logo

Avansert søk
Aktuelt i foreningen

Noter til regnskapet for 2002

Note 1 Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer

Årsregnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven 1998.

Den norske lægeforening (Legeforeningen) har i 2002 endret prinsipp for behandling av fondene tilknyttet Legeforeningen. Tidligere er fondene blitt betraktet som selvstendige rettssubjekt, og det er blitt utarbeidet egne årsregnskaper for fondene. Legeforeningen har i 2002 gjennomført en juridisk vurdering som konkluderer med at fondene ikke oppfyller kriteriene for å anses som selvstendige rettssubjekt. Konsekvensen av dette er at fondene skal inngå som en del av Legeforeningen sitt offisielle årsregnskap.

Følgende fond har tidligere utarbeidet egne regnskaper, men er fra regnskapsåret 2002 innarbeidet i årsregnskapet til Legeforeningen:

  • Den norske lægeforenings fond til videre- og etterutd. av leger (Utdanningsfond I)

  • Den norske lægeforenings fond til fremme av alment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II)

  • Den norske lægeforenings fond til sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III)

  • Den norske lægeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis (Lånefondet)

  • Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring for legetjenester utenfor sykehus (Kvalitetssikringsfond I)

  • Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialhelsetjenesten (Kvalitetssikringsfond II)

  • Den norske lægeforenings fond for rettshjelpsordningen for leger (Rettshjelpsordningen)

  • Den norske lægeforenings fond for forrebyggende medisin

  • Den norske lægeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats

  • Tilskuddsordningen for primærleger (Tilskuddsordningen)

Virkningen av denne prinsippendringen på egenkapital og resultat er vist nedenfor:

Sum EK-effekt / Resultateffekt

Vis tabell

Sammenligningstallene for 2001 er omarbeidet i henhold til de nye prinsippene. Endringene i egenkapitalen pr. 31.12.2001 er også vist i note 16 Egenkapital.

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmiddel. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives planmessig over forventet økonomisk levetid. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring.

Investeringer i tilknyttede selskaper er vurdert til anskaffelseskost. Det er ikke mottatt utbytte av disse investeringene.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Verdipapirer er bokført til markedsverdi pr. 31.12.2002 fordelt på aktivaklassene obligasjoner og aksjer (jfr. note 10).

Utestående fordringer oppføres til pålydende verdi etter fradrag for avsetning til forventet tap.

Note 2 Salgsinntekter

Salgsinntekter omfatter salg av bøker, særtrykk og annet materiell.

Note 3 Tilskudd til felles formål

I henhold til avtale yter Folketrygden tilskudd for perioden 1.7.2002 – 30.6.2003. Halvparten av tilskuddet sammen med halvparten av tilskuddet fra foregående avtaleperiode er inntektsført i 2002 med slik fordeling:

De resterende kr. 3.500.000 er tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet til Tilskuddsordningen for primær-leger.

Utdanningsfond I

Vis tabell

Note 4 Andre inntekter

Hovedelementene i denne posten følger av tabellen nedenfor:

Posten Diverse tilskudd omfatter følgende hovedposter:

  • Tilskudd fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) til Legeforeningens Forskningsinstitutt (ca. kr. 3,5 mill.)

  • Tilskudd fra SOP til arbeidet med kollegiale støttegrupper og Seniorseminarer samt Ressurssenter Modum Bad (ca. kr. 3,5 mill.)

  • Tilskudd fra Utenriksdepartementet til prosjekter i rest-Jugoslavia og Tyrkia.

  • (ca. kr. 565.000)

  • Fra Sosial- og helsedir. – Elektronisk informasjonsutveksling i legepraksis

  • (ca. kr. 663.000)

  • Fra Sosial- og helsedir. – Innform. og opplæringsprogram ansattes representanter i styrene i de regionale helseforetak og foretak (ca. kr. 812.000)

  • Tilskudd fra Akademisk Studieforbund med (ca. kr. 900.000)

  • Tilskudd fra Statens Helsetilsyn til gjennombruddsprosjektet i psykiatri

  • (ca. kr. 1,1 mill.)

