Sammendrag

Bakgrunn. Traumatisk luksasjon er den mest alvorlige ligamentskaden i kneet. Definisjonsmessig innebærer dette at både fremre og bakre samt begge sidenes leddbånd eller bare den ene sidens leddbånd er røket samtidig. Internasjonalt er kirurgisk behandling blitt vanlig.

Materiale og metode. I årene 1996 – 2002 ble 87 personer med luksert kne behandlet ved vår avdeling. I denne studien beskrives pasienter, skademekanismer og skadeomfang. I tillegg viser vi resultatene for 55 pasienter med en oppfølgingstid på minst ett år.

Resultater. 59 % av skadene kom som resultat av høyenergitraume. Gjennomsnittsalderen til pasientene var 34 år (12 – 80 år). Det var betydelige tilleggsskader hos flertallet (menisk, brusk, nerve, kar). 57 % av pasientene oppnådde bra eller svært bra resultat (målt ved Lysholm-skåre) allerede ett år etter operasjon/skade.

Fortolkning. Hvis pasienten er under 40 år på skadetidspunktet og skaden er idrettsrelatert, er prognosen positiv. Alle pasientene, med unntak av en som var uføretrygdet før skaden, er tilbake i arbeid eller studier ett år etter operasjon/skade. Kneluksasjon er ikke en skadetype som utelukkende skyldes høyenergitraumer og trafikkskader, det oppstår også ved lavenergitraumer og idrettsskader.

Sammendrag

Bakgrunn. Alvorlig hyperkolesterolemi behandles som regel effektivt med statiner, eventuelt i kombinasjon med resiner, kolesterolabsorpsjonshemmere eller nikotinsyre. I noen tilfeller gir ikke medikamentell behandling tilstrekkelig kolesterolsenkende effekt eller pasienten tolererer ikke behandlingen. I disse tilfellene er aferesebehandling, det vil si ekstrakorporeal fjerning av kolesterolet, eneste aktuelle behandlingsalternativ.

Materiale og metode. Det gis en oversikt over aferesebehandling ved alvorlig hyperkolesterolemi basert på egne erfaringer og litteratursøk.

Resultat og fortolkning. Aferesebehandling er en sikker og effektiv metode for reduksjon av LDL  -kolesterolnivå. Behandlingen har dokumentert virkning på dødelighet og sykelighet hos utvalgte pasientgrupper, i hovedsak pasienter med den homozygote formen for familiær hyperkolesterolemi og pasienter med heterozygot familiær hyperkolesterolemi og etablert koronarsykdom. I tråd med internasjonale retningslinjer og norske anbefalinger bør tilbud om aferesebehandling eksistere i alle helseregioner. Muligheten for slik behandling bør være kjent for dem som behandler pasienter med terapiresistent hyperkolesterolemi og koronarsykdom.

Sammendrag

Bakgrunn. Det psykiatriske tilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemning – både omfang og kvalitet – er blitt kartlagt og kritisert. Én årsak til kritikken kan være manglende kunnskap om feltet blant psykiatere. Vi ønsket å undersøke om fremtidige spesialister i psykiatri lærer nok til å mestre slike oppgaver.

Materiale og metode. Ved siste samling på det obligatoriske psykiatrikurset graderte 60 leger i spesialistutdanning i psykiatri sin kompetanse på 109 felter innenfor psykiatrisk arbeid. Skårene på spørsmål med særlig høy relevans for psykiatrisk arbeid blant utviklingshemmede ble sammenliknet med skårene på andre felter.

Resultater. For felter med høy relevans for både allmennpsykiatrien og arbeidet med utviklingshemmede var opplevelsen av eget kunnskapsnivå gjennomgående bra. På felter som var spesifikke for utviklingshemmede, var kunnskapsnivået lavere enn ønsket og lavere enn på sammenliknbare felter i allmennpsykiatrien.

Fortolkning. Psykiatere lærer fortsatt for lite om psykiske lidelser blant mennesker med psykisk utviklingshemning. Den beskrevne situasjon bidrar kanskje til psykiatriens tilbakeholdenhet med å gi tilbud til mennesker med utviklingshemning.

Sammendrag

Bakgrunn. Vaskulær demens defineres som demens forårsaket av cerebrovaskulær sykdom. Ifølge epidemiologiske studier er dette den hyppigste form for demens etter demens av Alzheimers type. Vi mener at begrepet vaskulær demens er upresist, og det blir diskutert i denne artikkelen.

