Debatten om normalitet, utilregnelighet, psykiatrisk diagnostisering og sakkyndighet blusset opp høsten 2011 i kjølvannet av terroren 22. juli. Spørsmål som tidligere stort sett hadde interessert relativt få, ble i løpet av kort tid sentrale temaer i det offentlige ordskiftet.Tidsskriftet publiserte i nummer 7/2012 flere kommentarer som belyser disse spørsmålene.

Ryggmargen formidler det meste av informasjonen mellom hjernen og resten av kroppen. Skade av ryggmargen kan få store konsekvenser for den enkelte
og omgivelsene.Selv om traumatisk ryggmargsskade forekommer sjelden, er det ofte behov for livslang oppfølging.Leger innen flere spesialiteter vil bli involvert i utredning og behandling.

Svangerskap og fødsel er ikke sykdomstilstander. Allikevel er det få områder hvor det å kunne oppleve tillit til helsevesenet er så betydningsfullt som akkurat her. På denne siden har vi samlet artikler om svangerskap og fødsel.

Demens vil bli en av helsevesenets aller største utfordringer i årene som kommer. Mange artikler i Tidsskriftet 22/2011 omhandler demens. Diagnosekriteriene for Alzheimers sykdom endres, og det er fortsatt uklart hvilken rolle biomarkører skal spille i praktisk klinisk diagnostikk.

Hvilken operasjonsmetode mot sykelig fedme er den beste? Duodenal omkobling gir større vekttap enn gastrisk bypass, men har flere komplikasjoner. Dette viser en norsk-svensk randomisert studie. Metoden, som kan utføres laparoskopisk, kan vurderes for utvalgte pasienter. Pasientene bør følges opp over lang tid, ettersom komplikasjoner og mangeltilstander etter fedmekirurgi kan oppstå lenge etter operasjon.

Gjennomføringen av den gigantiske omorganiseringen av sykehusene i Oslo angår ikke bare hovedstaden. Prinsippene for organiseringen av helsetjenestene i Oslo legger føringer for resten av Helse Sør-Øst, og i neste omgang for resten av landet. På denne temasiden har vi samlet artikler fra debatten rundt sykehusomorganiseringen.

Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli rammet en hel nasjon. Politi og redningstjeneste ble satt på store prøver. Mange leger deltok i det akutte hjelpearbeidet og i oppfølgingen av de overlevende og etterlatte. Vi har bedt noen av dem om å gi av sine tanker etter katastrofen. Hvordan kan vi nå bidra til å lette sorgen og hindre posttraumatiske stressreaksjoner?

Svært mange aktører arbeider for bedre helse blant verdens fattige. Mye gjenstår. Hva skal til for å oppnå det nødvendige løftet for helse globalt? Dette er en gjennomgående problemstilling i temaserien om global helse, som starter i Tidsskriftet nr 17/2011.

Lidelser i muskel- og skjelettsystemet er heterogene og spesialitetsovergripende. Tilstandene har stor spennvidde - fra de kortvarige og smertefulle vi alle har personlig erfaring med, til de kroniske invalidiserende med stor innvirkning på livskvalitet og arbeidsevne. I dette nummer av Tidsskriftet begynner temaserien om muskel- og skjelettlidelser.

Anestesi betyr «uten fornemmelse». I tillegg til å gjøre pasienten smertefri, sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Det er over 160 år siden den første narkosen ble gitt, og det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om anestesi. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Michael Bretthauer.

Godt over 10 000 pasienter mottar årlig intensivmedisinsk behandling ved norske sykehus. Intensivmedisinen står for noe av den mest høyspesialiserte og kostbare behandlingen i moderne sykehus. Den er av stor betydning når det gjelder å redde organfunksjon og leveår for den enkelte pasient. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om intensivmedisin. Artiklene er redigert av Are Brean.

Fra en sped begynnelse i 1950-årene utføres det nå over 6 000 karkirurgiske inngrep årlig i Norge, i tillegg til åreknuteoperasjoner. Norsk karkirurgisk forening har definert 2009 som «karkirurgiens år», og for få uker siden ble det gjennomført en stor internasjonal karkirurgikongress i Oslo.

For noen er det ikke bare å legge hodet på puten og få en god natts søvn. Søvnproblemer kan gå utover samliv, jobb og evnen til å fungere sosialt. Årsakene kan være mange og symptomene forskjellige. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om søvn. Artiklene er redigert av Anne Kveim Lie og Trine B. Haugen.

Selvskading forekommer hyppig og varierer i uttrykk og alvorlighetsgrad. Slik atferd er vanligst blant ungdom og unge voksne og forekommer oftere blant jenter enn blant gutter. Mange skammer seg over det og søker ikke hjelp for problemene. Leger trenger kunnskap om selvskading for å møte pasientene på en profesjonell måte. I dette og neste nummer av Tidsskriftet presenteres ulike aspekter ved selvskadende atferd. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Erlend Hem.

