logo

Avansert søk
Nyheter

Abort og innsetting av spiral

G Jacobsen 

Spiral bør settes inn i direkte tilslutning til spontanabort eller provosert abort, ifølge en amerikansk studie.

Det har vært uklart hva som er beste tidspunkt for innsetting av spiral etter spontanabort eller provosert abort. I en randomisert multisenterstudie fra USA er effekten av innsetting i direkte tilslutning til inngrepet eller etter 2 – 6 uker sammenliknet (1). Seks måneder etter inngrepet var utstøtningsraten høyere i den første gruppen, men forskjellen mellom gruppene var mindre enn det som på forhånd var ansett som klinisk signifikant. Komplikasjoner forekom like hyppig i begge gruppene.

– Innsetting av spiral etter abortinngrep ble første gang omtalt i Tidsskriftet for over 30 år siden (2). Allerede da var dette etablert praksis mange steder i Norge. Særlig var det vanlig i Sverige. De første rapportene kom i 1960-årene, og de fleste var observasjonell oppfølging av kliniske materialer uten kontrollgruppe, sier overlege Bjørn Backe ved Kvinneklinikken, St. Olavs hospital.

– Dette er en stor kontrollert, randomisert studie. Hovedfunnet var at utstøtningsraten var litt høyere ved innsetting i tilslutning til abortinngrepet, men dette har vært godt kjent fra før. I Norge utføres nå de fleste provoserte aborter medisinsk. Revisjon av uterus etter spontanabort er også blitt langt sjeldnere etter moderne behandling med Cytotec og vurdering av innholdet i uterus med ultralyd. Innsetting av spiral ved abortinngrep og ved revisjon etter spontanabort er blitt mindre aktuelt her i landet. Det er likevel greit å få kjennskap til funnet, slik at tilbudet kan gis på rett tidspunkt til de få pasientene det er aktuelt for, sier Backe.

Litteratur

1.

Bednarek PH, Creinin MD, Reeves MF et al. Immediate versus delayed IUD insertion after uterine aspiration. N Engl J Med 2011; 364: 2208 – 17.

2.

Backe B, Holmberg G. Spiralinnsetting ved abortinngrep. Per- og tidlige postoperative komplikasjoner samt resultat av en spørreskjemaundersøkelse. Tidsskr Nor Lægeforen 1980; 100: 1480 – 2.