Spesifikasjon andre inntekter

Vis tabell

Note 5 Personalkostnader

Samlede personalkostander for hele Legeforeningens virksomhet er fordelt på hovedposter i nedenstående tabell.

Foruten lønn og sosiale kostnader til an-satte i Legeforeningens sekretariat, består posten av honorar og andre godtgjørelser til President og Sentralstyre samt medlemmer i andre råd og utvalg. Honorar, godtgjørelser og stipender kostnadsført i Utdanningsfond I og II, Kvalitetssikringsfond I og II samt Til-skuddsordningen utgjør videre ca. kr. 8,0 mill.. Tabell «Lønnskostnader til ansatte» viser utviklingen på personalkostnader i Legeforeningens sekretariat i perioden 2000 – 2002.

Det gjennomsnittlige antall fast ansatte i Legeforeningen utgjorde 130 personer i 2002, hvorav 10 personer i tidsbegrensede stillinger.

Lønn og honorar for sentralstyret inkluderer et halvt års etterlønn for forrige president, kr. 473.856. Gjeldende honoraravtale for president innebærer at han etter fratredelse har krav på 1 måneds honorar pr. år han har sittet som president. Om sittende president ikke gjenvelges på Landsstyremøte i 2003, vil han således motta honorar for 2 måneder etter fratredelse.

Generalsekretæren hadde pr. 31.12.2002 et rentefritt lån i foreningen på kr. 458.330. Lånet hadde en gjenstående avdragstid på 9 år.

I forbindelse med generalsekretærens aavgang 1. februar 2003, er det i regnskapet for 2002 kostnadsført avtalt etterlønn kr. 2.380.491 og beregnede pensjonskostnader, kr 378.000. Lønnen er med fratrekk av restlån utbetalt i slutten av februar 2003.

Total lånesaldo for alle ansatte var kr. 3.941.860. Rentesatsen for personallån var i 2002 6,5 %. Dette er 0,5 %-poeng høyere enn normalrentesatsen ved rimelige lån i ar-beidsforhold og avdragstiden er normalt 5 år.

Personalkostander totalt

Vis tabell

Lønnskostnader til ansatte

Vis tabell

Ytelser til ledende personer

Vis tabell

Note 6 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Alle ansatte i Legeforeningen med arbeids-tid på 50 % eller mer er medlemmer av foreningens kollektive pensjonsordning. Pensjonsalder er generelt 67 år og brutto pensjonsytelse er 70 % av lønn ved fratredelse, begren-set maksimalt av et beløp svarende til 12G. Ordningen omfatter 117 aktive medlemmer og 31 pensjonister (inklusive usikrede forpliktelser for 8 personer). På bakgrunn av regnskapsstandardens definisjoner har man behandlet pensjonsordningen som en ytelsesplan. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser, benyttes estimerte verdier. Estimatene korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarberegning av for-pliktelsenes størrelse. Fremtidige pensjoner er beregnet med forutsetninger om 8 % avkastning på pensjonsmidler, 7 % diskonteringssats, 3,3 % lønnsvekst, 3,3 % G-regulering samt 3,3 % pensjonsregulering.

Sentralstyret vedtok i desember 2000 å tilby avdelingsledere i sekretariatet arbeids-avtaler med pensjonsalder 65 med virkning fra 01.05.2000. Pensjonsforpliktelsene som dette medfører er innarbeidet i ovenstående tallmateriale, som baserer seg på forsikringsselskapets beregninger.

Årets pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:

Vis tabell

Oversikt over pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler

Vis tabell

Note 7 Refunderte utlegg

Posten består av individuelle refusjoner av utgifter som leger har knyttet til deltakelse i kurs innen videre- og etterutdanning. Utgiftene refunderes fra nedenstående fond etter bestemte retningslinjer fastsatt av de respektive fondsutvalgene.

Returprovisjon fra Braathens for 2002 er fratrukket. For Utdanningsfond II utgjør dette kr. 257.851 og for Utdanningsfond III kr. 365.290.

Utdanningsfond II

Vis tabell

Note 8 Driftsmidler

Det er benyttet lineære avskrivninger på anskaffelseskost.

