedyrer utført hos innlagte eller polikliniske pasienter i perioden 1999 – 2002 ble analysert, og andelen pasienter med søvnapné og snorking som fikk utført ganeplastikk ble beregnet.
Resultater. I perioden 1999 – 2002 økte operasjonsaktiviteten for prosedyrene vi studerte med 12 %. Spredningen varierte fra en økning på 110 % i antall ganeplastikkinngrep til 12 % færre tonsillektomier. Økningen var størst for inngrep som ikke krevde full narkose og for prosedyrer som ikke krevde kirurgisk spesialkompetanse. Selv om økningen i antall ganeplastikkinngrep var stor, ble indikasjon for kirurgi funnet hos en like stor andel pasienter med diagnosen søvnapné/snorking som tidligere.
Fortolkning. Den økte operasjonsaktiviteten for enkeltprosedyrer kan ha ulike forklaringer. Det kan være forbedret behandlingsteknologi, oppdemmet behov for behandling eller en aktivitetsvridning mot prosedyrer der marginalkostnadene er lavere enn refusjonen ved innsatsstyrt finansiering.
Hypertriglyseridemi - diagnostikk, risiko og behandling
Sammendrag
Bakgrunn. Hypertriglyseridemi og lave HDL -kolesterolverdier er assosiert med fedme, type 2-diabetes og metabolsk syndrom. Kunnskap om diagnostikk og behandlingsstrategier ved hypertriglyseridemi er derfor viktig.
Metode. Artikkelen bygger på litteraturstudier, analysedata fra Rikshospitalet og Fürst medisinske laboratorium, salgstall for fibrater og klinisk erfaring.
Resultat og fortolkninger. Insulinresistens er en vanlig medvirkende årsak til hypertriglyseridemi. Fastende glukose, Hb A1c, TSH, kreatinin, ALAT, ASAT, gamma-GT, ALP og urinstiks bør måles. Pasienten må vurderes med hensyn til fedme, alkoholinntak, spiseforstyrrelser og graviditet. Direkte måling av LDL -kolesterolnivå gir et korrekt resultat uavhengig av triglyseridnivået opp til 13,0 mmol/l. LDL -kolesterolnivået kan være lavt til tross for høyt totalkolesterolnivå og høye triglyseridverdier. Kost- og livsstilsintervensjon er svært viktig i behandlingen, og god blodsukkerkontroll er av stor betydning. Medikamentelt er statiner førstevalg ved kombinert hyperlipidemi, hvor risikoen for hjerte- og karsykdom er økt. Ved isolert hypertriglyseridemi > 10 mmol/l, hvor risikoen for pankreatitt er betydelig, vil rene omega-3-fettsyrer, fibrater og ev. nikotinsyre være behandlingsalternativer. Hvis LDL -kolesterolnivået er høyt, kan man også vurdere et statin. Kombinasjonsbehandling med statin og fibrat eller statin og nikotinsyre øker risikoen for myopati.
Forgiftning med arsen
Sammendrag
Bakgrunn. Arsenforgiftning har det siste året vakt betydelig interesse i Norge pga. et mistenkt tilfelle. Selv blant fagfolk synes det å være mye usikkerhet knyttet til dette temaet.
Materiale og metode. Vi har gått gjennom aktuell litteratur og oppsummerer noe av det man i dag vet om arsen og arsenforgiftninger.
Resultater. Det finnes en rekke arsenforbindelser, og de har ulike egenskaper. Uorganiske arsenforbindelser, f.eks. arsentrioksid (arsenikk), er reaktive og kan ha skadelige virkninger i kroppen. Organiske arsenforbindelser, som kan finnes i høye konsentrasjoner i fisk og skalldyr, er lite reaktive. De anses å være ufarlige å innta. Ved forgiftning med uorganisk arsen er det cellenes energiproduksjon som påvirkes, og dødelige forgiftninger kan oppstå. Ved akutt forgiftning får pasientene gjerne vansker med å svelge, kvalme, oppkast, magesmerter, diaré, intens tørste og muskelkramper. Karakteristisk for kronisk arsenforgiftning er hyperkeratose i håndflater og fotsåler, pigmentforandringer og konjunktivitt.