I Norge har vi hatt en restriktiv holdning til antibiotikabruk, og resistensforekomsten her i landet er lav sammenliknet med forekomsten i de fleste andre land. Allikevel er behandlingsresistente infeksjoner et økende problem også hos oss. Tidsskriftet har en temaserie om antibiotikabruk og utvikling av behandlingsresistente bakterier, virus og sopp. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Åslaug Helland.

Bevegelsesforstyrrelser er en samlebetegnelse på en spesiell gruppe nevrologiske sykdommer som kjennetegnes ved at pasientene har for lite eller for mye bevegelser. Denne type lidelser forekommer hyppig, de aller fleste er kroniske og rammer eldre. Tidsskriftet har en temaserie om bevegelsesforstyrrelser. Artiklene er redigert av Odd Terje Brustugun og Erlend Hem.

Sykdommer og helseproblemer som er spesifikke for menn, berører mange spesialiteter og fagområder - alt fra endokrinologi, urologi, gynekologi og dermatologi til psykiatri og sexologi. Tidsskriftet starter i dette nummer en temaserie om andrologiske emner. Artiklene er redigert av Trine B. Haugen og Petter Gjersvik, begge medisinske redaktører i Tidsskriftet.

Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftformene og rammer stadig flere. Fra nr. 20/2007 og fem numre fremover publiseres en temaserie om emnet. Serien er utarbeidet i samarbeid med Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Artiklene er redigert av Kjetil Søreide og Michael Bretthauer.

Riktig ernæring er viktig for den enkeltes helse og for folkehelsen generelt. Tidsskriftet presenterte i 2004 en temaserie om ernæring som skapte interesse og ble mye lest. Kunnskapen om ernæringens betydning er i rask utvikling, og i Tidsskriftet nr. 17 - 19/2007 publiseres derfor en rekke artikler som omhandler ny viten om ernæring og helse. Artiklene er redigert av Michael Bretthauer.

Legeutdanningen er en prosess som fortsetter gjennom hele yrkeskarrieren. I dette nummer av Tidsskriftet, ved starten av et nytt akademisk år, har vi samlet noen artikler om medisinsk utdanning og legers yrkeskarriere. Artiklene er redigert av Petter Gjersvik, Trine B. Haugen og Åslaug Helland.

Hjerneslag representerer en stor utfordring for helsevesenet. I Tidsskriftet nr. 6 - 10/2007 publiseres en rekke artikler om hjerneslag. Artiklene er redigert av Jan C. Frich.

I Tidsskriftet nr. 3 - 5/2007 publiseres en serie artikler som belyser sentrale begreper og flere praktiske sider ved rehabilitering i medisin. Artiklene er redigert av Geir Jacobsen.

I Tidsskriftet nr. 1/2007 ble seks artikler om sykelig overvekt publisert. Artiklene er redigert av Michael Bretthauer. Sykelig overvekt er et økende helseproblem i mange land, også i vårt. Artiklene belyser forskjellige problemstillinger innen dette feltet, fra kartleggingen av omfanget av problemet i Norge til resultater av fedmekirurgi. Temaserien er en samling av spontant innsendte manuskripter.

For 25 år siden kom de første rapportene fra USA om tilstanden som senere fikk betegnelsen aids. Tidsskriftet markerer den internasjonale aidsdagen 1. desember med flere artikler om hiv og aids i Tidsskriftet nr. 23/2006. Artiklene er redigert av Erlend Hem.

I Tidsskriftet nr. 19 - 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik.

I Tidsskriftet nr. 18/2006 finner du flere artikler om farmakogenetikk. Artiklene er redigert av de medisinske redaktørene Jens Bjørheim og Michael Bretthauer.

I Tidsskriftet nr. 9 - 10/2006 publiseres flere artikler om munnhulen. Serien er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom redaksjonen og redaktør Gudrun Sangnes i Den norske tannlegeforenings Tidende. Artiklene er redigert av medisinsk redaktør Petter Gjersvik.

I Tidsskriftet nr. 3/2006 startet en temaserie om palliativ medisin, et fagområde som har utviklet seg sterkt de siste tiårene. Hensikten med artikkelserien er å formidle nødvendig kunnskap til leger som behandler døende pasienter.

Karakterisering av sykdom på molekylært nivå gir mulighet for å stille mer nøyaktige diagnoser, og utviklingen innen molekylærbiologi er nå i ferd med å forandre en rekke etablerte sannheter innen medisin. I Tidsskriftet nr. 21/2005 startet temaserien om diagnostisk molekylærbiologi.

I temaserien Fra forskning til hverdagsmedisin ønsker vi å belyse hvordan resultater fra ny og gammel forskning kan omsettes til god klinisk praksis. Temaserien starter i nr. 3

Temaartikler om schizofreni fra nr. 20-23/2002.

Artikkelserien om funksjonelle lidelser startet i nummer 11/2002. Begrepet omfatter somatiske symptomer uten diagnostiserbar organsykdom. Men de funksjonelle lidelsene er slett ikke så ubestemte som de kan se ut ved første blikk. Med riktig behandlingsstrategi og ikke minst et godt lege-pasient-forhold kan mye gjøres.

Temaartikler om rettspsykiatri fra nr. 18/2000.