Vedr. IT-prosjekter: Arbeid med implementering av nytt medlemsregister og nytt økonomisystem ble iverksatt i 2001. Økonomisystemet ble satt i drift 1.1. 2002, og det er foretatt avskrivninger i 2002. Det nye medlemsregisteret er i full drift først fra 1.1. 2003, og det er derfor ikke foretatt avskrivninger på dette i 2002.

Biler

Vis tabell

Note 9 Andre driftskostnader

Posten omfatter i hovedsak hovedforeningens kostnader i forbindelse med drift av sekretariatet samt drift av de ulike komiteer og utvalg inkludert sentralstyret.

Posten inkluderer også utgiftene til alle spesialitetskomiteene samt andre råd og utvalg i forbindelse med legers videre- og etterutdanning.

Spesifikasjon av Andre driftskostnader på hovedposter følger av tabellen nedenfor:

Revisjonstjenester inngår i denne posten med kr. 409.352. Av dette beløpet vedrører kr. 272.952 revisjon og kr. 136.400 annen bistand.

Spesifikasjon andre driftskostnader

Vis tabell

Note 10 Verdipapirer

Egenkapitalen i Utdanningsfond I, Utdanningsfond II, Utdanningsfond III, Kvalitetssikringsfond II samt Lånefondet, er delvis plassert i verdipapirfond. Investeringene er foretatt i norske aksje- og obligasjonsfond med lav relativ risiko. Verdipapirene er regnskapsført til markedsverdi pr. 31.12.2002.

Negativ utvikling i aksjemarkedene i 2002 medførte en reduksjon i kursreserven for Legeforeningens beholdning i norske aksjefond på kr. 25,6 mill. Beholdningen i norske obligasjonsfond hadde en økning i kursreser-ven på kr. 1,6 mill. i samme periode. Kostpris og markedsverdier for investeringene følger av tabellene på neste side:

Aksjefond

Vis tabell

Obligasjonsfond

Vis tabell

Note 11 Andre kortsiktige fordringer

Posten omfatter kundefordringer på kr. 3,6 mill. samt forskuddsbetalte kostnader/påløpte inntekter med kr. 7,6 mill.

Note 12 Investeringer i tilknyttede selskaper

Legeforeningen eier 50 % av aksjene i Christiania Torv AS. Selskapets årsunderskudd i 2002 var på kr. 1.137.476, mens den bokførte egenkapitalen i selskapet pr. 31.12.2002 var kr 27.682.954.

Alle aksjene i Kirkeveien 98 AS ble solgt 15. desember 2000. Det ble tilbakeholdt kr. 500.000 til mulig dekning av kostnader i forbindelse med at det skulle foretas et pro & contra-oppgjør pr. 31.12.2000 for Kirkeveien 98 AS og ansvar i forbindelse med oppgjør av driftsregnskapet for Boligsameiet Kirkeveien 98. Endelig avregning ble foretatt i 2002. Avregningen innebar en netto positiv resultateffekt på Legeforeningens regnskap på kr. 906.216.

Ved stiftelsen av OptiPharm AS i 1999, tegnet Legeforeningen seg for 30.000 aksjer med pålydende verdi pr. aksje kr. 1. Aksjene ble kjøpt for kr. 200.000. Selskapet har senere skiftet navn til Norsk Reseptanalyse AS. Selskapet hadde i 2002 et årsunderskudd på kr. 403.456 mens egenkapitalen pr. 31.12.2002 etter dette var negativ med kr. 32.672. Ved utgangen av 2002 eide Legeforeningen 17,7 % av aksjene i selskapet.

Selskap

Vis tabell

Note 13 Utlån

Posten omfatter utlån fra Den norske lægeforenings lånefond til etablering / reetablering av privat legepraksis (Lånefondet).

Avsetningen til tap omfatter alle lån som var til behandling i inkassobyrå per 31.12.2002. Renten på lån i Lånefondet var i 2002 bestemt som 1,0 %-poeng under den til enhver tid gjeldende rente på førsteprioritets pantelån. Fra og med 2003 er utlånsrenten fastsatt til 0,5 %-poeng over fastsatt normalrentesats for rimelige lån i arbeids-forhold. Renten er for tiden 7,0 %.

