logo

Avansert søk
Brev til redaktøren

Vanlige misforståelser om mødredødelighet

B Austveg 

K. Brodwalls artikkel om mødredødelighet i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2010 (1) inneholder noen misforståelser som er såpass vanlige at de bør korrigeres. Han definerer mødredødelighet som død under svangerskap, fødsel eller innen 42 dager etter fødselen. Dette er samsvarende med den definisjonen som finnes i artikkelen han bruker som referanse (2). Men begge utelater en viktig årsak til det som kalles mødredødelighet, nemlig dødsfall knyttet til abort. Det som kalles mødredødelighet er egentlig graviditetsrelatert dødelighet (3). Globalt regner man at 13 % av mødredødeligheten skyldes farlige aborter. Denne prosentdelen er høyere i enkelte land (4).

En av grunnene til den vanlige misforståelsen om at det kun dreier seg om fødsler, skyldes selve målingen av mødredødelighet. Mødredødelighetsratio er en brøk. Telleren er antall døde i løpet av graviditeten eller innen 42 dager etter avsluttet graviditet, der årsaken er graviditet, fødsel eller abort, eller håndteringen av disse. Nevneren er antall levendefødte. Det hadde vært mer rasjonelt at nevneren var antall graviditeter. Da hadde vi fått et sannere mål for risiko ved hvert svangerskap. Men ikke engang land med utmerket statistikk har tall for antall graviditeter. Derfor benyttes antall levendefødte barn som proksy indikator for antall graviditeter. Sammen med selve uttrykket «mødre»dødelighet er nok dette medvirkende til oppfatningen om at det utelukkende er dødsfall i forbindelse med fødsler det dreier seg om.

Landene med høy mødredødelighet har også gjerne dårlig statistikk. Det betyr at det er store konfidensintervaller i estimatene for mødredødelighet. Selv i Norge har vi usikre tall. I artikkelen som Brodwall refererer til, er det angitt en mødredødelighetsratio i landet vårt på sju per 100 000 levendefødte i 1980 – 2000, men åtte i 2008. Likevel er 95 % konfidensintervall for begge angivelsene 5 – 10 per 100 000. Det er derfor ikke snakk om noen målbar endring.

Brodwall skriver at estimatene viser at 342 900 mødre døde i 2008. Men siden det dreier seg om alle graviditetsrelaterte tilstander, er det mange av dem som dør en «mødredød» som ikke er mødre. Disse dør etter farlige aborter eller dør uforløste, og da dør fosteret med dem. Årsaken til mødredødsfallene er heller ikke det å være mor, men at svangerskap, fødsler og aborter forsømmes. Det er en viktig distinksjon i arbeidet med å nå FNs tusenårsmål nummer 5 om bedring av mødrehelse.

Litteratur

1.

Brodwall K. Fremdeles høy mødredødelighet. Tidsskr Nor legeforen 2010; 130: 1320.

2.

Hogan MC, Fireman KJ, Naghavi M et al. Maternal mortality for 181 countries, 1980 – 2008: a systematic analysis of progress towards Millennium Development Goal 5. Lancet 2010; 375: 609 – 23.

3.

WHO. Maternal mortality ratio (per 100 000 live births). www.who.int/healthinfo/statistics/indmaternalmortality/en/index.html (2.7.2010).

4.

WHO. Maternal mortality. www.who.int/making_pregnancy_safer/topics/maternal_mortality/en/index.html (2.7.2010).