Fortolkning. Arsenforgiftning er sjeldent i dag. Symptomer og funn kan være uspesifikke, og diagnosen må bekreftes ved påvisning av arsen i blod, urin og hår.
Epidural ryggmargsstimulering ved kronisk refraktær angina pectoris
Sammendrag
Bakgrunn. Kronisk refraktær angina pectoris defineres som en tilstand med koronar iskemi som ikke lar seg kontrollere med kombinasjonen medikamentell behandling og angioplastikk eller koronarkirurgi. Flere metoder er forsøkt for å hjelpe denne pasientgruppen. Best dokumentasjon har epidural ryggmargsstimulering. Vi har benyttet denne metoden siden 1996. Her redegjøres det for våre begynnererfaringer.
Materiale og metode. Ryggmargsstimulator ble implantert hos 21 personer i perioden 1996 – 2001. Pasientgruppen ble etterundersøkt ved hjelp av spørreskjema etter 27 måneder (7 – 71 md.).
Resultater. 17 menn og fire kvinner i alderen 55 – 88 år (median 73 år) fikk implantert ryggmargsstimulator. Preoperativt var samtlige i CCS (Canadian Cardiovascular Society)-klasse 3 eller 4. 81 % var tidligere koronaroperert. Ved etterundersøkelsen var 81 % i live. Hos to pasienter oppstod ledningsbrudd, og hos én oppstod elektrodemigrasjon. Disse hadde behov for revisjon. Andre komplikasjoner ble ikke registrert. 71 % angav symptomatisk bedring. Gjennomsnittlig CCS-klasse gikk ned fra 3,5 til 2,2, og bruken av korttidsnitrater ble redusert.
Fortolkning. Epidural ryggmargsstimulering er et alternativ ved kronisk refraktær angina pectoris. Våre begynnererfaringer er positive – det er lav forekomst av komplikasjoner og betydelig symptomatisk effekt. Behandlingsmetoden burde kunne etableres ved flere sykehus i Norge for å gi et bedre tilbud til en voksende pasientgruppe.
Ni års erfaring med endovaskulær behandling av abdominale aortaaneurismer
Sammendrag
Bakgrunn. Endovaskulær behandling av abdominale aortaaneurismer ble startet ved vårt sykehus for ni år siden. Hensikten med dette arbeidet er å evaluere resultatene i den tiden denne behandlingsformen har vært benyttet.
Materiale og metode. I perioden februar 1995 til oktober 2003 ble 148 pasienter behandlet for infrarenalt abdominalt aortaaneurisme med endovaskulær teknikk. 31 pasienter (21 %) hadde dårlig allmenntilstand eller ledsagende sykdom som gjorde åpen kirurgi kontraindisert. Regionalanestesi ble benyttet hos 143 og generell anestesi hos fem pasienter. De er regelmessig blitt fulgt opp. 133 pasienter ble behandlet elektivt, 15 fikk fremskyndet behandlingen på grunn av symptomatisk ikke-rumpert aortaaneurisme.
Resultater. Tidligmortaliteten (< 30 dager) etter elektiv behandling var 2,3 %. Det oppstod okklusjon av protesebein hos 22 pasienter, hvorav 13 ble behandlet med femorofemoral bypass. Til sammen hadde 31 en eller annen form for endolekkasje – 16 oppstod under primæroppholdet, 15 oppstod senere. Sekundærprosedyrer ble nødvendig hos 42 pasienter (28 %), inkludert sju konverteringer til åpen kirurgi. De siste fire årene er det bare utført fire sekundærprosedyrer hos til sammen 69 pasienter (6 %). Akkumulert overlevelse etter fem år for hele materialet er ca. 60 %.
Fortolkning. Våre data tyder på at en god del av problemene med lekkasje og dislokasjon av protesene er redusert. Resultatene av pågående randomiserte studier vil være viktig for å definere hvilken plass endovaskulær behandling skal få for pasienter med abdominalt aortaaneurisme.
