logo

Avansert søk
Brev til redaktøren

Sunn skepsis – og rent sludder

S Eilert Paulsen 

Vaaler & Fasmer reiser i en kronikk i Tidsskriftet nr. 4/2013 tvil om verdien av moderne antidepressiver (1). En fornuftig skepsis er enhver leges fulle rett, men noen av påstandene er så feilaktige at de ikke kan bli stående uimotsagt.

Lundbeck utvikler legemidler for behandling av sykdommer i sentralnervesystemet og har solid kompetanse og erfaring med å utvikle behandlingsalternativer innenfor psykiatrien. Moderne antidepressiver er et medisinsk gjennombrudd og viktig for svært mange pasienter, og de brukes i dag av 150 000 – 200 000 mennesker i Norge (2).

Vaaler & Fasmer hevder at legemiddelindustrien skjuler bivirkninger. Det er en alvorlig og usann anklage. Alle studier, positive som negative, blir sendt Legemiddelverket ved godkjenning av et legemiddel. Anerkjente tidsskrifter velger oftere å publisere studier med positive konklusjoner enn studier med negative (3), men det blir jo en helt annen sak.

Videre påstås det at det er et overforbruk av antidepressiver og at en viktig grunn til dette er «en til dels ukritisk markedsføring fra legemiddelindustrien». De siste 5 – 7 årene har store produkter gått av patent, med dertil avsluttet markedsføringsaktivitet. Samtidig har antallet brukere av antidepressiver økt moderat (2). Dette er et signal om at økende bruk ikke skyldes markedsføring, men mest sannsynlig at behandlere og pasienter ser verdien av denne behandlingen – basert på erfaring (4).

Det finnes sikkert eksempler på pasienter som ikke burde få medikamentell behandling. Samtidig finnes det også mange som ikke får relevant terapi. Der Vaaler & Fasmer ser symptomer på overbehandling, er det like lett å argumentere for at underbehandling av depresjon er et like alvorlig problem.

Det alvorligste punktet i kritikken handler om antidepressiver og selvmordsforsøk. Det finnes studier som melder om økt selvmordsrisiko (5), og det finnes studier som demonstrerer det motsatte (6). Det er viktig og prisverdig at leger som Vaaler & Fasmer er våkne og bekymret for dette, da depresjon er en sykdom med selvmordsrisiko. Vi understreker behovet for å følge opp pasienten også etter at legemiddel er gitt.

Jeg anbefaler Vaaler & Fasmer å lese Lærebok i psykiatri (7). Jeg vil tro forfatterne ikke deler alle deres oppfatninger.

Litteratur

1.

Vaaler AE, Fasmer OB. Antidepressive legemidler – klinisk praksis må endres. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 428 – 30. [PubMed]

2.

Legemiddelforbruket i Norge. www.legemiddelforbruk.no/ (21.2.2013).

3.

Turner EH, Matthews AM, Linardatos E et al. Selective publication of antidepressant trials and its influence on apparent efficacy. N Engl J Med 2008; 358: 252 – 60. [PubMed] [CrossRef]

4.

Juul BB. – Han lever i en annen verden. www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7138311.ece (21.2.2013).

5.

Simon GE, Savarino J. Suicide attempts among patients starting depression treatment with medications or psychotherapy. Am J Psychiatry 2007; 164: 1029 – 34. [PubMed] [CrossRef]

6.

Angst J, Hengartner MP, Gamma A et al. Mortality of 403 patients with mood disorders 48 to 52 years after their psychiatric hospitalisation. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci 2012. E-publisert 4.11. [PubMed] [CrossRef]

7.

Malt UF, Andreassen OA, Melle I et al, red. Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012.

Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 21.2. 2013. http://tidsskriftet.no/article/2975531/