Som sikkerhet for lån inntil kr. 400.000 kan låntaker velge mellom gjeldsfor-sikring, panteobligasjon eller kausjonerklæring. For lån over kr. 400.000 kreves pantsikkerhet eller kausjon-serklæring.

Løpetiden på lån i Lånefondet er inntil 10 år. Ved utgangen av 2002 var gjennomsnittlig gjenstående løpetid på utlånsporteføljen ca. 5,8 år.

I henhold til aksjonæravtale mellom Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) og Den norske lægeforening har Christiania Torv AS i 1996 tatt opp et pantelån i Lånefondet på 70 mill. kroner – avdragsfritt i 10 år. I 2002 ble lånet forrentet med 4,5 %.

Note 14 Bankinnskudd

Av innestående på bankkonto er kr. 3.241.865 bundet i skyldig skattetrekk.

Note 15 Påløpte kostnader

Påløpte kostnader utgjør kr. 13.994.934 pr. 31.12.2002. Vesentligste poster er følgende:

  • Avsatt sluttoppgjør generalsekretær Legeforeningen ca. 3,2 mill.

  • Refusjoner UF II og III (utbetalt i 2003 vedrører 2002) ca. 6,7 mill.

  • Refusjoner Tilskuddsordning 2002, utbetalt i 2003 ca. 1,0 mill.

  • Avsatt tilskudd Utdanningsfond I pr. 31.12.02 ca. 2,3 mill.

Forskjellen mellom avsatt beløp knyttet til sluttoppgjør generalsekretær og de beløp som er omtalt under Note 5 skyldes arbeidsgiveravgift.

Note 16 Egenkapital

Opptjent egenkapital er delt inn i bunden og fri. Årets overskudd på 22.842.716 foreslås fordelt i henhold til nedenstående tabell:

Samlet opptjent egenkapital for Legeforeningen utgjør etter dette kr. 876 346 708. Total egenkapital inkludert innskutt kapital, utgjør kr. 926.848.708. Som det fremgår av balansen, utgjør den frie egenkapitalen i foreningen likevel kun kr. 11,5 mill. Resterende egenkapital er bundet og i hovedsak regulert av vedtekter og retningslinjer knyttet til det enkelte fond. Bruk av denne kapitalen er øremerket de formål som fremgår av fondenes vedtekter.

Forsikringsfondet ble etablert i 1998 for å forberede en eventuell omlegging av Legeforeningens kollektive avtale om ansvarsforsikring for medlemmene. Oppbygging av dette fondet var ment å gi foreningen større fleksibilitet, blant annet ved at fondet kunne virke som en buffer mot fremtidige større premieøkninger. Forsikringsfondet er bygd opp ved at premien fra medlemmene i de tre årene 1997 – 2000 ble beholdt uendret på kr. 385. Til forsikringsselskapet ble betalt kr. 255, videre ble kr. 30 inntektsført i foreningen som kompensasjon for innkrevingen av premie og de resterende kr. 100 avsatt til forsikringsfondet. Det er ikke innkrevd midler til forsikringsfondet i 2002.

Bruk av avsetningen til utredningsformål i 2002 vedrører etter konkrete vedtak, bevilgninger til blant annet prosjektene ’Organisasjonsutvalg 2002’, ’Vitalisering Nordland legeforening’, ’IT i helsevesenet’, ’Gen- og bioteknologiutvalget’ samt ’Ledelse og organisasjon i sykehus’

Tilskuddsordningen for primærleger står med en underbalanse på kr. 772.774 etter at det i både 2001 og 2002 har blitt refundert utgifter utover det tilskudd som er mottatt fra Sosial- og helsedirektoratet. Tilskuddsordningen for støtte til kursdeltakelse vil ikke bli videreført i 2003 mens det er søkt departementet om midler til videreføring av tilskuddene til veiledningsgrupper for allmennmedisin og samfunnsmedisin i de tre nordnorske fylkene foruten Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Legeforeningen har søkt Sosial- og helsedirektoratet om inndekking av akkumulert underskudd i ordningen.

Egenkapital

Vis tabell