Vakuumpakking - en god metode for midlertidig bukveggslukking
Sammendrag
Bakgrunn. Abdominalt kompartmentsyndrom (ACS) er en tilstand med forhøyet intraabdominalt trykk, og kan føre til lokal sirkulasjonssvikt i bukorganene, multiorgansvikt og død. Behandlingen er kirurgisk dekompresjon med et midlertidig bukveggssubstitutt. Midlertidig bukveggslukking er ofte indisert etter traumelaparotomi for å unngå utvikling av abdominalt kompartmentsyndrom. En ny metode for midlertidig bukveggslukking – vakuumpakking («vac pac») – ble innført ved Ullevål universitetssykehus i 2002.
Metode. Hvordan man anlegger en vakuumpakking blir beskrevet, og pasientene blir presentert.
Resultater. Metoden ble i løpet av et år brukt hos fem pasienter. En pasient hadde akutt fulminant pankreatitt og utviklet abdominalt kompartmentsyndrom. De andre fire pasientene var multitraumatiserte, og indikasjon for midlertidig bukveggslukking var manifest syndrom hos én pasient, tarmødem hos én pasient og hemostatisk nødkirurgi med pakking hos to pasienter. Abdomen lot seg lukke i løpet av fem døgn hos dem alle. Alle pasientene overlevde. Vi har med denne metoden ikke registrert komplikasjoner som kan knyttes til midlertidig bukveggslukking.
Fortolkning. Teknikken synes å være godt egnet for midlertidig bukveggslukking.
Resultater ved operativ behandling av ventralhernie
Sammendrag
Bakgrunn. Formålet var å undersøke resultatene ved operasjon for ventralhernie ved vår avdeling i en fireårsperiode.
Materiale og metode. Journalene til alle pasienter operert mellom 1.1. 1998 og 31.12. 2001 ble identifisert og gjennomgått retrospektivt. I tillegg ble en del av pasientene intervjuet over telefon. Preoperative risikofaktorer, operasjonsmetode, komplikasjoner samt residiv ble registrert.
Resultater. 90 pasienter ble operert i perioden. Observasjonstiden var 36 måneder i gjennomsnitt. 58 pasienter (64 %) hadde preoperative risikofaktorer. Det var postoperative komplikasjoner hos 36 pasienter (40 %), oftest serom og sårinfeksjon, mens tre fikk flere alvorlige komplikasjoner. 39 av pasientene (43 %) fikk residiv.
Fortolkning. Operasjon for ventralhernie er et betydelig inngrep med stor risiko for komplikasjoner og residiv.
Nyreskader og nyresvikt utløst av legemidler
Legemiddelutløste nyreskader overses ofte. De er hyppigste årsak til akutt nyresvikt ervervet utenfor sykehus. Akutt nyresvikt er assosiert med betydelig dødelighet. Kronisk nyresvikt kan også oppstå ved bruk av enkelte typer medikamenter over tid. Det er viktig å være klar over risikoen og forebygge skadene når det er mulig. Det finnes ingen spesifikk behandling.
Danseløven som ikke lenger kunne svinge seg
Er søvnvansker ved nattarbeid et problem for offshoreindustrien?
Sammendrag
Bakgrunn. Nattarbeid øker i omfang innen industrien og i servicenæringene. Omtrent 6 750 personer i den norske offshoreindustrien jobber nattskift. Vi ønsket å undersøke implikasjonene av nattarbeid for søvn og døgnrytme innen offshoresektoren.
Materiale og metode. Litteratursøk for årene 1966 – 2003 ble gjort i Medline. Vi identifiserte åtte studier relatert til offshoresektoren i Nordsjøen omkring søvn og nattarbeid.
Resultat. Nattarbeid på oljeplattformer var forbundet med søvnproblemer. Isolasjonen på oljeinstallasjonene i Nordsjøen gjør sannsynligvis at den biologiske tilpasningen til nattarbeid går lettere enn i land. Lysterapi har vist seg å være effektivt for tilpasning til fungering på dagtid etter hjemkomst fra nattarbeid i Nordsjøen.
Fortolkning. Nattarbeid forstyrrer søvnen. Trolig fungerer man ikke optimalt under de første nattskiftene. Bare et fåtall undersøkelser omkring tilpasning til nattarbeid har vært utført innen offshoreindustrien, og lite forskning har vært gjort angående svingskift i Nordsjøen.
Skiftarbeid og ulykker - relevans for offshoreindustrien
Sammendrag
Bakgrunn. I denne oversikten omtales skader og ulykker ved skiftarbeid og risiko for slike uønskede hendelser som en konsekvens av endret søvn og søvnmønster.
