logo

Avansert søk
26.02.2013

Legevakttjenesten – en risikosport?

Unge leger står ofte i frontlinjen på legevakten. Krevende avgjørelser skal tas under tidspress og ofte uten veiledere i nærheten. I en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, skrevet av ansatte ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, foreslås store endringer i legevaktsordningen.
Unge leger står ofte i frontlinjen på legevakten. Krevende avgjørelser skal tas under tidspress og ofte uten veiledere i nærheten. Illustrasjon: Colourbox.
Unge leger står ofte i frontlinjen på legevakten. Krevende avgjørelser skal tas under tidspress og ofte uten veiledere i nærheten. Illustrasjon: Colourbox.

– Vi vet aldri hva som feiler neste pasient og heller ikke om alarmen går midt under samtalen med den deprimerte pasienten, som vi akkurat har fått til å snakke. Og når alarmen går, må legevaktlegen samarbeide med mange aktører: ambulanse, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), politi og brannvesen. Samlet kan disse faktorene føre til at det å jobbe i legevakt oppleves som en risikosport, skriver Jesper Blinkenberg og Tone Morken i en kommentar i siste nummer av Tidsskriftet.

Artikkelforfatterne jobber ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Senteret har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet forslag til en nasjonal handlingsplan for legevakt.

Foreslår to leger på vakt

Senteret har gjennomført en undersøkelse som viste at på en tilfeldig dag på landets legevakter, var 85% av legene som var på vakt sist kveld, eneste lege på jobb. Av disse var en femdel turnusleger. Undersøkelsen viste også at bare 20% av legevaktene hadde organisert bakvakt for lege i vakt.

I kommentarartikkelen tar forfatterne til orde for at legevakttjenesten må organiseres i større enheter, og med to leger til stede på vakt. Gjennom å slå sammen legevaktsdistrikter og dermed få flere leger kan man øke kompetansen uten å øke vaktbelastningen. Forfatterne mener at det alltid bør være minst én erfaren lege på vakt.

– Jeg tror det er viktig at man får benyttet den ressursen som den erfarne legen er, og at man får til en erfaringsoverføring, slike at de som er erfarne og har jobbet lenge, kan hjelpe med vurderinger for de unge legene, forklarer Blinkenberg i podkasten.

Turnustjenesten som læringsarena

Blinkenberg var selv i turnus i 1995 og bekrefter at det både var lærerikt og utfordrende. – Det var mye ansvar, og det var litt som å kaste seg ut på dypt vann og håpe at det går bra. Det er ikke sånn at jeg hadde noen skrekkopplevelser, men det var kanskje mer spennende enn det burde vært.

I podkasten møter vi også turnuslege Camilla Netland Simonsen som venter på Flytoget på sin reise fra Oslo til distriktstjeneste i Vadsø. Hun er forventningsfull til tjenesten. – Jeg gleder meg til å kunne stå litt alene og ta selvstendige valg. Turnustiden handler jo nettopp om dette – å lære å bli selvstendig. Det blir spennende og lærerikt å se hvordan man reagerer og håndterer de situasjonene man møter. Etter turnusåret på sykehus føler jeg at man er rustet til å gå videre til distriktstjeneste, men god veiledning og kolleger er viktig for å få trygghet i den nye rollen, forteller den distriktsklare turnuslegen.