logo

Avansert søk
Brev til redaktøren

Fett og kostråd

T O Kjellevand 

I Tidsskriftet nr. 2/2013 mener Tor Ole Klemsdal nå (i motsetning til tidligere) at et kosthold fattig på karbohydrater kan være like godt som et kosthold fattig på fett (1). Effekten av å spise mindre fett, og da særlig mettet fett, synes noe overvurdert. I tillegg har man nå forstått at trening nesten ikke har effekt på vekten (1).

Flere av Klemsdals påstander kan imidlertid ikke bli stående ukommentert. For det første hevder han at insidensen av hjertesykdom har gått ned grunnet nedgang i kolesterolnivå, avtakende røyketendens og lavere blodtrykk. Det er riktig at insidensen av koronar hjertesykdom har gått ned i den vestlige verden. Men nedgangen begynte lenge før statinene var kommet i vanlig bruk, viktigst var nedgangen i antall dagligrøykere.

De som blir innlagt i amerikanske sykehus med akutt hjerteinfarkt har lavere kolesterolnivå enn gjennomsnittet i USA (2), noe som ikke rimer med at redusert kolesterolnivå skulle være årsaken til nedgangen i antallet hjerte- og karsykdommer. I en artikkel fra den norske HUNT2-studien (3) ble det satt spørsmålstegn ved om totalkolesterolnivået var en risikofaktor for hjertesykdom, men disse studiene får ingen publisitet. Det er legemiddelfabrikantene som setter dagsordenen.

En organismes energitap er avhengig av hvilke typer næringsstoffer den inntar. En diett fattig på karbohydrater vil gi større vekttap enn en diett fattig på fett (4). Klemsdal hevder at ingen studier har vist bedre effekt av karbohydratfattig kost etter seks måneder. Det foreligger imidlertid en studie som har vist større vektnedgang med karbohydratfattig kost sammenliknet med lavfettkost etter to år (5). I en annen studie fant man større vektreduksjon samt reduksjon i triglyseridnivå og økning av HDL-kolesterolnivå, men ingen forskjell i LDL-kolesterolnivå i de to gruppene (6).

Etter min mening virker ikke helsemyndighetenes kostholdsråd. Vi spiser mindre fett nå enn noen gang før, samtidig blir vi fetere og fetere. Forhåpentligvis får vi snart helsemyndighetene med på å lage råd som kan få bukt med overvektsepidemien.

Litteratur

1.

Klemsdal TO. Kosthold, kolesterol og karbohydrater. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 184 – 6. [PubMed]

2.

Sachdeva A, Cannon CP, Deedwania PC et al. Lipid levels in patients hospitalized with coronary artery disease: an analysis of 136,905 hospitalizations in Get With The Guidelines. Am Heart J 2009; 157: 111 – 7, e2. [PubMed] [CrossRef]

3.

Petursson H, Sigurdsson JA, Bengtsson C et al. Is the use of cholesterol in mortality risk algorithms in clinical guidelines valid? Ten years prospective data from the Norwegian HUNT 2 study. J Eval Clin Pract 2012; 18: 159 – 68. [PubMed] [CrossRef]

4.

Greene P, Willett P, Devecis J et al. Pilot 12-week feeding weight loss comparison: low-fat vs. low-carbohydrate (ketogenic) diets. Obes Res 2003; 11: A23.

5.

Shai I, Schwarzfuchs D, Henkin Y et al. Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med 2008; 359: 229 – 41. [PubMed] [CrossRef]

6.

Yancy WS jr., Olsen MK, Guyton JR et al. A low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low-fat diet to treat obesity and hyperlipidemia: a randomized, controlled trial. Ann Intern Med 2004; 140: 769 – 77. [PubMed]

Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 31.1. 2013 http://tidsskriftet.no/article/2962158/