logo

Avansert søk
Brev til redaktøren

Feil fremstilling av kunnskapsstatus

J Ø Halvorsen 

I Tidsskriftet nr. 4/2013 fremhever Vaaler & Fasmer at praksis ved forskrivning av antidepressiver bør endres ut fra ny kunnskap om effekt og potensielle bivirkninger (1). Allikevel unnlater de å presentere forskning som nyanserer budskapet deres.

Metaanalysen til Kirsch og medarbeidere (2) har vært gjenstand for betydelig kritikk, både metodisk (3, 4) og fortolkningsmessig (5). Kirsch og medarbeidere (2) fant en statistisk signifikant forskjell mellom antidepressiver og placebo (d = 0,32), men tolket denne forskjellen til ikke å være klinisk signifikant ut fra en vilkårlig satt grenseverdi for klinisk signifikans (d = 0,50). Turner og medarbeidere (6) fant i sin metaanalyse en nesten identisk effektstørrelse mellom medikament og placebo (g = 0,31), men har en helt annen tolking av om antidepressiver har klinisk signifikant effekt (5). Vaaler & Fasmer har heller ikke referert en nylig publisert metaanalyse om effekten av antidepressiver der man finner at depresjonens alvorlighetsgrad ikke modererer behandlingseffekten av antidepressiver (7).

I dagspressen fremhever Vaaler & Fasmer psykologisk behandling som et alternativ til antidepressiver. Hvis vi skal tilstrebe kunnskapsbasert praksis, bør vi imidlertid stille samme krav til psykologisk behandling som til medikamentell behandling. Effekten av psykologisk og medikamentell behandling av depresjon er tilnærmet identisk (8). I en helt fersk metaanalyse av studier der man sammenlikner psykologisk behandling med pilleplacebo finner man tilnærmet den samme effektstørrelsen (g = 0,25) som i studier der man sammenlikner antidepressiver med placebo (9). Videre er effekten av psykologisk behandling for depresjon også sannsynligvis også overestimert grunnet både publikasjonsskjevhet og metodisk dårlig behandlingsforskning (8). Estimater av den faktiske effekten av psykologisk behandling er trolig forbundet med vel så mye usikkerhet som effekten av antidepressiver (5).

Den antatte effekten av både medikamentell og psykologisk behandling for depresjon er sannsynligvis overestimert. Det er et stort forbedringspotensial på begge områder.

Litteratur

1.

Vaaler AE, Fasmer OB. Antidepressive legemidler – klinisk praksis må endres. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 428 – 30. [PubMed]

2.

Kirsch I, Deacon BJ, Huedo-Medina TB et al. Initial severity and antidepressant benefits: a meta-analysis of data submitted to the Food and Drug Administration. PLoS Med 2008; 5: e45. [PubMed] [CrossRef]

3.

Horder J, Matthews P, Waldmann R. Placebo, prozac and PLoS: significant lessons for psychopharmacology. J Psychopharmacol 2011; 25: 1277 – 88. [PubMed] [CrossRef]

4.

Fountoulakis KN, Möller H-J. Efficacy of antidepressants: a re-analysis and re-interpretation of the Kirsch data. Int J Neuropsychopharmacol 2011; 14: 405 – 12. [PubMed] [CrossRef]

5.

Turner EH, Rosenthal R. Efficacy of antidepressants. BMJ 2008; 336: 516 – 7. [PubMed] [CrossRef]

6.

Turner EH, Matthews AM, Linardatos E et al. Selective publication of antidepressant trials and its influence on apparent efficacy. N Engl J Med 2008; 358: 252 – 60. [PubMed] [CrossRef]

7.

Gibbons RD, Hur K, Brown CH et al. Benefits from antidepressants: synthesis of 6-week patient-level outcomes from double-blind placebo-controlled randomized trials of fluoxetine and venlafaxine. Arch Gen Psychiatry 2012; 69: 572 – 9. [PubMed] [CrossRef]

8.

Cuijpers P, Andersson G, Donker T et al. Psychological treatment of depression: results of a series of meta-analyses. Nord J Psychiatry 2011; 65: 354 – 64. [PubMed] [CrossRef]

9.

Cuijpers P, Turner EH, Mohr DC et al. Comparison of psychotherapies for adult depression to pill placebo control groups: a meta-analysis. Psychol Med 2013; akseptert for publisering.

Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 21.2. 2013. http://tidsskriftet.no/article/2975531/