Materiale og metode. Vi har gjennomgått oversiktsartikler og originalartikler på feltet samt annen aktuell litteratur.
Resultat og fortolkning. Det er ingen klar konklusjon angående økt ulykkesfrekvens ved skiftarbeid. Noe av grunnen til dette kan være at de fleste studiene er retrospektive og basert på observasjoner (uten kontrollgrupper). Likevel ser det ut som om skiftarbeid generelt og nattarbeid spesielt gir økt risiko for ulykker/skader og uønskede hendelser. Oppsummeringen indikerer at skiftarbeid og forstyrret døgnrytme medfører risiko for den enkelte arbeidstaker og påvirker sikkerheten og produktiviteten. Der det er påkrevd med skiftarbeid, bør det organiseres etter bestemte mønstre og med hvilepauser. Dette er nødvendig for at det skal bli færre ulykker og skader.
Kan arbeidsrelaterte øyeskader unngås?
Sammendrag
Bakgrunn. Det er tidligere vist at øyet er et av de organene som hyppigst blir skadet i arbeidsulykker. Vi ønsket å studere de senere års forekomst av arbeidsrelaterte øyeskader og kartlegge skadetyper, hendelsesforløp og næringer og skadedes kjønn og alder, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk der behovene er størst.
Materiale og metode. Analyser av data fra skaderegisteret, som omfatter arbeidsrelaterte øyeskader fra utvalgte legevakter i perioden 1990 – 2002, samt analyser av skader innrapportert av arbeidsgivere til Rikstrygdeverket i perioden 1998 – 2001 er utført. Det er gjort beregninger av skadeinsidens og oddsratio.
Resultater. Forekomsten var stabil i perioden. 94,4 % av øyeskadene i skaderegisteret var hos menn, spesielt var aldersgruppen 20 – 24 år utsatt. Vinkelsliper og annet slipeverktøy var involvert ved 25,7 % av ulykkene. Ved analyse av skadene rapportert til Rikstrygdeverket var oddsratio for øyeskader blant arbeidstakere ved oljeraffinerier 0,5 (95 % KI 0,1 – 3,4), i metallindustrien 8,8 (95 % KI 7,6 – 10,1) og i transportmiddelproduksjonen 18,8 (95 % KI 17,0 – 20,8). Arbeidstakere ved oljeraffinerier har potensielt øyefarlig arbeid og er pålagt å benytte vernebriller.
Fortolkning. Det har ikke vært nedgang i insidensen av arbeidsrelaterte øyeskader i perioden 1990 – 2002. Arbeidstakere i metallindustrien har høy risiko for skader, og myndighetene bør sørge for at det her blir innført påbud om bruk av vernebriller.
Profesjon og samfunn
Bemanning og vaktberedskap ved gynekologiske avdelinger og fødeavdelinger i Norge
Sammendrag
Bakgrunn. Vi ønsket å kartlegge kompetanse, bemanning og vaktberedskap ved landets gynekologiske avdelinger og fødeavdelinger.
Materiale og metode. Spørreskjema ble sirkulert til alle landets 43 gynekologiske og obstetriske avdelinger i februar 2003.
Resultater. Alle besvarte spørreskjemaet, og 42 hadde fødeseksjon med vaktberedskap. Det rapporterte fødselstallet varierte fra 100 til 5 600. På årsbasis var det stor variasjon i antall leger på vakt per fødsel, med flere fødsler per lege på vakt ved de store fødeavdelingene. 60 % av fødslene skjer med spesialist i tilstedevakt hele døgnet. Antall legestillinger ved avdelingene varierte fra én til 48. Det var signifikant høyere poliklinisk aktivitet ved lokalsykehusene sammenliknet med sentral- og universitetssykehusene. Leger med doktorgrad finnes oftere ved universitetssykehusene.
Fortolkning. Undersøkelsen viser stor variasjon i vaktberedskap, fordeling av legestillinger og akademisk kompetanse ved de norske gynekologiske avdelinger og fødeavdelinger. Dette gjenspeiler til en viss grad funksjon og geografiske forhold, men forskjellene er også betydelige mellom sammenliknbare institusjoner.