Materiale og metode. Vi har belyst problemstillingen ved gjennomgang av publisert litteratur og på bakgrunn av egen klinisk erfaring.

Resultater. Prevalensen av vaskulær demens i ulike studier varierer sterkt, og det eksisterer flere ulike diagnostiske kriterier. Det er usikkerhet knyttet til hvilke radiologiske funn som skal legges til grunn for å stille diagnosen, og det kan settes spørsmålstegn ved om nevropatologiske forandringer kan anses som gullstandard. Flere undersøkelser har gitt holdepunkter for at det er likheter mellom demens av Alzheimers type og vaskulær demens både med hensyn til risikofaktorer og symptomatologi.

Fortolkning. Vi konkluderer med at begrepet vaskulær demens bør revurderes. Det er viktig å komme frem til valide og reliable kriterier for vaskulær demens, ikke minst med tanke på terapeutiske konsekvenser.

Pasienter som bruker acetylsalisylsyre eller warfarin ved debut av akutt koronarsyndrom, har økt risiko i akuttforløpet. Selv om vedkommende bruker acetylsalisylsyre, bør det gis ny rasktvirkende dose og eventuelt tillegg av andre blodplatehemmere. Pasienter som får antikoagulasjonsbehandling med warfarin og så får hjerteinfarkt med ST-elevasjon, bør behandles med fibrinolytika eller primær koronar angioplastikk. INR-nivået må overvåkes nøye, da det er økt risiko for alvorlige blødninger. Etter koronar angioplastikk må warfarinbehandling kombineres med blodplatehemmere.

Sammendrag

Biventrikulær pacing via en pacemakerledning plassert i en koronarvene epikardialt over venstre ventrikkel og en ledning plassert endokardialt i spissen av høyre ventrikkel kan resynkronisere kontraksjonen i venstre ventrikkel. Dette har fått betegnelsen kardial resynkroniseringsbehandling (cardiac resynchronization therapy, CRT). Pasienter med alvorlig hjertesvikt og grenblokk kan ha betydelig hemodynamisk og klinisk nytte av slik behandling. Randomiserte multisenterstudier viser signifikant bedring av livskvalitet, funksjonell kapasitet og venstre ventrikkels systoliske funksjon hos pasienter med alvorlig hjertesvikt. Kombinert biventrikulær pacemakerdefibrillator, som også kan behandle alvorlig ventrikulær takyarytmi, har ført til 43 % reduksjon av dødeligheten sammenliknet med optimal medikamentell behandling. Våre studier viser at utvelgelse av pasienter for kardial resynkroniseringsbehandling ved hjelp av ekkokardiografiske metoder i tillegg til EKG kan bidra til at man unngår å implantere pacemakeren hos pasienter som ikke har nytte av behandlingen. Hos våre pasienter kunne man ved å benytte fargevevsdopplerekkokardiografi påvise at behandlingen resynkroniserer venstre ventrikkels kontraksjon.

Kardial resynkroniseringsbehandling representerer et betydelig fremskritt for pasienter med alvorlig hjertesvikt og asynkron kontraksjon av venstre ventrikkel som er refraktær for medikamentell behandling.

Sammendrag

Bakgrunn. Stadig flere og større kirurgiske inngrep gjøres dagkirurgisk. Pasientene forlater da sykehuset så tidlig at komplikasjoner kan forbli ukjent dersom sykehuset ikke aktivt innhenter opplysninger.

Materiale og metode. Komplikasjoner ved 383 dagkirurgiske øre-nese-halsoperasjoner ble registrert fortløpende av operatøren og supplert med opplysninger fra poliklinisk etterkontroll og epikriser fra andre sykehus eller leger og deretter sammenliknet med opplysninger fra 328 postoperative pasientintervjuer (svarprosent 86).

Resultater. Basert på pasientintervjuene var komplikasjonsfrekvensen langt høyere (16,7 %) enn det kirurgen var kjent med (4,7 %). Av 64 komplikasjonstilfeller var 40 bare oppgitt av pasienten selv. Fem av disse var alvorlige nok til å kreve kirurgisk revisjon i narkose.

Fortolkning. Registrering av postoperative komplikasjoner etter dagkirurgi må også omfatte oppfølgingsintervju med pasientene.