logo

Avansert søk
Brev til redaktøren

Screening for kolorektal kreft – endelig en debattant!

G Hoff M Bretthauer 

Vi har lenge prøvd å erte på oss folk til debatt om screening for kolorektal cancer. Vi er glad for at Eivind Meland i Tidsskriftet nr. 16/10 har tatt opp hansken (1). Han påpeker at angst og sykeliggjøring kan være et problem ved screening. En av oss (GH) blir kalt «ivrig forkjemper for tarmkreftscreening» med henvisning til et innlegg med en overskrift som bevisst inviterer til motforestillinger. Men hvis man leser hele innlegget, fremgår det at et slikt screeningprogram må tillegges ansvar for utprøvninger, bl.a. av ønskede og uønskede effekter av screening (2). Vi ønsker ikke å ha noen part i et screeningprogram som ikke får et klart mandat til å gjøre noe med kunnskapsmangelen. Innlegget er en erkjennelse av at toget kanskje er gått med tanke på å kunne bidra med ytterligere forskningsbasert kunnskap før man starter screeningprogrammer. Når mange land som vi sammenlikner oss med, har hoppet på kolorektal screening, får vi heller få et program i Norge med mandat for utprøvende virksomhet.

I de norske screeningstudiene av sigmoidoskopiscreening har vi hatt fokus på mulige uheldige virkninger av screening. En av studiene om angst og depresjon etter sigmoidoskopiscreening viste, populært sagt, at «lykken er å bli skopert» og at denne «stemningshevende» effekten holdt seg lenge (3). Dette førte til at vi ble skeptisk til hva screening kunne gjøre med livsstil. Vi fant, som fryktet, at de som ble screenet uten funn av polypper eller kreft i tarmen, ble mindre motivert for røykekutt og gikk opp i vekt (4). Denne uheldige virkningen av screening ble senere bekreftet i en mer omfattende undersøkelse (5). Jo mer man screener folk, jo mindre egetansvar synes de å ta for egen helse. Pedagogisk innsats parallelt med screeningen vil muligens rette opp en svekket egeninnsats, men dette må også bli gjenstand for forskning. I motsetning til ved undersøkelse for okklut blod i avføringen er falskt positive tester ved endoskopiscreening ikke noe problem. Legen og pasienten ser der og da om det er en lesjon eller ikke.

Vi mener fortsatt at det er bedre å få screening inn i kontrollerte, evaluerbare former nå – før det er for sent og før vi får amerikanske tilstander med egne screeningklinikker uten kvalitetskontroll.

Litteratur

1.

Meland E. Screening og kolorektal kreft. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1876-7.

2.

Hoff G. Screening for kolorektalcancer haster. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 925.

3.

Thiis-Evensen E, Wilhelmsen I, Hoff GS et al. The psychologic effect of attending a screening program for colorectal polyps. Scand J Gastroenterol 1999; 34: 103 – 9.

4.

Hoff G, Thiis-Evensen E, Grotmol T et al. Do undesirable effects of screening affect all-cause mortality in flexible sigmoidoscopy programmes? Experience from the Telemark Polyp Study 1983 – 1996. Eur J Cancer Prev 2001; 10: 131 – 7.

5.

Larsen IK, Grotmol T, Almendingen K et al. Impact of colorectal cancer screening on future lifestyle choices: a three-year randomized controlled trial. Clin Gastroenterol Hepatol 2007; 5: 477 – 83.